Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Mimmi Kvisvik, forbundsleder for 30.000 helse- og sosialarbeidere i Fellesorganisasjonen (FO), ønsker at Norge får en egen sosialminister etter valget. Hun mener en slik minister må få sitt eget departement løsrevet fra arbeidsdepartementet og dedikert få jobbe med sosialpolitikk.

Men noen av de fremste politikerne fra Ap, SV og Frp på feltet deler ikke Mimmi Kvisviks ønske om at Norge trenger en egen sosialminister.

Nestleder i SV, Kirsti Bergstø vil styrke sosialpolitikken, men mener det ikke er gitt at departementer må stykkes opp for å få til det.

– Jeg vil gjøre arbeidslivet mer sosialt. Derfor er det ikke gitt at det er hensiktsmessig å ta sosialpolitikken ut av arbeidsdepartementet, sier hun.

Intervjuet med Kvisvik kan du lese her: Hun krever at Norge igjen får en egen sosialminister. En luftig idé eller realistisk?

Kabal legges etter valget

Kirsti Bergstø er en av kandidatene FOs forbundsleder ønsker som sosialminister. Hun har tidligere vært statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er utdannet barnevernspedagog.

– Det er en sterk tillitserklæring at forbundslederen foreslår meg. Sosialpolitikk er et svært viktig saksområde for SV, sier Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø var innvalgt på Stortinget fra Finnmark i 2013–2017 og er fra 2017 nestleder i SV. Hun er utdannet barnevernspedagog.

Werner Juvik

– Er en egen sosialminister en god idé?

– SV har ikke gjort opp status for hvilken departementsstruktur vi bør ha. Dette er en kabal som må legges etter valget. Men det er viktig at vi tenker sektorovergripende uansett hva vi kaller departementene. Regjeringserklæringen må være tydelig på hvordan sosialpolitikken skal gjelde alle samfunnsområder, sier Bergstø.

Det er bare seks år siden hennes politiske engasjement våknet for fullt. Nå kan sosionomen havne på Stortinget

Skeptisk til å skille ut sosialpolitikk

Heller ikke Rigmor Aasrud fra Arbeiderpartiet, som i dag sitter i arbeids- og sosialkomiteen eller Erlend Wiborg i Frp, som leder komiteen på Stortinget går inn for å opprette et eget departement for sosialpolitikk.

– Jeg er skeptisk til å skille sosialpolitikken ut av arbeidsdepartementet, slik FOs forbundsleder ønsker seg, sier Erlend Wiborg og utdyper:

– Regjeringen har en helhetlig politikk den fører, og man er jo statsråd for et helt kollegium. Statsrådene skal ikke sitte på hver sin tue og bestemme. Jeg tror tvert imot at utfordringen er at vi ser for fragmentert på ting. Sosialpolitikk og arbeidspolitikk må sees sammen, sier Wiborg.

Erlend Wiborg i Frp støtter ikke FO-leder Mimmi Kvisviks drøm om at Norge trenger en egen sosialminister.

Werner Juvik

Rigmor Aasrud (Ap), første nestleder i arbeids- og sosialkomiteen tror heller ikke løsningen på sosiale problemer er å opprette en egen statsrådspost.

– Statsrådsposter er en sak for statsministeren, men jeg tror koblingen mellom arbeid og sosialpolitikk er viktig å holde fast ved, fordi det henger sammen. Vi må ha gode ordninger for at folk står i arbeid og for at de som ikke er i jobb likevel får anstendige liv. Arbeiderpartiet har en god politikk for dette, sier Rigmor Aasrud.

Sosialminister med crossover-ansvar

Når FO-leder Kvisvik vil flytte ministerposten ut av arbeidsdepartementet er det først og fremst for å ta et oppgjør med den stramme «arbeidslinja».

Det er betegnelsen på det politiske målet om at folk skal jobbe og forsørge seg selv. Kirsti Bergstø er enig i at et slikt oppgjør må tas.

Dersom arbeid og sosial forblir i samme departement, fordrer det at vi tar et oppgjør med det trange synet på arbeidslinja som har vært dominerende de siste åra, understreker SVs nestleder.

– Et trangt syn betyr at de som ikke kan jobbe, straffes med lave ytelser og mistenksomhet, framfor at vi har et reelt inkluderende arbeidsliv. Syke mennesker blir ikke friske av å bli fratatt inntekt, og arbeidsløse får ikke lettere jobb om man lever på et minimum, poengterer Bergstø.

– Hva vil du gjøre med det?

– Folk må få tett individuell oppfølging, og da må vi sørge for at det er nok folk på jobb som har nødvendig kompetanse. Arbeidet med å hjelpe folk inn i arbeidslivet må gjøres av Nav, ikke i bemanningsbyråer. Hele systemet må rigges om, sier hun.

Et sosialt arbeidsliv

– Har du en fantastisk idé som en ny sosialminister bør gjennomføre?

– Flere grep må tas for å få ned de økende forskjellene. Vi er nødt til å reversere mange usosiale kutt, både i offentlig virksomhet, i velferdsordninger og stønader, og så må vi bygge ut velferden, sier SV-politikeren.

– Hva mener du med at arbeidslivet må bli mer sosialt?

– Angrepet på arbeidsmiljøloven og konkurranseutsetting har gjort arbeidslivet mer brutalt. Jeg vil slå tilbake svekkelsene paragraf for paragraf i arbeidsmiljøloven og styrke retten til hele, faste stillinger. Arbeidslivet skal inkludere alle, og folk må orke å stå i jobben. Vi trenger sekstimersdag og tillitsreform, sier Bergstø.

Vil rigge om systemet

Frps Erlend Wiborg mener ikke arbeidslinjen dominerer for mye i sosialpolitikken.

– Arbeid er viktig. Vi vil at flest mulig skal få jobbe, derfor er det viktig å se arbeidspolitikk og sosiale ytelser i sammenheng. Men vi trenger en total opprydning i Nav, en fullstendig gjennomgang. Opprettelsen var god, men man ser ikke individet godt nok, det er firkantet og byråkratisk. Mennesker har ulik helse, egenskaper, og drømmer. Det må Nav i mye støre grad ta høyde for. Derfor vil jeg styrke førstelinja i Nav, jeg vil ha mindre skjemastyring og mer utøvelse av faget. For at Per skal få den hjelpen han trenger, må Kari få bruke mer skjønn i jobben sin, sier Wiborg.

Les også: Når Nav-pengene blir satt på pause: «Ekstremt stress»

Vil bli minister

– Betyr det at du vil innføre nye kompetansekrav for å jobbe i Nav?

– Tverrfaglig kompetanse som vi har i dag er viktig, men jeg vil ha flere fra privat næringsliv til å jobbe i Nav, sier Wiborg.

– Hva spesifikt vil du gjøre sosialpolitisk om du blir minister?

– Det kommer an på hvordan man definerer sosialpolitikk. For meg er sosialpolitikk sikkerhetsnettet i samfunnet. Minstepensjonistenes lønn må for eksempel løftes over fattigdomsgrensa, sier Wiborg.

Erlend Wiborg i Frp kan tenke seg å bli minister for arbeids- og sosialfeltet.

Werner Juvik

– Er det noen ordninger vi ikke har som vi bør få?

– Vi har gode ordninger, men alle får ikke nyte godt av dem. Jeg er glad vi nå får på plass et Nav-ombud, for dem som stanger i systemet. Ellers er jeg bekymret for gruppen som ikke er digitale; rusmisbrukere, og folk uten bank-ID. Vi må derfor passe på å ha kontaktsenter i Nav med større kapasitet og åpningstider, sier Wiborg.

Ikke garn, men trampoline

– Bør det være en sosialminister som jobber dedikert med slike ting?

– Jeg tror at hvis det blir både en sosialminister og en arbeidsminister vil de slå hverandres politikk i hjel med virkemidler. Hvis man skal se dette helhetlig er det viktig å se dette i sammenheng. Tittel og ansvar er ikke det viktigste, det er politikken, sier Wiborg.

– Kan du tenke deg å bli minister for dette saksområdet?

– Ja, selvfølgelig! Det bør være en av de mest interessante og viktigste postene, å legge til rette for et godt arbeidsliv og sørge for sikkerhetsnettet når noen faller utenfor – enten det skyldes helse eller arbeidsløshet, sier han.

– Hva synes du om sikkerhetsnettet vi har i dag?

– Det skal vi ha, men det må ikke bli et garn som fanger deg. Jeg ser det mer for meg som en trampoline som tar deg imot, sier Wiborg.

– Vi trenger ikke flere ministre

Rigmor Aasrud mener en ny regjering særlig må sørge for at flere unge følges opp.

– Det er for mange som verken er i jobb, utdanning eller på trygd, sier hun.

– Hva er det viktigste du vil gjøre om du blir sosialminister?

– Forlenge ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP) slik at folk ikke opplever et karensår uten inntektssikring. Skjermingstillegget for uføre som regjeringen fjerner, må på plass igjen. Dette tror jeg nok er det viktigste, sier hun.

– Vi trenger ikke enda flere ministre, sier Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet.

Jan-Erik Østlie

– Hvis du skal tenke bredere på sosialpolitikk, hva vil du gjøre da?

– Flere må jobbe tettere sammen om løsninger, men jeg tror likevel ikke løsningen er å splitte opp departementer. Det vil ikke løse problemer. Vi må tvert om ha bedre samarbeid mellom tjenester og koordinering. Denne oppgaven kan en av statsrådene ta, vi trenger ikke enda flere ministre.

– Kan du tenke deg å bli sosialminister?

– Det er et hypotetisk spørsmål, som jeg ikke kan svare på. Jeg har mest lyst å vinne valget og så får vi ta det som skjer etterpå, sier Aasrud.