Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Klokka ti mandag overleverte LO Stat og de andre hovedsammenslutningene sine krav til arbeidsgiversiden, staten.

Budskapet er klart: Alle skal med. Derfor ønsker LO Stat at lønnstillegget i år blir gitt som et sentralt kronetillegg.

– Nå er det på høy tid at regjeringen gjør festtalene om til handling. Mange statstilsatte har opplevd reallønnsnedgang de siste årene, og forskjellen mellom de høyest lønte og de lavest lønte har økt. Det er ikke mer ulikhet vi trenger. Derfor har vi en klar forventning i dette mellomoppgjøret om at staten som arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for alle sine ansatte, og ikke bare noen av dem, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

Et kronetillegg, vil i motsetning til et prosenttillegg, gi prosentvis mest til de som har lavest lønn fra før.

LO Stat-leder Egil André Aas overleverte kravene til arbeidsgiversiden i dag.

Alf Ragnar Olsen

Miljøterapeut Eirin: – Lønna må heves

Prioriterer lavtlønte og likelønn

Av FOs medlemmer som jobber i staten, er de fleste ansatt i statlig barnevern, mens noen er ansatt i kriminalomsorgen og departementene. Alle har høyere utdanning. Marianne Solberg, nestleder i Fellesorganisasjonen (FO) og forbundets representant i forhandlingene, mener det er riktig å vise solidaritet med dem som tjener minst.

– Vi stiller oss bak det todelte kravet fra LO Stat, hvor vi både skal ivareta de lavest lønte og sikre likelønnsutvikling.

– Er det en utfordring for LO, som skal ivareta både de med og uten høyere utdanning?

– Jeg mener LO Stat greier å balansere det på en god måte. Jeg tror vi an finne løsninger som både treffer de lavtlønte og de kvinnerike yrkene hvor mange har høyere utdanning, sier Solberg.

Ledere og akademikere er lønnsvinnerne i kommunene de siste 16 årene

Vil gå over frontfagsramma

For FO er det viktig at deres medlemmer blir kompensert for mindrelønnsutviklingen i fjor. I ethvert lønnsoppgjør er det den konkurranseutsatte industrien, frontfaget, som forhandler lønna først. Resultatet her bestemmer den økonomiske ramma for resten av lønnsoppgjørene. I offentlig sektor holdt man seg til ramma på 1,7 prosent i fjor, men så viste det seg at privat sektor endte opp med 2,2 prosent lønnsøkning til slutt.

Marianne Solberg mener man i staten må gå over ramma på årets oppgjør, som er satt til 2,7 prosent. I etterkant av frontfagsoppgjøret er den forventede prisstigningen justert opp til 2,8 prosent. Det vil si at lønnsutviklingen må være 2,8 prosent samme for at folk ikke skal få mindre å rutte med i år.

– I år mener vi at vi må gå over ramma. Vi har alltid vært opptatt av at frontfaget er en norm, og ikke et tak. I pandemien har offentlig ansatte båret mye på sine skuldre, som våre folk i Nav. Da oppleves det utrolig urettferdig om vi skal få en mindrelønnsutvikling i år. Det kan vi rett og slett ikke godta.

– Krevende oppgjør

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og det vil si at det kun forhandles om penger. Solberg tror det kan bli krevende.

– Det er mye mer krevende enn et mellomoppgjør vanligvis er.

– Er det fare for at det kan bli streik?

– Ja, det kan det, men vi søker alltid å komme til enighet rundt forhandlingsbordet. Vi har levert godt funderte krav, og det er opp til arbeidsgiver å finne en løsning.

Statsråden vil finne løsninger innenfor ramma

Staten vil ikke gå med på at de ansatte skal få mer i lønnsøkning enn den økonomiske ramma fra frontfaget.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Leif Martin Kirknes

– Også i år har vi ein spesiell situasjon med tanke på covid-19-pandemien og dei utfordringane den har gjeve oss alle. Det er viktig at partane i lønnsoppgjeret heldt seg til frontfagsmodellen, fordi den bidreg til å sikre offentlege og private arbeidsplassar og norsk konkurranseevne. Eg håpar at forhandlingspartane saman kan finne gode løysingar innanfor den økonomiske ramma som er forhandla fram i frontfaget, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister, i en pressemelding.

Fristen for å komme til enighet er ved midnatt 30. april. En eventuell mekling starter 5. mai, med frist 26. mai.