«Siv» ønsker å være anonym av hensyn til hennes datter som hun står sammen med her. Hun vil likevel fortelle sin historie for å vise hvor viktig miljøterapeuter er i skolen.

«Siv» ønsker å være anonym av hensyn til hennes datter som hun står sammen med her. Hun vil likevel fortelle sin historie for å vise hvor viktig miljøterapeuter er i skolen.

Marie von Krogh

Datteren hatet skolen fram til femte klasse. I dag skulle hun ønske skolen varte i sju dager. Dette takker mor «Siv» tre miljøterapeuter for

Kunnskapsdepartementet innrømmer at de ikke vet nok om de ulike yrkesgruppene som jobber i barnehage og skole i tillegg til lærerne. Det skal de gjøre noe med nå.
11.02.2021
09:10
12.02.2021 08:19

hanna.skotheim@lomedia.no

I et klasserom på en barneskole et sted i Norge sitter en jente og hyler, hun smeller med dørene og forsøker å stikke læreren med en blyant. Dette skjer så mange ganger at to assistenter til slutt bryter inn. De tar jenta med seg og stenger henne inne på et grupperom. Der inne på det mørke rommet er det kun en madrass hvor jenta kan sitte og en stol hvor den ene assistenten sitter. Utenfor den låste døra står den andre vakt.

Hver gang den da ti år gamle jenta viser tegn til aggresjon, blir hun tatt med til dette rommet. Hjemme sitter foreldrene som ikke vet hva de skal gjøre. De forteller til Fontene at de godtok tiltaket fordi skolen anbefalte det sterkt, men forsto raskt at det gjorde mer vondt enn godt for datteren. Flere ganger må hun sitte inne på rommet mens de andre barna er ute og leker. Etter hvert vegrer hun seg for å gå på skolen. Hun har ingen venner og blir mobba. Likevel opplever ikke foreldrene at skolen gjør noe med det. I stedet skyver de ansvaret over på dem.

Episodene i grupperommet skal datteren ha fortalt til sin mor. Rektor har fått vite om detaljene rundt bruken av grupperommet, men kjenner ikke til episoden. Han svarer på kritikken mer generelt mot slutten av artikkelen.

En ny start

Etter at jenta hadde vært femteklassing i én måned, bestemmer foreldrene at datteren skal bytte skole. Starte på nytt et annet sted. Uka før første skoledag, jobber mor «Siv» på spreng for å legge alt til rette for at datteren skal få en god start på en ny skole. Hun er ærlig med skolen om hvem de er og hva som har skjedd i livene deres hittil. Åpenheten resulterer i at den nye skolen organiseres alt for å imøtekomme jenta fra dag én.

– Datteren min hadde vært gjennom så mye så det var viktig å få henne til å føle seg trygg, sier «Siv».

Siv er ikke morens egentlige navn. Hun ønsker å være anonym av hensyn til datteren. Likevel vil hun dele sin historie for å vise hvor viktig det er med miljøterapeuter i skolen.

Mobbeombudet: Foreldre frykter ofte konsekvensene ved å kritisere skolen

Trygge omgivelser

Allerede første dag på ny skole får datteren en miljøterapeut som følger henne hele dagen. Også denne miljøterapeuten får gjennomgå. Flere ganger forsøker jenta å slå henne med en ledning og rive henne i håret. Men etter hvert roer hun seg.

Siden jenta har behov for å trekke seg litt vekk noen ganger, introduserer miljøterapeuten også et grupperom for jenta. Hun reagerer sterkt, men i stedet for å utelukke det, bruker de to mye tid i starten bare på å gå forbi rommet. Jenta får se at det ikke er noe lås på døra, og hun får være med å innrede det slik hun selv vil. Miljøterapeuten tar også med seg jenta ut for å plukke blomster som de kan dekorere med. Til slutt blir jenta så glad i grupperommet at det er vanskelig å få henne ut av det. Samtidig har de trygge omgivelsene i grupperommet gjort henne roligere. Når miljøterapeuten etter hvert begynner å lufte ideen om at hun litt etter litt skal sitte mer i klasserommet, så går det bra.

– Jeg er veldig fornøyd med at de satt inn en miljøterapeut fra dag én. Hverdagen kunne blitt verre hvis datteren min kom rett inn i et klasserom uten en voksenperson som kunne trygge henne, sier «Siv». (Stedet på bilde har ingenting med historien å gjøre).

– Jeg er veldig fornøyd med at de satt inn en miljøterapeut fra dag én. Hverdagen kunne blitt verre hvis datteren min kom rett inn i et klasserom uten en voksenperson som kunne trygge henne, sier «Siv». (Stedet på bilde har ingenting med historien å gjøre).

Marie von Krogh

Kan kontakte dem direkte

I tillegg til miljøterapeuten og to andre som rullerer på å ha ansvar for jenta, involveres også spesialpedagoger og en sosiallærer. Alle disse kan mor Siv kontakte direkte hvis hun har behov for det. I tillegg har mor fått PMTO-behandling. Det er et tilbud til familier med barn som viser tydelig tegn til atferdsvansker. Skolen har også fått opplæring i behandlingen, noe som har gjort samarbeidet mellom hjem og skole bedre.

Det at jenta fikk påvist lese- og skrivevansker og diagnosene ADHD og uspesifisert følelsesmessig forstyrrelse i sjette klasse, gjorde det enklere for mor å tilrettelegge for datteren sin.

Far skal ha sagt til den gamle skolen at han mistenkte at datteren hadde ADHD. Da fikk han beskjed om at det var hjemmet som var problemet. Far har delt disse opplysningene med Fontene. Rektor svarer på kritikken mot slutten av artikkelen.

KD: Skal kartlegge dagens situasjon

Det at skole nummer to hadde flere ressurser å spille på, og da særlig flere miljøterapeuter, mener Siv har hatt en avgjørende betydning for hvilken oppfølging datteren hennes har fått. Den store forskjellen på andelen miljøterapeuter i skolen er bakgrunnen for oppropet om å lovfeste et nasjonalt krav til miljøterapeuter i skolesektoren.

Dette ble startet av vernepleiere før jul. Målet er at miljøterapeuter skal ansettes på lik linje med lærere og barnehagelærere.

Nesten 5000 signeringer senere, har Kunnskapsdepartementet kommet på banen. I et brev viser de til oppropet og skriver:

«Vi har ikke god nok kunnskap om de ulike yrkesgruppene som jobber i barnehage og skole utover lærerne. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å kartlegge dagens situasjon for andre ansatte enn pedagogisk personale i barnehage, skole og SFO. På bakgrunn av kartleggingen vil direktoratet komme med mulige forslag til tiltak som departementet vil vurdere».

Over tusen har signert opprop for flere miljøterapeuter i skolen. De må ansettes på lik linje med lærere og barnehagelærere, mener vernepleier

Rett kompetanse inn i miljøene

Vernepleier Mona Larssen Kjærvoll er blant dem som står bak oppropet. Hun har selv jobbet som miljøterapeut i skole i mange år og sett hvor viktig det er at elevene har trygge voksenpersoner som er ute i miljøet sammen med dem.

– Vi miljøterapeuter kan forstå bakgrunnen for atferden til et barn på en annen måte, og vi har en forståelse for hvordan et barn inngår i sosiale settinger og hvordan de regulerer følelsene sine, sier Kjærvoll og legger til:

– For å nå nullvisjonen for selvmord og mot mobbing, trengs det ressurser med rett kompetanse inn i miljøene.

Mona Larssen Kjærvoll er én av flere vernepleiere som har engasjert seg i oppropet om å få lovfeste miljøterapeuter i skolesektoren. Bilde er tatt i en tidligere sammenheng.

Mona Larssen Kjærvoll er én av flere vernepleiere som har engasjert seg i oppropet om å få lovfeste miljøterapeuter i skolesektoren. Bilde er tatt i en tidligere sammenheng.

Marie von Krogh

Vernepleier: – Skolen er ingen behandlingsarena, men det burde den være

Havner ikke lenger i konflikter

For mor Siv har miljøterapeutene vært en del av redningen for datteren.

– Jeg er veldig glad for at datteren min fikk en person som kunne være med henne og trygge henne. Vi hadde ikke kommet så langt i dag med henne og som familie uten miljøterapeuten.

Siv støtter kravet om å lovfeste miljøterapeuter i skolesektoren.

– De ser barnet ditt oftere enn hva en lærer gjør som gjerne skal ivareta 30 elever gjør. Skolene bør koble på personer som kan ta seg av barnet, trygge det, finne ut hva som ligger bak atferden og hva som skal til for at han eller hun skal fungere best mulig.

I dag har den snart tolv år gamle jenta ikke lenger en miljøterapeut med seg. Hun fungerer i klassen, havner ikke lenger i konflikter og har fått venner som kommer på døra og spør etter henne.

– Fra første til femte klasse hatet datteren min skolen. Nå skulle hun ønske det var skole alle sju dagene.

Rektor: – Beklagelig

Fontene har snakket med rektoren på den skolen jenta byttet vekk fra og gjort han kjent med all kritikken. Han forteller at det er beklagelig at foreldre ikke er fornøyd med hvordan de har håndtert noen elever.

– Vi har en del elever som trenger ekstra oppfølging og hjelp. Disse prøver vi å ivareta best mulig, og vi forsøker å være ydmyke og finne løsninger sammen med foreldrene. Men vi har feilet også, sier han.

Rektoren bekrefter at det per i dag er et trangt budsjett i kommunen som skolen ligger i.

– Likevel er vi villige til å prioritere miljøterapeuter, da de er så viktig for skolen og for lærerne som får mer tid til undervisning.

Rektoren forteller at skolen har satset på miljøterapeuter i flere år og fikk i løpet av fjoråret på plass til sammen fem miljøterapeuter.

– De har viktig kompetanse rettet mot barn og unge med komplekse utfordringer, og de utfyller pedagogene.

11.02.2021
09:10
12.02.2021 08:19