Mobbeombudet: Foreldre frykter ofte konsekvensene ved å kritisere skolen
– Skole og hjem har ofte ulike oppfatninger om saken, sier mobbeombudet.
«Tora» har fortalt Fontene flere detaljer som kan tyde på at skolen der sønnen går, ikke har tatt godt nok vare på ham. Ettersom mor ikke ønsker å forverre samarbeidet med skolen, har ikke Fontene fått tillatelse av mor til å snakke med skolen selv. (Stedet på bilde har ingenting med historien å gjøre).
Marie von Krogh
hanna.skotheim@lomedia.no
I artikkelen om «Siv» og hennes datter kan du lese om det mor mener var dårlig behandling av datteren fra skolens side. Siv våget å fortelle sin historie siden datteren nå går på en annen skole. Hadde datteren fortsatt gått på den forrige skolen, hadde det vært annerledes. Terskelen for å kritisere skolen hadde blitt høyere. Slik er det for «Tora».
Fontene har snakket med moren som vi har valgt å referere til som «Tora». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sønnen. Men vi har ikke skrevet noe av det Tora har opplevd som vanskelig fordi hun ikke lot oss ta kontakt med skolen hvor sønnen fortsatt går. Hun er nemlig redd for hvilke konsekvenser det vil kunne få og frykter at det vil kunne forverre samarbeidet hennes med skolen.
Ettersom Tora kommer med en del kritikk av skolens behandling av både sønnen og henne som mor, kan ikke Fontene skrive dette uten at skolen har blitt informert om opplysningene og fått muligheten til å svare. Men det fikk vi altså ikke tillatelse til.
Ikke uvanlig
Det at foreldre er redde for å kritisere skolen, er mobbeombudet der Tora bor kjent med.
– Det vi ofte gjør i slike saker hvor jeg er involvert, er at jeg stiller de kritiske spørsmålene til skolen, sier mobbeombudet som forholdes anonym av hensyn til mor og sønn.
Mobbeombudet er nylig koblet på saken til Tora og har vært med henne i et par møter med skolen. Det var mobbeombudet som ba om et møte med skolen fordi mor synes kommunikasjonen var vanskelig. Etter det har hun et inntrykk av at det er blitt bedre.
– Begge parter har vært innforstått med at kommunikasjonen har vært dårlig. Dette ser jeg ofte. Skole og hjem har ulike oppfatninger om saken. Foreldre kan synes det er vanskelig å forstå skolens profesjonalitet og skolen forstår ikke foreldrenes frustrasjon over at ting ikke skjer.
Mobbeombudet forteller videre at skolen ofte har problemer med å forstå at det barnet forteller hjemme kan være en del av sannheten. – De tenker ofte at det barnet forteller på skolen, er sannheten. Men barnet forteller gjerne to ulike ting hjemme og på skolen.
Flytter kommunikasjon oppover
Mobbeombudet forteller at det er mange skoler som flytter den jevnlige kommunikasjonen opp til avdelingsleder fordi lærerne har så mye annet å gjøre.
– Dette vet jeg mange foreldre synes er vanskelig. Avdelingslederen kan for eksempel ringe foreldrene og fortelle om en episode som har skjedd på skolen. Når foreldrene spør om foranledningen, kan ikke avdelingslederen svare på det ettersom hun ikke var til stede.
Mobbeombudet mener måten å organisere dette på i stor grad handler om at skolen ønsker at administrasjonen skal ha det overordnede ansvaret.
– Hva er planen videre for Tora og sønnen hennes nå?
– Det skal settes inn mer forutsigbare tiltak og de skal ha tettere kommunikasjon og hyppigere møter.
Flere saker
Kjell Arne Lie tar en kort prat med en av de andre mennene han jobber med, Nematullah Haidari. Han er helt fersk i arbeidslivet og i barnevernstjenesten, mens Lie har begynt å forberede seg på pensjonistlivet.
Hanna Skotheim
Kjell Arne Lie (66) har jobba med barn og unge siden 80-tallet. Veldig ofte som eneste mann
Kjønn spiller en rolle i arbeidshverdagen til sosialarbeidere. Det svarer et flertall av FOs tillitsvalgte i en spørreundersøkelse Fontene har gjort. Flertallet savner også flere menn på jobb.
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen
Sju av ti savner flere mannlige kolleger
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim