Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Han er jurist, tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten).

Geir Kjell Andersland stikker hodet fram i offentligheten igjen, vel vitende om at han provoserer.

– Jeg medgir at det er vanskelig å dokumentere dårlige holdninger i barnevernet. Og det å stille spørsmål ved holdninger er jo problematisk, nesten injurierende.

Det er den ferske rapporten fra det såkalte barnevernsutvalget som nå har fått 74-åringen til å reagere. Utvalget med Marit Skivenes i spissen har 118 forslag til bedre rettssikkerhet i barnevernet.

– Samme feil, igjen og igjen

Rapport etter rapport konkluderer med de samme feilene, påpeker Andersland, og viser til tidligere rapporter fra Fylkesmannen, Barneombudet, Riksrevisjonen og Helsetilsynet.

Her får han støtte også fra barnevernsutvalgets rapport: Tilsyn med barnevernstjenestene avdekker de samme feilene år etter år. Det viser, ifølge Marit Skivenes, at barnevernet ikke lærer av sine feil.

Det er ifølge Andersland to hovedfeil som går igjen i barnevernet:

• Barns rett til medvirkning, svikter gjennomgående.

• Dokumentasjon av faglige vurderinger, svikter gjennomgående.

Anderslands forbauselse er stor, forteller han til Fontene.

– Hvorfor lærer ikke barnevernet om dette? Hvorfor blir det ikke forandret? Hvorfor blir disse feilene gjentatt, gjentatt og gjentatt?

Andersland spissformulerer seg med et spørsmål han selv innser kan være flåsete:

– Har de så tungt for å lære i barnevernet?

LES OGSÅ: Vil endre norsk barnevern, får kraftig motbør

Årsverk: 80 prosent økning

Andersland kjenner ikke til om det finnes forskning på barnevernsansattes holdninger.

– Det er ikke noe man tar i. Og det er ikke enkelt å gjøre forskning på det.

Hvis alt er kapasitetsmangel, kan man bare ansette flere folk, påpeker Andersland.

– Men det er jo ikke kapasitetsmangel.

Han viser til at antall årsverk i det kommunale barnevernet økte med over 80 prosent i perioden 2010 til 2021, ifølge barnevernsutvalgets rapport. I 2021 var det 6 430 årsverk i barnevernstjenestene, fordelt på 7 200 ansatte.

Stillingsveksten skjedde parallelt med at antall saker i barnevernstjenesten holdt seg relativt stabilt, noe som ifølge utvalget har ført til bedre kapasitet i tjenestene.

Ole Henrik Kråkenes vil ha bedre strukturer for veiledning og opplæring av ansatte i barnevernet.

Hanna Skotheim

Ole Henrik Kråkenes i FO-ledelsen påpeker at barnevernet har fått nye oppgaver de siste årene, og at det er kommet flere lovkrav og føringer som har endret arbeidshverdagen til de ansatte.

– Men det er ikke slik at flere ansatte alene er tilstrekkelig. Det er også behov for en satsing på ledelse, og bedre strukturer for veiledning og opplæring av ansatte, sier han.

I tillegg mener han at andre instanser må være med å ta ansvar for at færre trenger hjelp fra barnevernet.

Ja til autorisasjon

Det er ifølge Andersland for mange historier som handler om sårbare foreldre i barnevernet som føler seg overkjørt av saksbehandlerne de møter.

– Det finnes selvfølgelig motsatte eksempler også, men det er de negative som preger bildet.

Kompetansesvikt og feil holdninger kunne, i alle fall i noen grad, blitt motvirket ved en autorisasjonsordning, mener den tidligere Bufetat-sjefen.

For å kunne jobbe som helsepersonell i Norge trenger du autorisasjon eller lisens. Nå er det 33 yrkesgrupper som trenger autorisasjon.

Fellesorganisasjonen (FO) ønsker en autorisasjonsordning også for sosionomer og barnevernspedagoger, selv om de ikke er helsepersonell.

Der er Geir Kjell Andersland på linje med FO og med Bente Ohnstad, som har skrevet en juridisk utredning om det for forbundet.

– Jeg har stått på som kritiker av norsk barnevern og har i en del sammenhenger derfor støtt på en del uenigheter nettopp med FO, som representerer de barnevernsansatte.

Men akkurat i denne saken er de helt enige: Autorisasjon kan bidra til å heve statusen på yrket.

– Ikke bytte arbeidsgiver

Autorisasjon må ikke være knyttet kun til barnevernsfeltet, understreker Ole Henrik Kråkenes i FO. Den må ifølge FO være knyttet til grunnutdanningen for barnevernspedagoger og sosionomer.

– For det kan ikke være sånn at hvis man blir vurdert uskikket til å jobbe i barnevernet, så kan man bare bytte arbeidsgiver. Autorisasjon handler om rettssikkerhet og forsvarlighet i alle deler av velferdstjenestene som våre medlemmer jobber i.

Rettssikkerhet: Her vil politikerne teste ut stor endring i barnevernet

Argumentene

Andersland sitter i barnerettsutvalget i ICJ-Norge, det er en nasjonal avdeling av International Commission of Jurists. De ønsker en autorisasjonsordning i barnevernet. I høringssvaret til barnevernsutvalget ledet av Marit Skivenes, polemiserer de mot Skivenesutvalget, forteller Andersland.

Autorisasjon er for det første en legitimasjon for en minstekvalitet, mener han. For det andre fører det til høyere tillit i befolkningen. Og for det tredje er det et ris bak speilet, argumenterer Andersland.

– Men i dag er det få helsepersonell som mister autorisasjonen hvert år. Det gjelder jo så få?

– Jo, men vi vet ikke hvor mange sosionomer det ville vært. Det er ikke et bevis på at autorisasjon er unødvendig, svarer Andersland.

Han mener man kan snu på det:

– Det viser at garantien virker: De holder seg på matta, de lever opp til kravene.

Studier

Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen var eneste medlemmet i barnevernsutvalget som ønsker en ordning med autorisasjon. Resten av utvalget ledet av Marit Skivenes mener det ikke er dokumentert at en autorisasjonsordning vil ha «vesentlige gevinster i form av økt kvalitet, legitimitet eller rettssikkerhet».

– Dette er en påstand uten dokumentasjon, sier Andersland til Fontene, og det har han også skrevet i Klassekampen nylig, sammen med Bente Ohnstad.

Men det finnes dokumentasjon:

Flertallet i Skivenesutvalget trekker fram en britisk artikkel som så på casestudier av godkjenningsordninger for sosialt arbeid i England, New Zealand og USA (staten New York). Der ble det blant annet konkludert med at

«there is only limited empirical evidence as to whether registration does, in fact, lift the professional standing of social workers or protect consumers from substandard practice.»

Barneutvalgets rapport viser også til Sabine Wollscheid og Trude Røsdal.

De gjør en litteraturgjennomgang av forskning på om kompetansehevende tiltak har betydning for kvalitet i yrkesutøvelse på det sosialfaglige området.

Betydningen av autorisasjon ble også vurdert, «men det ble ikke funnet studier, verken nasjonalt eller internasjonalt, som støttet denne sammenhengen», står det i rapporten.

– Virker intuitivt lurt, men …

Leder Marit Skivenes i barnevernsutvalget sier til Fontene at forslaget om en autorisasjonsordning i barnevernet kan intuitivt virke lurt, fordi man tenker at gjennom å ha et «sertifikat» har man «kontroll» på profesjonsutøveren.

– Men så er det ikke slik det fungerer i praksis, som vi ser tydelig på helsepersonellområdet i Norge: Det er forsvinnende få som får reaksjon eller tilbakekalt autorisasjon, sier Skivenes. 

Barns stemme blir ofte ikke hørt i barnevernssaker, til tross for at barns rettigheter er sterke, konkluderte barnevernsutvalget. Her utvalgsleder Marit Skivenes da hun la fram rapporten i mars.

Hanna Skotheim