Mobbeombudet: Foreldre frykter ofte konsekvensene ved å kritisere skolen
– Skole og hjem har ofte ulike oppfatninger om saken, sier mobbeombudet.
«Tora» har fortalt Fontene flere detaljer som kan tyde på at skolen der sønnen går, ikke har tatt godt nok vare på ham. Ettersom mor ikke ønsker å forverre samarbeidet med skolen, har ikke Fontene fått tillatelse av mor til å snakke med skolen selv. (Stedet på bilde har ingenting med historien å gjøre).
Marie von Krogh
Saken oppsummert
hanna.skotheim@lomedia.no
I artikkelen om «Siv» og hennes datter kan du lese om det mor mener var dårlig behandling av datteren fra skolens side. Siv våget å fortelle sin historie siden datteren nå går på en annen skole. Hadde datteren fortsatt gått på den forrige skolen, hadde det vært annerledes. Terskelen for å kritisere skolen hadde blitt høyere. Slik er det for «Tora».
Fontene har snakket med moren som vi har valgt å referere til som «Tora». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sønnen. Men vi har ikke skrevet noe av det Tora har opplevd som vanskelig fordi hun ikke lot oss ta kontakt med skolen hvor sønnen fortsatt går. Hun er nemlig redd for hvilke konsekvenser det vil kunne få og frykter at det vil kunne forverre samarbeidet hennes med skolen.
Ettersom Tora kommer med en del kritikk av skolens behandling av både sønnen og henne som mor, kan ikke Fontene skrive dette uten at skolen har blitt informert om opplysningene og fått muligheten til å svare. Men det fikk vi altså ikke tillatelse til.
Ikke uvanlig
Det at foreldre er redde for å kritisere skolen, er mobbeombudet der Tora bor kjent med.
– Det vi ofte gjør i slike saker hvor jeg er involvert, er at jeg stiller de kritiske spørsmålene til skolen, sier mobbeombudet som forholdes anonym av hensyn til mor og sønn.
Mobbeombudet er nylig koblet på saken til Tora og har vært med henne i et par møter med skolen. Det var mobbeombudet som ba om et møte med skolen fordi mor synes kommunikasjonen var vanskelig. Etter det har hun et inntrykk av at det er blitt bedre.
– Begge parter har vært innforstått med at kommunikasjonen har vært dårlig. Dette ser jeg ofte. Skole og hjem har ulike oppfatninger om saken. Foreldre kan synes det er vanskelig å forstå skolens profesjonalitet og skolen forstår ikke foreldrenes frustrasjon over at ting ikke skjer.
Mobbeombudet forteller videre at skolen ofte har problemer med å forstå at det barnet forteller hjemme kan være en del av sannheten. – De tenker ofte at det barnet forteller på skolen, er sannheten. Men barnet forteller gjerne to ulike ting hjemme og på skolen.
Flytter kommunikasjon oppover
Mobbeombudet forteller at det er mange skoler som flytter den jevnlige kommunikasjonen opp til avdelingsleder fordi lærerne har så mye annet å gjøre.
– Dette vet jeg mange foreldre synes er vanskelig. Avdelingslederen kan for eksempel ringe foreldrene og fortelle om en episode som har skjedd på skolen. Når foreldrene spør om foranledningen, kan ikke avdelingslederen svare på det ettersom hun ikke var til stede.
Mobbeombudet mener måten å organisere dette på i stor grad handler om at skolen ønsker at administrasjonen skal ha det overordnede ansvaret.
– Hva er planen videre for Tora og sønnen hennes nå?
– Det skal settes inn mer forutsigbare tiltak og de skal ha tettere kommunikasjon og hyppigere møter.
Flere saker
De håper alle på en stortingsplass etter 8. september. Les hvordan de vil bruke sine erfaringer som sosialarbeidere politisk.
Privat
Disse sosialarbeiderne vil på Stortinget
Simen Aker Grimsrud
Advarer mot å sette barn i fengsel: – Veldig risikabelt
Frp har lenge vært Håkon Dretvik sitt parti. Det tror han også det blir i år.
Hanna Skotheim
Vernepleieren er én av få som stemmer Frp i sitt forbund: – Det er viktig å være en motvekt
Barnevernspedagog Bisma Aleem drømmer om å komme inn på Stortinget en dag. Hun vil bekjempe fattigdom.
Martin Guttormsen Slørdal
Bisma (24) vil inn på Stortinget. Det var ingen tvil om hvilket parti hun skulle stille til valg for
Lunsjen på jobb er et viktig sosialt møtepunkt, og kan være et godt arbeidsmiljøtiltak, mener mangeårig mat-forsker.
Leif Krohn Ørnelund / Oslo Museum
Matpakka er mer moderne enn du kanskje tenker
Kriminalomsorgsdirektoratet ansetter over 70 miljøterapeuter som en del av tiltakene for å bemanne opp.
Eirik Dahl Viggen