Torstein Røed, nemndleder og daglig leder for Fylkesnemnda i Vestland mener tiden er overmoden for en mykere tilnærming i barnevernssakene.

Torstein Røed, nemndleder og daglig leder for Fylkesnemnda i Vestland mener tiden er overmoden for en mykere tilnærming i barnevernssakene.

Helge Skodvin

Nemndledere i barnevernssaker:

– Tiden er overmoden for en mykere tilnærming til barnevernssakene

Tvangssaker i barnevernet kan løses gjennom samtaleprosess. Fylkesnemnda i Vestland har revet en rettssal og innreder samtalerom.
12.03.2020
11:25
12.03.2020 11:40

anne@lomedia.no

– Vi har så gode erfaringer med samtaleprosess, sier daglig leder for Fylkesnemnda i Vestland, Torstein Røed.

Denne nemnda er en av fem i landet som har invitert til samtaleprosess siden forsøket startet opp i 2016. Det er en frivillig og ny måte å løse tvangssakene i barnevernet på (se ramme).

«Markus» (14) nekter å bo i fosterhjem og har rømt til moren. Kan en samtale rundt bordet gi en løsning?

Forsøksperioden er over og tilbudet er evaluert, men departementet har gitt dem mulighet til å fortsette. Det må imidlertid en lovendring til før tilbudet rulles ut i alle nemndene. Forhåpentligvis er dette på plass i løpet av året, slik at alle tolv nemndene kan tilby samtaleprosess fra 2021.

– Målet er en trygg dialog der partene får snakke fritt, sier jurist og nemndleder, Kjetil Kvalvik.

Fylkesnemnda i Vestland har åtte nemndledere. Fontene har møtt to av dem.

Rigget til kamp

Da forsøket startet opp for snart fire år siden opplevde nemndas daglige leder Torstein Røed at barnevernstjenestene var skeptiske. Det har snudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nemndlederne har lært teknikker for å få til en åpen og god samtale. – Substansen er at dette er frivillig, sier Røed (t.h.).

Nemndlederne har lært teknikker for å få til en åpen og god samtale. – Substansen er at dette er frivillig, sier Røed (t.h.).

Helge Skodvin

– Rettssalen i fylkesnemnda er som rigget til kamp og er som regel en polarisert affære. Det som foregår oppleves av de private parter som fremmed både i terminologi og stil. Atmosfæren i samtalerommet er noe helt annet. Den har ikke det samme juridiske prosessuelle preget. Dessuten er samtaleprosess frivillig, understreker Røed.

Denne nemnda har begynt ombygging. En rettssal er fjernet og flere samtalerom er innredet.

To dager i fylkesnemnda: Her forhandles det om et barn

Terskelen for å bringe inn saker

Nemndlederne så for seg at det kunne bli lavere terskel for å bringe saker inn til nemnda, men slik er det ikke blitt. De opplever at det er et stort alvor over sakene som begjæres.

– Selv de gangene man tenker at her er det lite å hente i en samtaleprosess, så kan det finnes løsninger som partene blir enige i, og omvendt. Det er vanskelig å forutsi utfallet av en sak, sier Røed.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fylkesnemnda i Vestland er en av fem i landet som har invitert til samtaleprosess siden forsøket startet opp i 2016. Det foregår i et rom som dette.

Fylkesnemnda i Vestland er en av fem i landet som har invitert til samtaleprosess siden forsøket startet opp i 2016. Det foregår i et rom som dette.

Helge Skodvin

Fylkesnemnda i Vestland hadde 192 samtalesaker i 2019, med totalt 260 samtalemøter. En tredjedel av sakene ble trukket, og en tredjedel fikk forenklet behandling. Bare om lag en tredjedel av sakene gikk videre til ordinær forhandling.

– Hvis samtaleprosessen ikke resulterer i en midlertidig eller mer permanent løsning, går saken videre til forhandlingsmøte med nytt mannskap. Det er viktig at det utpekes en nemndleder som ikke har vært med i prosessen, sier Røed og Kvalvik.

Partene klemmer

– Hvordan har deres rolle som nemndledere endret seg?

– Vi har lært teknikker for å få til en åpen og god samtale. Vi stiller åpne spørsmål, og følger opp partenes initiativ i samtalen. Substansen er at dette er frivillig, sier Røed.

Kvalvik understreker at nemndlederne ikke skal lede partene til en avtale.

– Hvis det blir en løsning, får partene eierskap til avgjørelsen. Samtaleprosess gir også større forhandlingsrom, fordi de kan prøve ut løsninger til neste samtalemøte, sier han og legger til:

– Her opplever vi at partene gir hverandre klemmer når samtalen er over. De går ut av rommet og har vært med på avgjørelsen. I forhandling er det mer som om vedtaket blir tredd overhodet på dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjetil Kvalvik er en av åtte nemndledere i Fylkesnemnda i Vestland.

Kjetil Kvalvik er en av åtte nemndledere i Fylkesnemnda i Vestland.

Helge Skodvin

Nemndlederne har også eksempler på at kommuner har begjært omsorgsovertakelse, men at det endte med å trekke saken og tilby hjelpetiltak.

Bestemmelsen om forsøk med samtaleprosess kom inn i Barnevernloven i 2006 (§ 7.25), etter at en offentlig rapport hadde påpekt behov for en mykere tilnærming til barnevernssakene.

– Deretter hvilte bestemmelsen i ti år, før ordningen ble prøvd ut. Nå er tiden overmoden for å få dette i gang over hele landet, sier Røed.

Dette er samtaleprosess:

Privat og offentlig part møtes til samtale hos fylkesnemnda med sine advokater.

Det kan bli ett eller flere møter. Det er tre utfall: Saken trekkes med eller uten avtale, den får skriftlig vedtak eller går til ordinært forhandlingsmøte.

Samtaleprosess er frivillig for partene, de kan trekke samtykket underveis.

Forsøk med samtaleprosess er beskrevet i Barnevernloven § 7–25. Det må en lovendring til før samtaleprosess innføres i alle nemnder.

Resultater etter samtaleprosess:

I 2019 var det 769 samtalemøter og 1134 forhandlingsmøter i de 12 nemndene.

I forsøksnemndene fordelte sakene med samtaleprosess seg slik i 2019:

30 prosent av sakene ble behandlet i forhandlingsmøte og fikk vedtak.

42 prosent av sakene ble behandlet skriftlig av nemndleder og fikk vedtak.

29 prosent av sakene ble trukket fra nemnda fordi de fikk en frivillig løsning.

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemndene

12.03.2020
11:25
12.03.2020 11:40

Dette er samtaleprosess:

Privat og offentlig part møtes til samtale hos fylkesnemnda med sine advokater.

Det kan bli ett eller flere møter. Det er tre utfall: Saken trekkes med eller uten avtale, den får skriftlig vedtak eller går til ordinært forhandlingsmøte.

Samtaleprosess er frivillig for partene, de kan trekke samtykket underveis.

Forsøk med samtaleprosess er beskrevet i Barnevernloven § 7–25. Det må en lovendring til før samtaleprosess innføres i alle nemnder.

Resultater etter samtaleprosess:

I 2019 var det 769 samtalemøter og 1134 forhandlingsmøter i de 12 nemndene.

I forsøksnemndene fordelte sakene med samtaleprosess seg slik i 2019:

30 prosent av sakene ble behandlet i forhandlingsmøte og fikk vedtak.

42 prosent av sakene ble behandlet skriftlig av nemndleder og fikk vedtak.

29 prosent av sakene ble trukket fra nemnda fordi de fikk en frivillig løsning.

Kilde: Sentralenheten for fylkesnemndene

Mest lest