Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Kortere varighet på arbeidsavklaringspenger, fra fire til tre år, var en av endringene regjeringa innførte i ordningen for arbeidsavklaringspenger i 2018. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Stønaden utgjør 66 prosent av tidligere inntekt.

Kortere tid på arbeidsavklaringen for syke og skadde «vil legge et press på både mottaker og Arbeids- og velferdsetaten om å benytte stønadsperioden mer effektivt», het det fra regjeringa. Syke og skadde som ikke får unntak fra denne regelen, blir kastet ut av ordningen i ett år, den såkalte karensperioden.

Det er selv om de ikke er ferdig utredet i helsevesenet, ferdig behandlet eller avklart av Nav. Først etter ett år kan de søke om arbeidsavklaringspenger på nytt.

For første gang

Lajla Berget, som er jobbspesialist i Nav og ansatt der gjennom elleve år, ville studere effektene av karensperioden på menneskene som opplevde dette. Hun er fra før utdannet sosionom og er medlem i Fellesorganisasjonen.

Det er første gang det er undersøkt hvordan karensperioden på 52 uker oppleves for dem som mister retten til arbeidsavklaringspenger, opplyser Nav-direktør Hans Christian Holte.

Mye lest: Verneplepleier Gry fikk 50.000 i lønnstillegg for å bli i jobben

FRYKT: Da de ble fratatt arbeidsavklaringspengene sine i ett helt år, trigget det frykt og skam, viser funn fra studien til sosionom, Nav-ansatt og masterstudent Lajla Berget. – Det skapte resignasjon og demobilisering og gjorde at de som Nav skulle hjelpe, fikk det enda vanskeligere, sier Lajla Berget.

Privat

Kastet ut i fattigdom

«Å bli kastet ut i fattigdom». «Tryggheten forsvant». «Ekstremt stress». Dette er beskrivelser fra sykdomsrammede kvinner som opplevde at Nav stanset arbeidsavklaringspengene deres, og de ble stående igjen uten inntekt.

Fortellingene er gjengitt i en ny masteroppgave fra Høgskulen på Vestlandet, skrevet av Lajla Berget.

«Du kommer deg ikke i jobb for å si det sånn, når du føler deg så utrygg og stressa», forteller en av kvinnene. «Du blir bare så sliten av å ikke ha penger, spesielt hvis du er syk, som du jo er».

«Jeg er redd for at hvis jeg kommer i en ny karenstid, da vil jeg knekke sammen», forteller en annen kvinne, som venter på en operasjon. Hun forteller at hun tenker på å ta sitt eget liv. «Jeg kommer til å avslutte alt hvis jeg havner i en ny karens. Jeg klarer det ikke engang til», forteller kvinnen.

Det er bare seks år siden hennes politiske engasjement våknet for fullt. Nå kan sosionomen havne på Stortinget

Jobber selv i Nav

I studien Hvilken effekt kan 52 uker karenstid fra aap ordningen ha på enkeltindividet, kan man lese utdrag fra Bergets dybdeintervjuer med åtte kvinner. Alle kvinnene har utdanning og arbeidserfaring som gir dem veldig gode muligheter til å få jobb, og de har vært yrkesaktive og økonomisk uavhengige hele sitt voksne liv. Det er åpenbart ut fra det de forteller at sykdom er grunnen til at de ikke klarer å delta i arbeidslivet, skriver Berget i oppgaven.

Kvinnene har vært gjennom flere år med utredning, stått i behandlingskø og ventet på Nav. Noen har forsøkt å jobbe deltid mens de var syke, og de har alle prøvd ulike Nav-tiltak. Men de ble ikke ferdig avklart innen fristen på tre år, og Nav mente sykdommen ikke var alvorlig nok til å forlenge arbeidsavklaringspengene. Da ble de pålagt ett helt år uten denne stønaden, og ble avhengige av enten ektefelle eller sosialkontoret.

Alle måtte velge bort behandling fordi de ikke lenger hadde råd til å betale egenandelen.

Skulle motivere folk til å jobbe

Arbeids- og sosialdepartementet forklarte før endringene ble vedtatt at de som dermed ble fratatt inntekten sin, arbeidsavklaringspengene, i stedet kunne få hjelp av familien sin, låne penger, søke om sosialhjelp eller prøve å bli med i Navs kvalifiseringsprogram for å ha noe å leve av.

Målet med innstrammingene var å øke syke og skaddes motivasjon til å jobbe eller være i annen aktivitet, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet.

Ett helt år uten inntekt virker ikke slik som regjeringa hadde sett for seg, ifølge studien til Lajla Berget. Kvinnene hun intervjuet ble ikke mer motivert til å jobbe.

– Å miste inntekten virket motsatt på kvinnene jeg intervjuet. De opplevde i stedet å resignere. De skammet seg og fikk angst. Det motiverte dem ikke til arbeid, sier Berget.

Nav må spørre brukerne

I arbeidet med masteroppgaven fant Berget ut at Nav ikke har publisert tall på hvor mange som må i karensperiode siden 2018, og Nav har selv ikke undersøkt hvordan karensperioden påvirker enkeltindivider. Berget ville finne ut mer om dette.

– Når vi skal organisere og lede en menneskebehandlende organisasjon som Nav, må vi ha kunnskap om hvordan reglene vi lager påvirker menneskene vi skal hjelpe, mener Berget.

– Nav skal møte mennesker med respekt og bidra til økonomisk og sosial trygghet og fremme overgang til arbeid. For den som skal organisere og lede Nav, er det avgjørende å høre med brukerne om de opplever respekt, økonomisk og sosial trygghet og overgang til arbeid, både som følge av regelproduksjonen, som er Stortingets ansvar, men også som følge av regelanvendelsen, som er Navs ansvar, sier Berget.

«En passe dose frykt og skam»

Da Berget studerte bakgrunnen for å innføre 52 uker karenstid fra AAP-ordningen, satt hun igjen med inntrykk av at regjeringa antok at «en passe dose» frykt og skam skulle kunne mobilisere folk til arbeid.

Berget sier det heller ikke er helt feil sett i lys av kunnskap om følelser. Den viser at frykt for å stå uten inntekt for noen kan mobilisere krefter man ikke visste at man hadde. Det kan føre til at en del finner veien tilbake til arbeid. Det samme gjelder skammen over ikke å bidra med arbeid slik fellesskapet forventer, mener hun. En passe dose skam kan motivere til å gjøre det som er forventet av oss, nemlig å arbeide.

Samtidig forteller hun:

– Frykt og skam har både en mobiliserende og en demobiliserende side ved seg. Min undersøkelse viste at i stedet for å motivere og mobilisere til arbeid, trigget karensperioden frykt og skam med motsatt virkning.

– Det skapte resignasjon og gjorde at de som Nav skulle hjelpe, fikk det enda vanskeligere, sier Berget.

Hun tror ikke det var hensikten fra regjeringspartienes side.

– Problemet nå er at det kan se ut som at regjeringspartiene synes det er en skam å snu, noe vi alle vet at det ikke er, sier Lajla Berget.

– Framfor å være byrdeletter for mennesker i vanskelige livssituasjoner, legger Nav stein til byrden på mennesker som fra før strever og har meget tungt å bære. Da lever ikke Nav opp til sin visjon om å gi mennesker muligheter, og det er et alvorlig problem, mener Berget.

– For mange var passive AAP-mottakere

Vi ba statssekretær Saida Begum (Høyre) i Arbeids- og sosialdepartementet kommentere uttalelsene til Berget.

«En viktig intensjon bak endringene i regelverket i 2018 var tettere oppfølging og raskere avklaring av dem som mottar AAP. AAP er ikke ment å være en ytelse som strekker seg over mange år, og erfaring tilsa at for mange ble gående for lenge som passive mottakere av ytelsen», skriver Begum i et e-postsvar.

Begum har stor forståelse for at det er krevende og belastende for den enkelte å være i langvarige prosesser for tilbakevending til arbeidslivet.

«Det er imidlertid åpenbart at regjeringens intensjon aldri har vært å påføre frykt eller skam. Vi er opptatt av å sikre gode velferdsordninger som bidrar til å inkludere flest mulig i arbeids- og samfunnsliv», forklarer Saida Begum.

Her kan ansatte forberede seg på voldelige situasjoner med VR-briller

– Det tar den tiden det tar

Lajla Berget stiller mange spørsmålstegn ved kommentarene til statssekretær Begum.

– Hva har karensperioden å gjøre med «tettere oppfølging og avklaring av dem som mottar arbeidsavklaringspenger»? Karensperioden skaper ikke tettere oppfølging og avklaring, og er heller ikke en nødvendig forutsetning for å skape tettere oppfølging. De som kommer i karens, vil ha samme behov og samme rettigheter til oppfølging som de som er i AAP-ordningen. Dette må vi forutsette at både Begum, departementet, statsråden og regjeringen vet, kommenterer Berget.

– Jeg er enig i at det kan være et problem at enkelte blir gående passive, men det løses ikke med karens. Karensperioden skaper ikke mer aktivitet, sier Lajla Berget.

– Jeg har lest nøye igjennom det regjeringen brukte som kunnskapsgrunnlag for å stramme inn AAP-ordningen. Det er virkelig ikke mulig å finne ut hvilken erfaring det var som sa at «for mange ble gående for lenge» på ordningen, sier Berget.

Fra hennes egen erfaring i Nav, forteller Berget:

– Hvis kandidaten jeg følger opp mister inntekt, virker det svært forstyrrende og forsinkende på prosessene vi er i – med å finne en løsning som vil føre til arbeid eller annen meningsfull aktivitet.

Kvinnene Berget intervjuet hadde uavklart arbeidsevne og en dårlig helsesituasjon da de gikk inn i karensperioden. Karensperioden gjorde dem bare dårligere, forteller de.

Nav-direktøren: «Det er opp til politikerne»

Direktøren i Nav, Hans Christian Holte, har lest masteroppgaven til Lajla Berget.

– Inneholdt oppgaven for deg ny kunnskap om konsekvensene av karensperioden?

«Ja. Så vidt vi vet er det ikke gjort en tilsvarende undersøkelse om AAP-mottakeres erfaringer med karensperioden før», skriver Nav-direktøren i et e-postsvar.

Holte forteller han har hatt samtaler med lederen for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen, AAP-mottakere og brukerrepresentanter om AAP-regelverket og endringene som ble gjort i 2018.

«Ut fra disse samtalene vet jeg at mange AAP-mottakere er i en svært krevende situasjon, men det er første gang det er undersøkt hvordan karensperioden på 52 uker oppleves for dem som mister retten til AAP», forteller Holte.

NAV-SJEF: «Det er opp til politikerne om de vil gjøre noe med bestemmelsen om karensperioden, ikke oss i Nav», svarer Nav-direktør Hans Kristian Holte.

Werner Juvik

– Skal Nav bruke Bergets funn til noe konkret?

«Det er opp til politikerne om de vil gjøre noe med bestemmelsen om karensperioden, ikke oss i Nav», svarer Nav-direktøren.

«Når det er sagt, er jeg glad for all forskning og ny kunnskap om Navs ordninger. Jeg ønsker at Nav hele tiden øker innsikten i hvordan ulike ordninger fungerer i praksis. Det er viktig, ikke bare for dem som vurderer endringer i regelverket, men også for at vi i Nav skal gjøre jobben vår best mulig», svarer Holte.

– Helt konkret, hva har Nav gjort for å finne ut hvilke konsekvenser karensperioden har på folk?

«Når det gjelder karensperioden er det begrenset hva vi kan finne ut. I statistikken er det for eksempel ikke mulig å skille de som er i en karensperiode fra dem som utredes for andre forhold», forklarer Holte.

Hans Christian Holte viser til Navs egne analyser som viser at mange fikk tilbake arbeidsavklaringspengene i løpet av få måneder i 2019, før karensperioden var utløpt. Han skriver videre at «Nav undersøker, og vil fortsette å undersøke, ulike virkninger av regelverksendringene fra 1.1.2018 på AAP-området. Funnene så langt er sammenfattet i en oversiktsrapport.»