Tvangssaker i barnevernet

«Markus» (14) nekter å bo i fosterhjem og har rømt til moren. Kan en samtale rundt bordet gi en løsning?

I stedet for forhandling i fylkesnemnda, har barnevernet og mor gått med på å samtale seg fram til en løsning.
Barnevernet har brakt saken inn for fylkesnemnda. Kommuneadvokaten og barnevernskonsulenten sitter sammen under samtaleprosessen.

Barnevernet har brakt saken inn for fylkesnemnda. Kommuneadvokaten og barnevernskonsulenten sitter sammen under samtaleprosessen.

Helge Skodvin

Barnevernet har brakt saken inn for fylkesnemnda. Kommuneadvokaten og barnevernskonsulenten sitter sammen under samtaleprosessen.

Barnevernet har brakt saken inn for fylkesnemnda. Kommuneadvokaten og barnevernskonsulenten sitter sammen under samtaleprosessen.

Helge Skodvin

12.03.2020
11:32
12.03.2020 11:36

anne@lomedia.no

Da «Markus» rømte fra fosterhjemmet og til moren sin for andre gang i høst, lot barnevernet ham bli boende hos henne. Men nå må saken avklares. Barnevernet har brakt saken inn for fylkesnemnda, men i stedet for forhandlingsmøte med vitner og bevis, har barnevernet, mor og far gått med på å prøve samtaleprosess. Det er en frivillig og ny måte å løse tvangssakene i barnevernet på.

Nemndledere: – Tiden er overmoden for en mykere tilnærming til barnevernssakene

Så langt viser statistikken at partene er kommet fram til frivillige løsninger i rundt 70 prosent av sakene som er behandlet på denne måten (se faktaramme).

Markus skal ikke være med i selve møtet, men har en egen samtale med nemndleder og sakkyndig psykolog. Mye står på spill for ham. Han sier til dem at «uansett hvor han må bo, så kommer han til å finne en buss hjem til mor».

Spillereglene

I rommet der partene møtes er det dempet stemning. Mor og barnevernskonsulenten sitter overfor hverandre med hver sin advokat. Far er ikke med i møtet, men er representert ved advokat. Øverst ved bordenden tar nemndleder og sakkyndig psykolog plass. De innleder møtet med å si at «Markus er en flott gutt».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rundt dette bordet skal partene prøve å komme fram til en frivillig løsning.

Rundt dette bordet skal partene prøve å komme fram til en frivillig løsning.

Helge Skodvin

De snakker mildt, smiler og får partene til å senke skuldrene. På bordet står det kaffe og vannkarafler. Nemndleder understreker at samtaleprosessen er frivillig og at de kan trekke seg underveis. Dersom de ikke finner en løsning i dag, kan det bli nytt samtalemøte, eller de kan begjære at saken likevel går til ordinær forhandling i nemnda.

– Hvis dere ikke blir enige, er ikke det noe negativt. Men kanskje dette gjør at dere forstår hverandre bedre, og det har jo en egenverdi, sier nemndleder.

Ikke rigget til kamp

Denne måten å løse tvangssaker på har vært prøvd ut i fem nemnder siden 2016. Nå venter fylkesnemnda på en lovendring i Barnevernloven for å rulle ut tilbudet i alle tolv nemndene.

Espen Børjesson, mors advokat, mener denne tilnærmingen utvilsomt er bedre.

– Det er så stor forskjell. Den uformelle settingen rundt bordet gjør at konfrontasjonene blir mindre spisse. Det er en annen dynamikk i hvordan man forstår hverandre enn i en forhandling hvor man er for å kjempe, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Advokat Espen Børjesson mener denne nye tilnærmingen til barnevernssakene utvilsomt er bedre og mer skånsom.

Advokat Espen Børjesson mener denne nye tilnærmingen til barnevernssakene utvilsomt er bedre og mer skånsom.

Helge Skodvin

I samtalemøtet vil han si lite eller ingenting. Han understreker at det er partenes eget møte, ingen arena for prosessfullmektige, bevisføring og vitner.

– Man søker forståelse og enighet, ikke å vinne, sier han.

Reportasje: To dager i fylkesnemnda: Her forhandles det om et barn

Lukket for pressen

Forhandlingsmøter i fylkesnemnda og den nye samtaleprosessen er etter loven lukket for pressen, men partene har samtykket til at Fontene er til stede. Journalisten har underskrevet en avtale om taushetsplikt (se ramme). Blant annet må kommuneadvokaten være anonym for ikke å røpe kommunen gutten tilhører. Advokaten sier dette om hvorfor offentlig part vil prøve samtaleprosess:

– Dilemmaet i denne saken er bekymringen for omsorgssituasjonen til et barn og samtidig risikoen ved å flytte ham med tvang når han er så tydelig på hva han vil. Vi må få mor på lag, sier hun.

Kommuneadvokaten mener formen har mye positivt ved seg.

– I samtaleprosess har vi fokus på nåsituasjonen og tiden fremover, uten å trekke opp hele forhistorien. Møteformen bidrar til at alle parter har en positiv innstilling til å forsøke å finne den beste løsningen, sier hun.

Politi gjør ham nervøs

Mor får ordet først. Hun forteller om en gutt som er redd for at barnevernet plutselig skal stå på døren og at de skal hente ham med makt. «Han blir nervøs når han ser politiet», sier hun.

Hun mistet omsorgen for Markus da han var seks år. Da flyttet han til far. Derfra ble han flyttet i beredskapshjem og i fosterhjem, hvor han har bodd i to år. Mor forteller at starten i fosterhjemmet var fin, men så ble det kaos. «Det skjedde ting. Han ble sint, og det ble konfrontasjoner med fosterfar». Nå har han sagt klart fra at han er villig til å jobbe med utfordringene sine hvis han får bo hos henne. Nemndleder og sakkyndig nikker og sier at dette er det samme gutten har sagt til dem.

Rømte to ganger

Barnevernskonsulenten bekrefter at det har vært konfrontasjoner i fosterhjemmet hvor politiet har vært tilkalt, og at det endte med at gutten rømte til mor to ganger høsten 2019. Første gangen brukte barnevernet åtte timer på å prate ham tilbake i fosterhjemmet. Andre gangen ville ikke mor støtte dem. Derfor har han blitt boende hos henne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi får god støtte og ledelse av fylkesnemnda, som har tung juridisk og sakkyndig kompetanse, sier kommuneadvokaten. Barnevernskonsulenten synes det er krevende å videreformidle alle bekymringer fra skole, spesialisthelsetjeneste og fosterforeldre uten at de er til stede som vitner.

– Vi får god støtte og ledelse av fylkesnemnda, som har tung juridisk og sakkyndig kompetanse, sier kommuneadvokaten. Barnevernskonsulenten synes det er krevende å videreformidle alle bekymringer fra skole, spesialisthelsetjeneste og fosterforeldre uten at de er til stede som vitner.

Helge Skodvin

– Barnevernet har omsorgen og er opptatt av helsesituasjonen hans. Mor sier han er en vanlig gutt. Men det er han ikke. Han er mye engstelig, og det skaper store begrensninger. Han får undervisning i enerom og har lite kontakt med jevnaldrende, sier barnevernskonsulenten.

Sarah har lov å se barna 18 timer i året. Fosterforeldrene gir henne mye mer

Ikke akutt skadelig hos mor

Gjennom samtalen tegner både mor og barnevernet bilde av en gutt som sliter sosialt, og sakkyndig psykolog understreker at han har store helseutfordringer.

Barnevernskonsulenten sier at det ikke er akutt skadelig for ham å bo hos mor, men at han på lengre sikt trenger mer enn hva hun kan gi. Hun legger til at barnevernet ikke har undersøkt hennes omsorgsferdigheter på mange år og at de må gjøre det. Så ser hun på mor og spør: «Hva tenker du at du må gjøre?» Mor svarer at hun har gjort mye etter at hun ble fratatt ungen, som COS-veiledning (Circle of security, foreldreveiledningskurs). Nå ønsker hun spesielt at barnevernet kan gi sønnen en støttekontakt.

Fars advokat tar ordet og sier at far er opptatt av at gutten må få hjelp med helseutfordringer og at han vil treffe gutten hver måned uten at mor hindrer det.

Skolen klarer ikke gjøre det trygt for Peder (12). Derfor må faren være med på skolen hver dag

Vil ikke tvangsflytte ham

Etter at samtalen har bølget fram og tilbake en stund kommer det fram at barnevernet vil ha gutten i forsterket familiehjem, men at Bufetat ikke har noe ledig sted.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På bordet står det kaffe og vannkarafler. Nemndleder og sakkyndig snakker mildt, smiler og får partene til å senke skuldrene.

På bordet står det kaffe og vannkarafler. Nemndleder og sakkyndig snakker mildt, smiler og får partene til å senke skuldrene.

Helge Skodvin

– Vi ønsker ikke å tvangsflytte ham langt av gårde, sier barnevernskonsulenten.

Da tar prosessen en vending. Det er i grunnen ikke noe annet alternativ, så nemndleder spør partene: «Er det mulig at han kan bo hos mor og at barnevernet får i gang hjelpetiltak?» De nikker, og møtet går over i en idédrodling om hva de kan gjøre for å hjelpe Markus. Sakkyndig tar en aktiv rolle. Han forklarer at det vil få en større kraft dersom partene er enige.

– Skal vi hjelpe, nytter det ikke med press. Markus må være trygg der han skal bo. Han må utsettes for påvirkning, men det må ikke være tvang, sier sakkyndig.

Partene blir enige

Partene blir enige om at gutten skal få bo hos mor fram til neste samtalemøte om tre måneder. Mor må utnytte den tiden, vise hva hun kan bidra med for å motivere ham til et behandlingsopplegg.

– Det er en stor oppgave å være mamma til en gutt med store vansker. Det er viktig å ta på alvor det barnevernstjenesten sier, påpeker sakkyndig.

Mor sier seg enig i at barnevernstjenesten får undersøke om hun kan gi sønnen god nok omsorg, og barnevernskonsulenten lover samtidig å henvise henne til familieveiledning. De sier også at de ikke skal komme på uanmeldte tilsyn i hjemmet, så Markus kan slippe å være nervøs.

Gutten informeres

Nemndleder går inn på kontoret for å skrive avtalen partene er blitt enige i. Markus er spent på hva som skjer. Han har ventet tre timer i lokalene.

Det blir nemndleder og sakkyndig som forteller ham om avtalen. Han får også vite at det de har avtalt i dag ikke er endelig konklusjon.

Mor synes møtet gikk bedre enn forventet:

– Jeg er lettet. Jeg ser at jeg, far og barnevernstjenesten egentlig vil det samme. Jeg var redd for at de skulle holde fast på gamle papirer og ikke se at ting er blitt forandret, sier hun.

For åtte år siden måtte hun møte til forhandling i nemnda. Det var mye verre.

– Tre dager i nemnda, og så vente to uker på resultatet, det var forferdelig! I samtaleprosess er det rom for å få til mye mer, sier hun.

Demper konflikt

Sakkyndig mener møtet var representativt for hvordan det ofte er.

– Mye er uavklart, men synspunkter og ønsker kommer tydelig fram. Jeg håper prosessen hjelper partene å få en bedre tone og samarbeid, sier han.

Han har 27 års erfaring med forhandlinger i fylkesnemnda og har vært med i samtaleprosess siden forsøket startet opp.

– Vi har foreldre som går fra møtene uten å ha oppnådd noe som helst og som likevel takker for et fint møte. Formen fremmer forståelse og demper konflikt.

Han understreker at nemnda overvåker saken.

– Dersom avtalen, etter nemndas vurdering ikke er til barnets beste, har vi ansvar for å si fra, sier han.

Har oppdragende effekt

Advokat Espen Børjesson synes det ble et godt møte.

– Dette er en god arena for privat part å gå inn i reelle drøftelser med barnevernstjenesten og svakheter ved deres virkelighetsoppfatning og hva som er beste virkemidler, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Advokat Espen Børjesson mener denne nye tilnærmingen til barnevernssakene utvilsomt er bedre og mer skånsom.

Advokat Espen Børjesson mener denne nye tilnærmingen til barnevernssakene utvilsomt er bedre og mer skånsom.

Helge Skodvin

Hans erfaring er at man gjerne finner andre løsninger enn det man kunne forvente i en forhandling.

– Burde ikke da flere saker vært løst før behandling i nemnda?

– Jo, men det har en oppdragende effekt å trekke inn en tredje instans som har autoritet og som kan gi føringer, sier han.

– Kan tilbudet om samtaleprosess gjøre at terskelen for å gå til nemnda med en sak blir lavere?

– Jeg har ingen formening om at det sitter løsere hos barnevernstjenestene å gå til nemnda med en sak etter at samtaleprosess er blitt en mulighet, sier han.

Kan forlenge tiden

Barnevernskonsulenten syntes det var krevende å videreformidle alle bekymringene fra skole, spesialisthelsetjeneste og fosterforeldre.

Kommuneadvokaten støtter den oppfatningen.

– Fra offentlig side belyses saken kun av innsendt begjæring og det barnevernets part sier i samtalemøtet. Mangel av vitner kan gjøre at saken ikke blir tilstrekkelig opplyst. Samtidig må vi støtte oss på at nemnda er ansvarlig for at det blir en forsvarlig løsning, sier hun.

Hun er glad fylkesnemnda har foreslått at andre aktører kan delta i samtalemøte i noen saker, for eksempel representant fra barnets skole.

– Er det noen ulemper med samtaleprosess?

– Det kan forlenge tiden det tar å komme til en løsning. Det kan være på bekostning av barnets beste, sier hun og legger til:

– Ikke alle saker er like egnet for samtalemøte heller. Alvorlige saker med mistanke om straffbare forhold passer best i forhandling med full vitneførsel.

Norge felt i to nye barnevernssaker

Professor i barnerett: – Nå må vi ha is i magen

Dette er samtaleprosess:

Privat og offentlig part møtes til samtale hos fylkesnemnda med sine advokater.

Det kan bli ett eller flere møter i samtaleprosessen, før saken trekkes med eller uten avtale, får skriftlig vedtak eller går til ordinært forhandlingsmøte.

Samtaleprosess er frivillig for partene, de kan trekke samtykket underveis.

Forsøk med samtaleprosess er beskrevet i Barnevernloven paragraf 7–25. Det må en lovendring til før samtaleprosess innføres i alle nemnder.

70 prosent av sakene ble løst ved samtale

I forsøksnemndene fordelte sakene med samtaleprosess seg slik i 2019:

30 prosent av sakene ble behandlet i forhandlingsmøte og fikk vedtak.

42 prosent av sakene ble behandlet skriftlig av nemndleder og fikk vedtak etter enighet i samtaleprosess.

29 prosent av sakene ble trukket fra nemnda fordi de fikk en frivillig løsning.

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemndene

Avtale om taushetsplikt

Fontenes journalist har inngått en avtale med Sentralenheten for fylkesnemndene for å få lov til å være til stede i samtaleprosess og sakens parter samtykket til at journalisten fikk overvære møtet.

Journalisten plikter å bevare taushet om opplysninger hun er blitt kjent med, men kan omtale saken anonymt.

Vi forpliktet oss til ikke å si hvilken kommune eller fylkesnemnd det dreier seg om.

Sentralenheten for fylkesnemndene ved direktør Pernille Pettersen Smith har lest gjennom saken for å sikre etterlevelse av avtalen.

«Markus» er ikke guttens virkelige navn.

12.03.2020
11:32
12.03.2020 11:36

Dette er samtaleprosess:

Privat og offentlig part møtes til samtale hos fylkesnemnda med sine advokater.

Det kan bli ett eller flere møter i samtaleprosessen, før saken trekkes med eller uten avtale, får skriftlig vedtak eller går til ordinært forhandlingsmøte.

Samtaleprosess er frivillig for partene, de kan trekke samtykket underveis.

Forsøk med samtaleprosess er beskrevet i Barnevernloven paragraf 7–25. Det må en lovendring til før samtaleprosess innføres i alle nemnder.

70 prosent av sakene ble løst ved samtale

I forsøksnemndene fordelte sakene med samtaleprosess seg slik i 2019:

30 prosent av sakene ble behandlet i forhandlingsmøte og fikk vedtak.

42 prosent av sakene ble behandlet skriftlig av nemndleder og fikk vedtak etter enighet i samtaleprosess.

29 prosent av sakene ble trukket fra nemnda fordi de fikk en frivillig løsning.

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemndene

Avtale om taushetsplikt

Fontenes journalist har inngått en avtale med Sentralenheten for fylkesnemndene for å få lov til å være til stede i samtaleprosess og sakens parter samtykket til at journalisten fikk overvære møtet.

Journalisten plikter å bevare taushet om opplysninger hun er blitt kjent med, men kan omtale saken anonymt.

Vi forpliktet oss til ikke å si hvilken kommune eller fylkesnemnd det dreier seg om.

Sentralenheten for fylkesnemndene ved direktør Pernille Pettersen Smith har lest gjennom saken for å sikre etterlevelse av avtalen.

«Markus» er ikke guttens virkelige navn.

Mest lest