OsloMet først ut med kjønnskvotering på barnevern. Andelen menn har økt fra 14 til 26 prosent
– Jeg håper det etterhvert vil gå rykter om at også gutter velger dette faget, sier Jan Storø, dosent ved barnevernspedagogutdanningen.
Flere menn vil gi nye vinklinger og perspektiver, mener Jan Storø, dosent på barnevernspedagogutdanningen.
Ylva B. Seiff
Saken oppsummert
jbr@lomedia.no
I år prøvde OsloMet storbyuniversitetet noe de aldri har gjort før. Menn som ville bli barnevernspedagoger fikk to tilleggspoeng hvis de søkte med førstegangsvitnemålet sitt. Målet er å skape kjønnsbalanse på en utdanning med overvekt av kvinnelige søkere.
Tidligere tester med simulerte opptak tydet på at to tilleggspoeng til mannlige søkere kunne heve mannsandelen på studiet til 20 prosent. Frem til nå har 14 prosent menn fått studietilbud i barnevernspedagogikk. Etter at kjønnskvoteringen ble innført er dette tallet 26 prosent.
Ringvirkninger
– Jeg håper det etterhvert vil gå rykter om at også gutter velger dette faget, sier Jan Storø.
Han er dosent ved barnevernspedagogutdanningen og en av pådriverne for å søke om tilleggspoeng for menn. Storø er opptatt av hvordan bedre kjønnsbalanse kan påvirke studiemiljøet, og etterhvert også arbeidsmarkedet.
OsloMet får kvotere menn til barnevern
At flere gutter nå søker på studiet kan gi enda flere trygghet til å søke i framtiden, mener Storø. I år vil det være blant 35-40 mannlige studenter blant de nesten 150 studenter på førsteåret.
– Det er et tydelig maskulint innslag i studentgruppa. Det betyr at vi kan få inn vinklinger og refleksjoner i forelesninger og i studiesammenhenger som vi ikke ville hatt ellers.
Begge kjønn trengs
Jan Storø mener kjønnsbalanse er viktig også på grunn av barnevernfagets art.
– Kjønnsbalanse handler om at miljøene blir rikere. Det kan være særlig nyttig i et fag som barnevern som handler om å forholde seg til familier med barn og ungdom. Mange av disse har få mannlige rollemodeller. Dermed kan det mannlige perspektivet i disse situasjonene være verdifulle, sier Storø.
Menn utgjør en fjerdedel av inntaket på barnevernspedagogstudiet i Oslo.
Foto: Eirik Dahl Viggen
Fra før får menn tilleggspoeng på sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder. Samme regler gjelder på veterinær- og dyrepleierutdanningene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. For opptak til grunnutdanninger må alle læresteder søke Kunnskapsdepartementet for å få innføre kvoter og tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn». Med ny likestillings- og diskrimineringslov fra 1. januar 2018 ble det mulig å særbehandle menn på samme vilkår som kvinner.
Ny bok feirer pionerene i sosialt arbeid
Kvotert og kvalifisert
OsloMet er først ute med mannspoeng på barnevernspedagogstudiet. Storø håper andre studiesteder også vil vurdere muligheten. Han mener det er fullt mulig å både være kvotert inn og kvalifisert. Det er Storøs svar til det vanlige argumentet mot kvotering, om at kvalifikasjoner er viktigere enn kjønn.
– Vi ved OsloMet er så heldige av vi har høye søkertall og en sterk søkergruppe. Guttene som oppsøker oss og er interessert i faget har egenskaper feltet trenger, sier Storø.
Flere saker
Tove Lid i Flyktningtjenesten i Molde og Lisa Linnea Erdal fra PST
Erik Birkeland
Sosialarbeidere i møte med PST om spionasje
Kari Sjøhelle Jevne og Lotte Cathrin Andersen har sett på hvordan barnevernet kan hjelpe barn og unge med skadelig seksuell atferd.
Hanna Skotheim
Barns seksualitet: – Ansatte redde for å begå feil
Målet vårt er å sikre at ansatte i risikoutsatte yrker og helsesektoren lettere får godkjent skader som oppstår i arbeid, sier Henriette Jevnaker.
Martin Guttormsen Slørdal
Nå kan flere få erstatning for skader på jobb: – Enormt gledelig
Ida Rise var en av sju ansatte som sa opp jobben i Stendi Midt i 2021.
Trond Haugan
Ida ble forsøkt kvalt – fikk ikke dra hjem
LO Stat-leder Elisabeth Steen Onshus er glad for at medlemmene har godkjent resultatet fra lønnsoppgjøret.
Kjersti Binh Hegna
Ansatte i staten sier klart ja til årets lønnsoppgjør
Den kriminelle lavalderen i Sverige senkes ikke til 13 år likevel, men kanskje 14?
Kjersti Binh Hegna

