Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Spørsmålet er igjen blitt aktuelt: Bør sosionomer og barnevernspedagoger ha autorisasjon?

Nei, mener alle – unntatt én – i ekspertutvalget som har sett på rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet.

Den ene i utvalget som vil ha autorisasjon, er leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO).

Nå snur Helsetilsynet

Spol 15 år tilbake.

Helsetilsynet skriver brev til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsetilsynet hadde vurdert om det var hensiktsmessig å få til en autorisasjonsordning for sosialpersonell, det vil si sosionomer og barnevernspedagoger.

Konklusjonen var klar:

«Vi vil med dette be om at det tas de nødvendige skritt for å etablere en autorisasjonsordning for disse gruppene», skrev Helsetilsynet den gangen.

Det var i 2008.

Fontene har spurt Statens helsetilsyn om de har samme syn på dette i dag.

– Nei, det har vi ikke, svarer Heidi Merete Rudi, konstituert direktør i Helsetilsynet.

TIDLIGERE SJEF I BUFETAT STØTTER AUTORISASJON: – Har de så tungt for å lære i barnevernet?

Helsetilsynets syn: Viktig for FO

Autorisasjon er en viktig sak for Fellesorganisasjonen. De har jobbet for autorisasjon av barnevernspedagoger og sosionomer i 60 år, skriver forbundet på sine egne nettsider. FO har brukt Helsetilsynets støtte i 2008 som del av organisasjonens egen argumentasjon.

En seniorrådgiver i Statens helsetilsyn blir sitert av Fellesorganisasjonen på nettsidene. Der sier rådgiveren at maktubalansen mellom pasienter, brukere og de ansatte i tjenestene gjør at det trengs sikringsbestemmelser.

– Når det offentlige har gitt noen tillit, gjennom autorisasjon, kan de også ta den tilbake, sa seniorrådgiveren i Helsetilsynet til FOs nettsted.

Det var i 2022.

Helt nye toner

Når Fontene nå spør om autorisasjon for sosionomer og barnevernsansatte, er det helt andre toner fra Helsetilsynet.

Så hvorfor har Helsetilsynet snudd?

– Jeg vil først si at vi er veldig opptatt av at sosionomer og barnevernspedagoger skal ha god kompetanse. Det som gjør at vi nå har endret syn, er ikke fordi vi ikke ser at en autorisasjonsordning kunne hatt noe for seg. Men det er rett og slett med den erfaringen vi nå har, så tenker vi at det ikke er det viktigste tiltaket for å sikre kvaliteten i de tjenestene, svarer tilsynsdirektør Heidi Merete Rudi.

– Hvilken erfaring sikter du til her?

– Det å håndtere en autorisasjonsordning har mange konsekvenser. Det er veldig mye byråkrati rundt det. Det er vel og bra, hvis det kaster nok av seg. Men det er vi i tvil om. Hvis vi skal bidra til at tjenestene blir bedre, tryggere og sikrere, så er det på systemnivå vi er nødt til å jobbe.

Når ting går galt, påpeker Rudi, er det veldig sjelden at det koker ned til at det er ett menneske som har gjort noe galt.

– Å innføre autorisasjonsordninger har en tendens til å forskyve fokus på hvem som har ansvar, bort fra de systemansvarlige lederne til enkeltutøveren og enkeltindividet.

– Men autorisasjonsordningen som finnes i dag, er på individnivå for 33 yrkesgrupper. Det høres ut som om du argumenterer prinsipielt, og dermed imot nåværende ordning også?

– Vi bygger på erfaringer med den ordningen vi har. Vi har lang erfaring med å ha tilsynsansvar ut fra det regelverket.

Rudi understreker at hun ikke tar til orde for å avskaffe nåværende ordning.

– Men det er viktig når man skal sette i gang noe nytt at vi bygger på de erfaringene vi har, og vurderer om det er kost/nytte-messig riktig.

– Ikke naturlig

I 2008 var det helseminister Bjarne Håkon Hanssen som fikk brevet fra Helsetilsynet med ønske om autorisasjon. Hansen oppfylte ikke Helsetilsynets ønsker om å ta «de nødvendige skritt for å etablere en autorisasjonsordning» for sosionomer og barnevernspedagoger.

Heller ikke i dag går Helse- og omsorgsdepartementet inn for en autorisasjonsordning.

– Vi mener ikke at autorisasjon etter helsepersonelloven, som vi forvalter, er naturlig, skriver statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i en epost til Fontene.

Hun forklarer at det rett og slett handler om at flertallet av sosionomer og barnevernspedagoger jobber i deler av hjelpeapparatet som er regulert av annet regelverk.

En eventuell utredning av om barnevernspedagoger og sosionomer skal ha en autorisasjonsordning må i så fall gjøres av Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, skriver statssekretæren.

Ingen planer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er rett adressat for dette spørsmålet, bekrefter statssekretær Tomas Norvoll (Ap) til Fontene.

– Dersom det skulle være aktuelt, er det åpenbart at det vil ligge i dette departementet. Da er det en ordning innenfor sosiallovgivningen som vil være mest aktuell.

Men:

– Det foreligger ingen planer om å innføre en slik autorisasjonsordning, sier Norvoll.

Partier for

Fontene har spurt partiene på Stortinget om de ønsker en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger.

Ja, svarer Høyre, Frp, Sp, MDG, SV og Rødt tydelig.

Venstre har ikke tatt stilling til det i denne perioden.

KrF og Pasientfokus har ikke svart.

Arbeiderpartiet svarer vagt:

– Autorisasjon kan løse noen utfordringer men det løser ikke alle, skriver Tuva Moflag i en epost via kommunikasjonsavdelingen.

Kan ha negative effekter

Fontene har spurt direktør Heidi Merete Rudi om Skivenesutvalgets ferske rapport har hatt betydning for hva Helsetilsynet nå mener.

– Nei. Vi er jo kjent med rapporten, men dette er våre vurderinger basert på våre egne tilsynserfaringer og utvikling av tilsynet over tid.

Helsetilsynets nye syn ser ut til å ha støtte i det som finnes av forskning på feltet.

Hege Stein Helland er postdoktor ved Universitetet i Bergen.

Melanie Burford

Men det finnes lite empirisk forskning på «effekten» av autorisasjon på kvaliteten på arbeidet som blir gjort, ifølge postdoktor Hege Stein Helland ved Universitetet i Bergen.

Det er ikke så mye på feltet, særlig ikke når det kommer spesifikt til barnevern, ifølge Helland.

Barneutvalgets rapport viser blant annet til en litteraturgjennomgang av Sabine Wollscheid og Trude Røsdal. De finner ingen studier, verken nasjonalt eller internasjonalt, som støtter en sammenheng mellom autorisasjon og betydning for kvalitet i yrkesutøvelse på det sosialfaglige området.

– Selv om det intuitivt kan framstå som en god garanti og mekanisme for å luke ut uegnede ansatte, og kan ha positive implikasjoner, viser også det lille som finnes av forskning at det kan ha negative effekter på arbeidet som utføres og på arbeidsstokken generelt, sier Helland.

Mediesaker og «skyldkultur»

Hun understreker at barnevernsfeltet er særlig komplekst, utfordrende og ofte preget av sterke følelser. Man kan fort ende opp med en endeløs rekke av klager, fordi mange vil kunne føle seg urettferdig

eller dårlig behandlet.

Dersom reguleringssystemet framstår som særskilt orientert mot straff, kan dette lede til at det blir utviklet kulturer som er mer opptatt av å unngå risiko og straff, enn å jobbe med omsorg, personlige relasjoner og utvikling av egen beslutningspraksis, påpeker Helland.

Hun viser til studier av Eileen Munro, Noel Howard og Denise Lyons, Carmel Halton og Pamela Trevithick.

Det finnes noe forskning som indikerer at medienes skildringer av autorisasjonssaker kan føre til nettopp en praksis som i større grad blir innrettet mot å unngå risiko.

Forskere omtaler det som å utvikle en «skyldkultur» der feil og mangler tilegnes individet heller enn organisasjonen og systemet, og at den profesjonelle kreativiteten eller autonomien reduseres.

Helland trekker fram studier av Gerry McGivern og Michael Fischer, og Lel Meyelal.

– Risikounnvikelse kan føre til manglende tiltak og at man blir mer «hands-off» på problemet i frykt for represalier. Dette er generelt mindre i tråd med ideen om «hjelpebarnevernet», sier Helland.

Marit Skivenes (til venstre på første rad) har sammen med et ekspertutvalg sett på rettssikkerhet for barn og foreldre i barnevernet. Utvalget leverte sin rapport mandag 20. mars. Flertallet ønsker ikke autorisasjon for sosionomer og barnevernspedagoger. Leder Mimmi Kvisvik (rett bak Skivenes) i Fellesorganisasjonen var eneste utvalgsmedlem som vil ha autorisasjon.

Hanna Skotheim