Marianne Solberg, her fra et tidligere lønnsoppgjør hos Riksmekleren, er skuffet over staten. Manglende vilje til å utligne lønnsforskjeller, mener hun.
Eirik Dahl Viggen
Lønnsforhandlingene havarerte, statsoppgjøret går nå til Riksmekleren
– I år skulle det være offentlig sektor sin tur, dette er for dårlig, sier Marianne Solberg, nestleder i Fellesorganisasjonen (FO).
Fristen for lønnsforhandlingene i offentlig sektor er midnatt i morgen fredag. 30 timer før fristen ble det klart at partene i statsoppgjøret ikke kom til enighet.
– Allerede i dag ble det klart at staten ikke ville møte kravene våre. Vi vil sikre rom for reallønnsvekst og en god fordelingsprofil med tanke på lavtlønte og likelønn. Det ble fort tydelig at vi ikke ville komme til enighet på noen av disse punktene. Derfor bryter vi forhandlingene, lenge før fristen, uttaler FO-nestleder Marianne Solberg.
FO: – For dårlig
Hun er skuffet over det hun kaller manglende vilje fra arbeidsgiver. Statens tilbud ville, ifølge FO og de andre forbundene i LO stat, ikke gjøre noe med forskjellene med de høyest og lavest lønte.
– Statsansatte hadde en mindrelønnsutvikling i fjor på nesten en halv prosent, sammenlignet med industriarbeiderne. Fjorårets lønnsoppgjør resulterte i at lønnsforskjellen mellom statsansatte kvinner og menn sto stille på 89.8 prosent. I år skulle det være offentlig sektor sin tur, dette er for dårlig, sier Solberg.
Nå er det opp til riksmekleren å få partene til enighet. Frist for enighet hos Riksmekleren er midnatt 26. mai. Dersom meklingen ikke fører til enighet, kan oppgjøret ende med streik i slutten av mai.
Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et mellomoppgjør. Lønnsforhandlingene i staten startet mandag. Oppgjøret omfatter nærmere 170.000 statsansatte.
Astrup: – Viktig å respektere frontfaget
Arbeidsgiver, kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), sier at regjeringen har holdt seg til rammen i frontfaget, altså resultatet i den konkurranseutsatte industrien.
– Jeg er skuffet over at det ikke var mulig å komme fram til en løsning i årets forhandlinger. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen, som er på 2,7 prosents årslønnsvekst. Det er viktig å respektere frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser, sier Astrup
LO og NHO har blitt enige om en ramme for oppgjøret på 2,7 prosent, så vidt under anslått prisøkning på 2,8 prosent, noe som betyr en svak reallønnsnedgang.
– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sier Egil André Aas, leder i LO Stat og forhandlingsleder, i en pressemelding.
Grundig forbigått
Aas mener staten må ta på seg ansvaret for forhandlingsbruddet.
– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Og da får vi ta turen dit, sier Aas.
I fjor fikk ansatte i offentlig sektor en lønnsøkning på drøyt 1,7 prosent, tilsvarende rammen i frontfaget. Privat sektor endte med en økning på 2,2 prosent i snitt, noe som gjorde at mange offentlig ansatte følte seg grundig forbigått.
Lønnsforhandlingene i kommunene og Oslo kommune, som er et eget tariffområde, pågår fortsatt, og har frist ved midnatt fredag.