Pandemien og et eget opprop gir medvind for FOs krav om miljøterapeuter i skolen
Utdanningsdirektoratet skal se på hvordan andre yrkesgrupper enn lærerne kan styrkes i skolen. – Jeg har større tro nå enn noen gang før, sier Marit Selfors Isaksen, leder for vernepleierne i FO.
Marit Selfors Isaksen fra FO er glad for alt engasjementet rundt miljøterapeuter i skolen den siste tiden.
Hanna Skotheim
hanna.skotheim@lomedia.no
For én uke siden kunne du lese om to mødre som har strevet med å få barna til å finne seg til rette på skolen. Begge mener både deres og andres barn og unge ville blitt fulgt opp bedre hvis skoler hadde flere miljøterapeuter tilgjengelig. Dette kan nå bli gjort noe med. Kunnskapsdepartementet (KD) har nemlig gitt Utdanningsdirektoratet (Udir) i oppdrag å kartlegge de andre yrkesgruppene utover lærerne i barnehage, skole og SFO. De skal også vurdere hvilket ansvar og hvilke oppgaver ulike profesjoner skal ha og foreslå hvordan de kan styrkes i skolesektoren.
Dette arbeidet gjøres i forbindelse med at Udir skal følge opp Stortingsmeldingen fra 2019 til 2020: «Tett på – tidlig innsats, og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO».
Må lovfestes
Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Private Barnehagers Landsforbund, Skolenes landsforbund og Fellesorganisasjonen (FO) er seks av 21 organisasjonene som har fått komme med innspill. Sistnevnte har allerede sendt inn sine forslag til å styre de ulike profesjonene i barnehage, skole og SFO:
• Det må lovfestes. Vårt mål er at ansatte med disse profesjonenes kompetanse SKAL være ansatt på alle skoler.
• Det må mer forskning på området. Mange ulike stortingsmeldinger, forskningsrapporter og utredninger viser at det er bra med andre faggrupper i skolen, men påpeker samtidig at det mangler god nok dokumentasjon på effekt. Vi mener derfor det må settes i gang mer omfattende forskning på området.
• Betydningen av samarbeid må tas inn i profesjonsutdanningene.
Ida Large, avdelingsdirektør i Udir, skriver i en epost til Fontene at både FOs og de andre organisasjonenes innspill vil tas med i deres vurderinger når de leverer sitt svar til KD. Akkurat kartleggingsbiten har organisasjonene allerede gitt sine innspill på. Nå er det del to det skal leveres forslag til, nemlig hvilket ansvar og oppgaver de ulike profesjonene skal ha.
– Det er nå vi har sjansen
Ettersom opplæringsloven skal endres i løpet av våren, mener Marit Selfors Isaksen i FO-ledelsen at tidspunktet for å fremme deres forslag er perfekt.
– Det er nå vi har sjansen til å få inn våre innspill. Det å få miljøterapeuter inn i skolen på permanent basis i alle skoler er svært viktig for oss, sier Isaksen til Fontene.
Hun viser blant annet til oppropet til vernepleier Trond Helgheim Spurkeland som hun mener understreker hvor viktig dette arbeidet er.
– Oppropet har vist at det er et godt og solid arbeid som gjøres på grasrota for å synliggjøre hvor viktig det er med tydelige grep i loven for å få miljøterapeuter inn i alle skoler.
Isaksen mener også koronasituasjonen har vist hvor viktige miljøterapeuter er i skolen.
– Stadig flere har blitt oppmerksomme på det psykososiale behovet til elever og at miljøterapeuter som har kompetansen og anledningen til å gjøre noe mer med det.
Håper på varige endringer
I tillegg til at både oppropet og koronapandemien har ført til et engasjement rundt miljøterapeuter i skolen, har FO også forsøkt å engasjere politikerne mer. Når Fontene snakker med Isaksen, har hun og noen flere fra oppropet nettopp møtt politikere fra Arbeiderpartiet for å få dem til å fremme saken i sitt partiprogram før høstens stortingsvalg.
– Vi håper dette brede engasjementet kan føre til varige endringer i skolen, sier Isaksen.
– I et brev til vernepleier Spurkeland skriver KD at de ikke har «god nok kunnskap om de ulike yrkesgruppene som jobber i barnehage og skole utover lærerne». Hva tenker du om det?
– Det er synd. Derfor er det viktig å synliggjøre hva miljøterapeuter gjør i skolen, noe FOs heftet om sosialfaglig kompetanse i skolen viser til. Det er fint at flere politikere nå ser behovet, men det bør også være kjent i andre kretser.
– Har du troa på at alt engasjementet rundt miljøterapeuter i skolen og FOs innspill til Udir vil kunne føre til en endring?
– Jeg har større tro nå enn noen gang før.
KD: Skoler kan gjøre ulike vurderinger
På spørsmål til KD om hvorfor de enda ikke har god nok kunnskap om dette, svarer statssekretær Anja Johansen (V) på epost: «Vi jobber kontinuerlig med å utvikle kunnskapsgrunnlaget på ulike områder i barnehage og skole». Hun viser til forskningsprosjektet «Et lag rundt eleven» som skal ha bidratt til mer kunnskap på området.
– I flere saker Fontene har skrevet kommer verdien av miljøterapeuter i skolen til syne, både med tanke på blant annet frafall fra skolen og mobbing. Ser dere ikke verdien av miljøterapeuter i skolen på samme måte?
«Den tverrfaglige kompetansen i støttesystemet både i og rundt barnehager og skoler er viktig for å støtte lærerne og være et tillegg til dem.
Johansen skriver videre at de er opptatt av at elevene skal få kompetanse på skolen som bidrar til god psykisk og fysisk helse. Det var en av grunnene til at de tok inn folkehelse og livsmestring i læreplanen i fjor høst.
«Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte», skriver statssekretæren.
– Det er jo helst de stillingene som kommer i tillegg til lærerne som ryker først når det kuttes i kommunebudsjettene. Er det ikke dumt at de voksenpersonene som kan gjøre en så stor forskjell for elevene er så utsatt?
«Det er skoleeier som selv må vurdere hvilke fagressurser skolen trenger til enhver tid, for å gi alle elever et godt tilpasset og inkluderende opplæringstilbud. Det betyr at skolene kan gjøre ulike vurderinger av hvilken kompetanse de trenger i tillegg til lærerressursene. Når det er sagt er det klart at ulike voksenpersoner med ulik kompetanse kan gjøre en stor forskjell for elevene. Det er blant annet bakgrunnen for at regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med ca. 1,3 milliarder kroner mellom 2014 og 2019.»
Flere saker
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Anders Fjeld og Anne-Eilen Temte jobber som rådgivere i Brukerombudet i Fredrikstad. Når ombudet nå kutter fra 3,6 årsverk til 1, må de inn i andre stillinger i kommunen.
Privat
De skal bevare innbyggernes rettigheter. Nå vil kommunen kutte i tilbudet
– Lønna begynner å bli akseptabel. Det nærmer seg noe å leve av, mener Ingunn Akse.
Helge Skodvin
Nå tjener vernepleier Ingunn det samme som sykepleierne
Det er ikke alle som får den hjelpen de trenger fra lederen sin etter at de har vært sykmeldt, ifølge Hans Christoffer Aargaard Terjesen som er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.
OsloMet og Alexander Grey/Unsplash
Mange ledere famler i blinde om sykefravær, ifølge forsker
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
– Jeg håper mange av FOs medlemmer melder seg, slik at vi får gode bidrag fra både praksisfeltet og de akademiske miljøene, sier Ole Henrik Kråkenes.
Skjalg Bøhmer Vold