Flere menn vil gi nye vinklinger og perspektiver, mener Jan Storø, dosent på barnevernspedagogutdanningen.

Flere menn vil gi nye vinklinger og perspektiver, mener Jan Storø, dosent på barnevernspedagogutdanningen.

Ylva B. Seiff

OsloMet først ut med kjønnskvotering på barnevern. Andelen menn har økt fra 14 til 26 prosent

– Jeg håper det etterhvert vil gå rykter om at også gutter velger dette faget, sier Jan Storø, dosent ved barnevernspedagogutdanningen.
02.09.2019
11:30
02.09.2019 11:30

jbr@lomedia.no

I år prøvde OsloMet storbyuniversitetet noe de aldri har gjort før. Menn som ville bli barnevernspedagoger fikk to tilleggspoeng hvis de søkte med førstegangsvitnemålet sitt. Målet er å skape kjønnsbalanse på en utdanning med overvekt av kvinnelige søkere.

Tidligere tester med simulerte opptak tydet på at to tilleggspoeng til mannlige søkere kunne heve mannsandelen på studiet til 20 prosent. Frem til nå har 14 prosent menn fått studietilbud i barnevernspedagogikk. Etter at kjønnskvoteringen ble innført er dette tallet 26 prosent.

Ringvirkninger

– Jeg håper det etterhvert vil gå rykter om at også gutter velger dette faget, sier Jan Storø.

Han er dosent ved barnevernspedagogutdanningen og en av pådriverne for å søke om tilleggspoeng for menn. Storø er opptatt av hvordan bedre kjønnsbalanse kan påvirke studiemiljøet, og etterhvert også arbeidsmarkedet.

OsloMet får kvotere menn til barnevern

At flere gutter nå søker på studiet kan gi enda flere trygghet til å søke i framtiden, mener Storø. I år vil det være blant 35-40 mannlige studenter blant de nesten 150 studenter på førsteåret.

– Det er et tydelig maskulint innslag i studentgruppa. Det betyr at vi kan få inn vinklinger og refleksjoner i forelesninger og i studiesammenhenger som vi ikke ville hatt ellers.

Begge kjønn trengs

Jan Storø mener kjønnsbalanse er viktig også på grunn av barnevernfagets art.

– Kjønnsbalanse handler om at miljøene blir rikere. Det kan være særlig nyttig i et fag som barnevern som handler om å forholde seg til familier med barn og ungdom. Mange av disse har få mannlige rollemodeller. Dermed kan det mannlige perspektivet i disse situasjonene være verdifulle, sier Storø.

Menn utgjør en fjerdedel av inntaket på barnevernspedagogstudiet i Oslo.

Menn utgjør en fjerdedel av inntaket på barnevernspedagogstudiet i Oslo.

Foto: Eirik Dahl Viggen

Fra før får menn tilleggspoeng på sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder. Samme regler gjelder på veterinær- og dyrepleierutdanningene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. For opptak til grunnutdanninger må alle læresteder søke Kunnskapsdepartementet for å få innføre kvoter og tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn». Med ny likestillings- og diskrimineringslov fra 1. januar 2018 ble det mulig å særbehandle menn på samme vilkår som kvinner.

Ny bok feirer pionerene i sosialt arbeid

Kvotert og kvalifisert

OsloMet er først ute med mannspoeng på barnevernspedagogstudiet. Storø håper andre studiesteder også vil vurdere muligheten. Han mener det er fullt mulig å både være kvotert inn og kvalifisert. Det er Storøs svar til det vanlige argumentet mot kvotering, om at kvalifikasjoner er viktigere enn kjønn.

– Vi ved OsloMet er så heldige av vi har høye søkertall og en sterk søkergruppe. Guttene som oppsøker oss og er interessert i faget har egenskaper feltet trenger, sier Storø.

02.09.2019
11:30
02.09.2019 11:30