Jan Myhre, initiativtaker Aksjonsgruppa for gjenopptakelseskommisjon av barnevernssaker

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

I et innlegg på blogg.forskning.no kommer professor Marit Skivenes med merkelige påstander og hypoteser. Hadde det vært en annen ville jeg ikke brukt tid på å kommentere, men hun er den som la fram NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid – Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Da forventer man mer grundighet enn det som legges for dagen her.

Skivenes innleder med å påstå: «Det er en markant reduksjon i barnevernets innsats overfor barn og familier i utsatte livssituasjoner i Norge de siste fem år.» Det begrunner hun med at antallet omsorgsovertakelser, hjelpetiltak, adopsjoner og akuttsaker har gått ned. Forskeren dveler visst ikke ett sekund ved at barnevernets innsats ikke er redusert, men at praksisen er endret. Hun stopper heller ikke opp og vurderer om det kan skyldes at barnevernet i tidligere år kan ha tatt feil og nå er på riktig vei med mindre inngripen.

Skivenes fortsetter med å sitere formålsparagrafen fra 1992-loven opprettholdt i ny lov: «Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse, til rett tid» Mener hun virkelig at formålsparagrafen ikke kan oppfylles på andre måter enn ved et høyt antall akuttvedtak, omsorgsovertakelser og adopsjoner?

Skivenes mener at nedgangen er et demokratiske problem, og at det er lite som tyder på at disse endringene er politisk styrt og legitimert. Som antakelig den første i Norge har jeg gått gjennom statistikken over antall barn omsorgsovertatt fra 1955 og fram til i dag. De siste 20 års statistikk er svært oppsiktsvekkende. Aldri tidligere har vi sett slike svingninger i antallet omsorgsovertakelser. De første ti årene doblet antallet seg, for så å gå ned med 60 prosent. Statistikken viser tydelig at politikere og fagfolk skaper trender innen barnevern. Derfor har jeg også sett på hva de åtte siste barneministrene og noen fagfolk har uttalt. Det avslørte mye.

Privat

Så kommer Skivenes sin hypotese: «Endringene i norsk barnevern kan tilbakeføres til domfellelsene i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD).» Nei, Skivenes, endringene kommer i hovedsak av at barnevernet har endret holdning og derved praksis. Barnevernet har endret praksis fra å se etter feil til å se etter muligheter. Ved blant annet bruk av familieråd har de lært at familiene faktisk er en ressurs og at hjelpetiltak i hjemmene gir gode resultater. Dette er fakta og ikke hypotese. At en forsker med så store ressurser tilgjengelig ikke har fått med seg dette er besynderlig.

– Vi har kommet tidlig inn i saker og skreddersydd tiltak til barn og unge, slik at færre må flyttes fra sine foreldre. Vi hjelper flere barn hjemme der de bor, sier barnevernsleder Ida Steinrem i Færder. Hun mener et godt samarbeid mellom barnevern, foreldre og barn er nøkkelen til suksess. Barnevernet skal ivareta barnet, foreldrene og familien så de kan ha det best mulig sammen, sier hun til NRK.

Skivenes er bekymret over at praksisen er endret. Det er som å høre et ekko fra tidligere tider. Professor i psykologi Lars Smith, anerkjent fagperson i barnevernsmiljøet, skrev i Morgenbladet: «Det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep.» Bekymrer man seg ikke over alle det da begås justismord mot?

Skivenes satt i Fjeld-utvalget. I en rapport skrevet om barnevernet i Bergen fant utvalget til dels alvorlige avvik i hele ni av de ti sakene de har sett på. Rapporten var klar:

• Det skjer saksbehandlingsfeil uten at barnevernet merker det, noe utvalget mener er et problem for barns rettssikkerhet

• Barnevernet har fattet mange vedtak uten at vedtakene er begrunnet

• Mange ansatte i barnevernet har lite erfaring og kort utdannelse, og de får ta viktige avgjørelser alene

Det kan virke som om Skivenes har glemt den rapporten når hun nå i innlegget gjør et poeng av at EMD bare unntaksvis rettet kritikk mot saksbehandlingen, og ikke har rettet kritikk mot at det er foretatt omsorgsovertakelser. Hun mener dette er viktig informasjon å ta med i diskusjonene om hva som bør gjøres i norsk barnevern. Kjenner hun virkelig ikke til det som er det største problemet med vedtakene om omsorgsovertakelse? Vedtakene er i hovedsak basert på den enkelte barnevernsarbeiders egen dømmekraft, og da er vi over på forvaltningens frie skjønn. Nemndene og domstolene kan etter den ulovfestede læren om domstolenes prøvelsesrett ikke overprøve forvaltningens frie skjønn. Derfor glir barnevernets vedtak så å si alltid gjennom i nemndene og videre. Når terskelen for barnevernets inngripen er flytende, begrepet alvorlig omsorgssvikt tøyelig og overprøvingen av barnevernets vedtak så å si ikke skjer i domstolene – da forstår man at det er rom for mange gale vedtak. Systemet er lagt åpent for feil.

20. mars 2023 erkjente heldigvis barne- og familieminister Kjersti Toppe at rettssikkerheten ikke har vært god nok i barnevernet, verken for barn eller foreldre.

Skivenes bekymrer seg over at Norge er i utakt med noen andre land. Hun burde heller være stolt over at Norge nå endelig er i forkant. Vi kan få verdens beste barnevern om saksbehandlere, ledere, nemnder og domstoler fortsetter i samme spor som de siste 10 årene. Det betyr ikke at barnevernet ikke skal gripe inn der det er nødvendig, overfor de barna som virkelig er utsatt for grov omsorgssvikt. Men man får mer ressurser til å hjelpe disse om man unnlater å gripe for hardt inn mot for mange. Det tror jeg barnevernet etter hvert har forstått og erkjent.

Helsetilsynet og Riksrevisjonen har gransket så å si alle sider ved barnevernet, og kommet med knusende kritikk av praksis og saksbehandling. Men de har aldri gransket grunnlaget for omsorgsovertakelser objektivt, grundig og redelig. Det bekymrer meg og det burde bekymre Skivenes. For disse justismordene er Norges desidert største skam. Jeg vil se at disse menneskene får livene sine tilbake. At de kan rette ryggene sine, riste av seg traumene og kjenne at de selv og familiens historie faktisk betyr noe.

Marit Skivenes er gjort kjent med kritikken og har fått anledning til å skrive svarinnlegg.