OsloMet først ut med kjønnskvotering på barnevern. Andelen menn har økt fra 14 til 26 prosent
– Jeg håper det etterhvert vil gå rykter om at også gutter velger dette faget, sier Jan Storø, dosent ved barnevernspedagogutdanningen.
Flere menn vil gi nye vinklinger og perspektiver, mener Jan Storø, dosent på barnevernspedagogutdanningen.
Ylva B. Seiff
I år prøvde OsloMet storbyuniversitetet noe de aldri har gjort før. Menn som ville bli barnevernspedagoger fikk to tilleggspoeng hvis de søkte med førstegangsvitnemålet sitt. Målet er å skape kjønnsbalanse på en utdanning med overvekt av kvinnelige søkere.
Tidligere tester med simulerte opptak tydet på at to tilleggspoeng til mannlige søkere kunne heve mannsandelen på studiet til 20 prosent. Frem til nå har 14 prosent menn fått studietilbud i barnevernspedagogikk. Etter at kjønnskvoteringen ble innført er dette tallet 26 prosent.
Ringvirkninger
– Jeg håper det etterhvert vil gå rykter om at også gutter velger dette faget, sier Jan Storø.
Han er dosent ved barnevernspedagogutdanningen og en av pådriverne for å søke om tilleggspoeng for menn. Storø er opptatt av hvordan bedre kjønnsbalanse kan påvirke studiemiljøet, og etterhvert også arbeidsmarkedet.
OsloMet får kvotere menn til barnevern
At flere gutter nå søker på studiet kan gi enda flere trygghet til å søke i framtiden, mener Storø. I år vil det være blant 35-40 mannlige studenter blant de nesten 150 studenter på førsteåret.
– Det er et tydelig maskulint innslag i studentgruppa. Det betyr at vi kan få inn vinklinger og refleksjoner i forelesninger og i studiesammenhenger som vi ikke ville hatt ellers.
Begge kjønn trengs
Jan Storø mener kjønnsbalanse er viktig også på grunn av barnevernfagets art.
– Kjønnsbalanse handler om at miljøene blir rikere. Det kan være særlig nyttig i et fag som barnevern som handler om å forholde seg til familier med barn og ungdom. Mange av disse har få mannlige rollemodeller. Dermed kan det mannlige perspektivet i disse situasjonene være verdifulle, sier Storø.
Menn utgjør en fjerdedel av inntaket på barnevernspedagogstudiet i Oslo.
Foto: Eirik Dahl Viggen
Fra før får menn tilleggspoeng på sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder. Samme regler gjelder på veterinær- og dyrepleierutdanningene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. For opptak til grunnutdanninger må alle læresteder søke Kunnskapsdepartementet for å få innføre kvoter og tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn». Med ny likestillings- og diskrimineringslov fra 1. januar 2018 ble det mulig å særbehandle menn på samme vilkår som kvinner.
Ny bok feirer pionerene i sosialt arbeid
Kvotert og kvalifisert
OsloMet er først ute med mannspoeng på barnevernspedagogstudiet. Storø håper andre studiesteder også vil vurdere muligheten. Han mener det er fullt mulig å både være kvotert inn og kvalifisert. Det er Storøs svar til det vanlige argumentet mot kvotering, om at kvalifikasjoner er viktigere enn kjønn.
– Vi ved OsloMet er så heldige av vi har høye søkertall og en sterk søkergruppe. Guttene som oppsøker oss og er interessert i faget har egenskaper feltet trenger, sier Storø.
Flere saker
Johanne Rogndal bærer fortsatt med seg sporene etter årene på ungdomsinstitusjon. I dag er hun psykolog og veileder for ansatte på barnevernsinstitusjoner.
Hanna Skotheim
Johanne er skadet for livet av tvangen hun ble utsatt for som «instukid»
– Regjeringen vil myke opp kompetansekravene i barnevernet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Brian Cliff Olguin
Regjeringen snur, likevel ikke krav om master i barnevernet
– Våre ansatte kan ikke fortsette å bære byrden av en underfinansiert helsepolitikk, sier Kristoffer Nicolaysen.
Martin Guttormsen Slørdal
Overtid skal kutte ventelistene: – Brudd på arbeidsmiljøloven
Kollegaene Kristine Baumann og Vibeke Solli ved Søndre Nordstrand barnevernstjeneste er frustrert over datasystemet. Tredjemann, Runa Aarre Sommarset, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Hanna Skotheim
– Jeg visste ikke at det var IT-systemet som skulle gjøre jobben i barnevernet vanskelig
LO-leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) ble enig med NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.h.) om årets sentrale lønnsoppgjør. I midten Riksmekler Mats Ruland.
Sissel M. Rasmussen
LO og NHO er enige om ny lønn: – Et godt utgangspunkt for offentlig sektor
Tonje Brenna legger fram forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.
Leif Martin Kirknes