Øystein Helmikstøl

øystein@lomedia.no

I mars fikk barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) 118 forslag til bedre rettssikkerhet i barnevernet.

Det var statsviter Marit Skivenes som leverte rapporten med forslagene. Skivenes har ledet barnevernsutvalget som har gjennomgått rettssikkerheten i barnevernet.

Hun har påpekt at Norge de senere årene har fått stempel som en «enfant terrible» i europeisk barnevernsrett.

Skivenes har blant annet vist til at i 27 avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i perioden 2015 til januar 2023, er det konstatert krenkelse for hele eller deler av anførte forhold i 14 av sakene.

Avgjørelsene er kritisert for mangler ved beslutningsgrunnlag, avveininger og begrunnelser, og at staten ikke har oppfylt plikten til å arbeide for gjenforening.

Får motbør

Utvalget er særlig bekymret for rettssikkerheten for barn som ikke kan bo hjemme. Et flertall foreslår å opprette en nasjonal barnerepresentantordning (BRO). Ordningen skal først testes ut i noen fylker. BRO-ordningen skal, om den blir vedtatt, erstatte talsperson, tillitsperson og tilsynsperson i fosterhjem. 

Den såkalte BRO-representanten skal ha barnefaglig kompetanse og komme fra en uavhengig ny statlig etat som må opprettes. Personen skal være der fra det foreslås å flytte hjemmefra, gjennom hele saksgangen og etter at barnet har flyttet i fosterhjem eller institusjon, foreslår flertallet i utvalget.

Leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) er imot forslaget. Hun var med i barnevernsutvalget, men tok dissens på dette punktet.

FO har LO i ryggen. Landsorganisasjonen har sendt inn ett av til sammen rundt 100 høringssvar.

«LO mener det er viktigere å skape en god og fleksibel ordning for barna og deres tillitspersoner i alle deler av en barnevernssak, framfor å opprette en egen stilling som skal ha dette som arbeidsoppgave», skriver LO i høringssvaret.

LO hevder dette kan lede til rolleuklarhet og at det kan bidra til at kompetent personell trekkes bort fra førstelinjen. BRO kan bli et nytt byråkratisk mellomledd, frykter LO.

Krast svar

Barnevern i Norge er tjenester som i hovedsak utføres av kommunene. KS er kommunesektorens organisasjon. Alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer i KS.

KS støtter ikke utprøving og etablering av en Barnerepresentantordning, skriver de i sitt svar.

Organisasjonen er enige i mindretallets syn om at barns beste og barns rett til medvirkning først og fremst må ivaretas av barnevernstjenesten.

«Etableringen av en Barnerepresentantordning (BRO) kan ses som en undergraving av barnevernets ansvar for å ivareta barn og unges beste», er det krasse svaret fra områdedirektør Helge Eide og avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen.

KS viser til at det er anslått en portefølje på 47 flyttesaker per år per representant. De påpeker at det er anslått en gjennomsnittlig tidsbruk per flyttesak på én uke. KS er kritiske til beregningen av tidsbruk og viser til store reiseavstander i store deler av landet.

Totalt vil det ifølge barnevernsutvalget være behov for i underkant av 400 årsverk til BRO-representanter. Utvalget antyder en merutgift på 400 millioner kroner årlig.

KS ser heller for seg en styrking av rettighetene til bistand fra advokat.

Bufetat står for den statlige delen av barnevernet.

Regionene i Bufetat har sendt inn felles svar sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Heller ikke fra den kanten kommer det applaus.

«Innføring av BRO vil kreve betydelige ressurser. Vi vurderer at det kan være en bedre ressursbruk å investere i tiltak som kan styrke rekruttering og dempe turnover i barnevernstjenesten, framfor å etablere en ny ordning som vil kunne tiltrekke seg og utfordre kompetanse som det er behov for i barnevernstjenestene», skriver de.

– Rettssikkerheten kan bli dårligere

Landsforeningen for barnevernsbarn var med i barnevernsutvalget, men heller ikke de støtter utvalgets forslag om en barnerepresentasjonsordning. Barnevernsbarns rettssikkerhet kan bli dårligere, mener foreningen.

Foreningen er bekymret for at BRO-forslaget vil kunne overskygge de store utfordringene med kapasitets-, ressurs- og eventuelt ledelsesvansker i dagens barnevern.

«I verste fall kan dette føre til en forverring av allerede eksisterende problemer», skriver leder Cecilia Dinardi og daglig leder Caroline Myklebust.

Støtte fra Barneombudet

Barneombudet er blant dem som støtter at BRO-ordningen bør testes ut i noen kommuner og regioner. 

En BRO-representant vil kun ha barnas interesser i fokus, påpeker barneombud Inga Bejer Engh og seniorrådgiver Mathias Lia Nordmoen.

BRO vil bidra til å redusere antall voksenpersoner som barn under offentlig omsorg må forholde seg til, hevder de.

De vedgår i sitt svar at omfanget av BRO slik det er foreslått er svært omfattende, og at dette kan påvirke for eksempel rekruttering av fagpersoner til barnevernstjenestene. 

«Utfordringene vil imidlertid vise seg i en pilotering av ordningen, som deretter kan justeres», mener de.

Stor utskiftning

Utvalgsleder Marit Skivenes opplyser at hun ikke har rukket å lese alle høringssvarene. Hun påpeker at hovedargumentene mot BRO-forslaget er kjent gjennom mindretallet i utvalget og debatter etter at rapporten kom.

– Mindretallet har vært bekymret for økonomi og at en ny ordning med BRO skal gå ut over ansatte i førstelinjens ansvarsområde, sier Skivenes til Fontene.

Hun understreker at utvalget har dokumentert store utfordringer i barnevernet.

– På tross av lovendringer, piloter og satsinger gjennom mange år, står barnevernet svakt når det gjelder barns rettssikkerhet.

Hun peker på at det har vært en økning av antall ansatte i barnevernet på 80 prosent siden 2010.

– Selv med denne store økningen har det ikke gått så mye bedre. Så utvalgsflertallet er helt tydelig på at noe må gjøres, understreker Skivenes.

Hun mener BRO-ordningen vil ivareta den gruppen barn som er i en sårbar situasjon i dag.

– Det er en enorm ustabilitet rundt disse barna i dag. Det er stor utskiftning av ansatte rundt dem og mange ulike ordninger for å følge opp og høre barn.

Debatt: – Skivenes med skivebom om barnevernet

BRO: Uavhengighet viktig

En uavhengig BRO-representant vil ifølge flertallet i barnevernsutvalget være bedre egnet enn en advokat eller barnevernsarbeider til å ivareta barns rettssikkerhet i de tilfellene der barn ikke kan bo hjemme.

– En advokat har ikke barnefaglig kompetanse og er ikke opplært til å snakke med barn. Og en barnevernsarbeider har en plikt til å dele seg mellom både foreldre og barn. Vi trenger noen som har et uavhengig ansvar for kun barnet, sier Skivenes.

– Hva er forskjellen på en BRO-representant og en talsperson slik det er nå i barnevernet?

– En talsperson kommer inn mye seinere, når en sak går i fylkesnemnda.

Hun opplyser at en talsperson bruker rundt 7 til 10 timer på en sak og snakker med barnet noen få ganger.

– De har også et begrenset mandat og heller ikke et godt kjennskap til saken.

En BRO-representant er tenkt å komme inn tidlig i saken, helt fra for eksempel et akuttvedtak blir gjort.

– Og det er veldig viktig at de er helt uavhengige, de skal ikke være knyttet til barnevernet, nemnd eller domstol, sier Skivenes.

Skivenes: – Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Skivenes vedgår at utvalget ikke har sett på hvordan ordningen kan fungere i alle kommuner. De foreslår at BRO-ordningen blir testet ut.

– Det er klart at det blir praktiske utfordringer knyttet til dette, sier Skivenes.

– Men ordningen vil koste mye penger.

– Ja. Men vi er et utvalg som ble bedt om å se på rettssikkerheten i barnevernet. Det ville vært rart om vi skulle la være å foreslå noe vi mener er helt nødvendig fordi det koster penger.

Utvalgsleder Skivenes viser til at det er gjort mange kalkulasjoner på at det er penger å spare på å investere godt i barn og unge og deres oppvekst.

– BRO kan helt klart bidra til at samfunnet sparer penger. Og så dreier dette seg om å oppfylle rettigheter som barn har, understreker hun.

Rundt 100 aktører og personer har sendt kommentarer til barnevernutvalgets rapport om rettssikkerhet.

Hanna Skotheim