Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Kunnskapsdepartementet har innvilget tre søknader om å gi tilleggspoeng til mannlige søkere fra høsten 2019. Barnevernspedagogutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet er en av dem. De to andre er psykologiutdanningene ved universitetene i Oslo og Bergen.

Nybø: – Mål om bedre kjønnsbalanse

Menn som vil bli psykologer får ett poeng, mens menn som vil bli barnevernspedagoger får to tilleggspoeng dersom de søker med førstegangsvitnemålet sitt. Bakgrunnen er den svært skjeve kjønnsfordelingen på disse utdanningene.

– Vi ser at studenter velger tradisjonelt når de skal velge studier, og det er et mål med bedre kjønnsbalanse. Utdanninger som psykologi og barnevernspedagogikk utdanner studenter til å jobbe med mennesker og bør rekruttere personer med ulik bakgrunn og erfaringer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Iselin Nybø er minister for forskning og høyere utdanning.

Martin Guttormsen Slørdal

Storø: – Ingen revolusjon, men bedre enn før

– Dette er svært gledelig! Jeg er spent på hvordan dette vil slå ut, og gleder meg til å jobbe med det, sier Jan Storø ved OsloMet til Fontene.

Han er dosent ved barnevernspedagogutdanningen og blant pådriverne for å søke om tilleggspoeng for menn. «I årene 2013 til 2017 har mannsandelen hos oss vært mellom fem og 16 prosent. Dette er tall vi ikke kan være bekjent av», skrev Storø i Fontene i mai i år.

De to tilleggspoengene har sin bakgrunn i simulerte opptak prøvd ut ved OsloMet. Testene viser at hvis mannlige søkere får to tilleggspoeng, vil barnevernspedagogutdanningen kunne få en mannsandel på 20 prosent.

– Så det er ingen revolusjon vi snakker om her. Men 20 prosent er langt bedre enn 14-15 prosent, sier Storø.

OsloMet er først ute med å kvotere menn inn på utdanning til barnevernspedagog.

Benjamin A. Ward / OsloMet

Behov for menn

Målet med 20 prosent menn ble foreslått av det såkalte Befring-utvalget allerede i 2009. I NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet anbefalte ekspertutvalget «en forsiktig kvotering av menn». Utvalget foreslo at minimum 20 prosent studieplassene fordeles til menn».

Både for barnevernspedagoger og psykologer har det vært argumentert med at yrkesgruppa bør gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Dessuten at kjønn kan være av betydning for den enkelte mottaker av tjenestene. Flere har pekt på at unge gutter i kontakt med barnevernet trenger å møte flere menn.

– Beriker studie- og arbeidsmiljøet

I tillegg peker Storø på mulige fordeler for studiemiljøet og etterhvert for tjenestene.

– Generelt vil jeg si at et enkjønnet miljø, enten det er menn eller kvinner, er smalere enn miljøer med kjønnsbalanse. Mer mangfold er positivt, fastslår Storø.

Han erfarer at mannlige og kvinnelige studenter har litt ulike tilnærminger til faget. Det kan berike et miljø der noen skal bli saksbehandlere, mens andre skal bli miljøterapeuter eller jobbe som utekontakter, mener han.

– Gutta er ofte veldig opptatt av direkte arbeid med barn og unge, mens jentene ofte er teoretisk sterke. Gutta har gjerne en tydelig gjøre-kompetanse. Det trenger man i barnevernet. Samtidig kan det hende vi må utfordre dem litt på at de jo skal gjennom en akademisk utdanning.

• Studentleder: – Noen ganger har jeg tenkt at jeg burde vært mann

Håper flere vurderer mannspoeng

Fra før får menn tilleggspoeng på sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder. Samme regler gjelder på veterinær- og dyrepleierutdanningene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Når det gjelder utdanning til barnevern, er OsloMet først ute. Storø håper andre utdanningsinstitusjoner også vil vurdere muligheten for mannspoeng.

FO: – Positivt med tiltak som øker andelen menn

– FO støtter tilleggspoeng for menn i våre utdanninger, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hun viser til at landsstyret behandlet temaet i mars i år i forbindelse med en rapport fra forbundets mannsgruppe.

– Landsstyret var tydelig på dette. Vi mener tilleggspoeng kan være riktig tiltak for å øke det underrepresenterte kjønn i ulike utdanninger, sier Kvisvik.

Gjennomgår regelverket

For opptak til grunnutdanninger må alle læresteder søke Kunnskapsdepartementet for å få innføre kvoter og tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønnet. Stortinget har bedt regjeringen om å «utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn».

Med ny likestillings- og diskrimineringslov fra 1. januar 2018 ble det mulig å særbehandle menn på samme vilkår som kvinner.

• Måtte søke om å bli samboere. Kommunen sa nei tre ganger

• 30-50 prosent av seksuelle overgrep mot barn utføres av barn og unge under 18 år