I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

Colourbox/Grafikk: Kristin Johansen

Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene

I årevis har toppledere, advokater og ingeniører i kommunene fått mer i lønnsøkning enn resten av de ansatte. – Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker.
20.04.2021
11:11
21.04.2021 15:39

simen@lomedia.no

Da den litt nerdete rapporten med det forkortede navnet TBSK kom ut tidligere denne måneden, skapte det ikke akkurat storm i mediene. Rapporten fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren er full av statistikk. Hvem fikk størst lønnsøkning i fjor? Hvem fikk minst?

Har fått mest i 16 år

Kommunenes organisasjon KS la nylig ut en analyse av rapporten på sin hjemmeside. Der konkluderes det med at lederne og noen få ansatte, blant andre advokater, ingeniører og leger (akademikerne), har stukket av med mest penger i de siste 16 lønnsoppgjørene. Hvert eneste år. KS-analytikerne kan videre fortelle at forskjellen i lønnsøkning mellom majoriteten av de ansatte (i kapitte 4) og akademikerne (ansatte i kapittel 5), ikke skyldes såkalte strukturelle endringer, men at akademikerne rett og slett har fått mer i lønnstillegg enn den store majoriteten av kommuneansatte.

– Det er veldig interessante tall og analyser KS har lagt ut. Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som i en årrekke har fulgt lønnsoppgjørene tett.

Mimmi Kvisvik krever at FO-medlemmene blir blant lønnsvinnerne i år

Advarte mot økt lederlønn

I fjor høst, midt i en slitsom koronapandemi, var det mange som skuffet måtte konstatere at de endte opp med et lønnstillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Ikke mye å rope hurra for, mente mange. De hadde fått nok av applausen. Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, rykket ut og manet lederne til å holde seg i tøylene. Mens den store majoriteten (86 prosent av de ansatte) får lønna forhandlet sentralt, mellom KS og LO kommune eller en av de andre hovedsammenslutningene, blir lederlønningene og de såkalte akademikerlønningene (for eksempel leger, advokater og ingeniører) forhandlet fram i den enkelte kommune, altså lokalt, etterpå.

– Nå er det viktig at lederne ikke får mer i lønnsøkning enn de andre kommuneansatte, sa KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø til Fagbladet.

Men slik gikk det ikke. Mens de ansatte endte med et lønnstillegg på 1,7 prosent, fikk lederne et lønnstillegg på 1,9 prosent. Akademikerne fikk 2,2 prosent. Det viser tallene i TBSK-rapporten. Og det er altså ikke noe nytt. De siste fem årene har lederne fått 1,9 prosentpoeng høyere lønnsutviklingen enn majoriteten av de ansatte i Kommune-Norge.

I den første versjonen av denne artikkelen hadde Fontene dessverre byttet om på tallene til ledere og akademikere. Det er rettet opp nå.

Forsker: – Durabelig dragkamp

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror arbeidsgiver kan sitte med dårligere kort i inngangen til lønnsforhandlingene.

– De skal nok i hvert fall slite med å forsvare store lokale potter i år, sier Nergaard.

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. F

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. F

Nadia Frantsen

Ledere og akademikere får forhandlet sin lønn lokalt. Flere av de store forbundene vil derfor være opptatt av å sikre sine medlemmer gjennom sentrale tillegg. Nergaard tror det blir en durabelig dragkamp om hvor mye som skal gis i generelle tillegg og hvor mye som skal gis lokalt. Og om det skal være føringer, og hvilke, for hvordan de lokale tilleggene skal brukes.

FO: – Uakseptabelt

Mimmi Kvisvik skal representere FOs medlemmer i lønnsforhandlingene for kommunesektoren som starter 21. april. FO-lederen mener det er uakseptabelt at lederne har fått en større del av kaka enn de ansatte over lang tid.

– Men det henger sannsynligvis sammen med hvem man rekrutterer som ledere i kommunal sektor. Man er opptatt av å få de beste lederne, og der konkurrerer kommunene med privat sektor. Dette sier også noe om lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener de kommunale lederlønningene speiler lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener de kommunale lederlønningene speiler lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.

Anita Arntzen

Hva er grunnen til at det har blitt sånn?

– Jeg tror det er fordi kommunene sliter med å beholde disse lederne. Det er krevende posisjoner, det er det ingen tvil om.

Hvem har ansvaret for disse lønnsforskjellene?

– I utgangspunktet er det kommunalsjefene i de ulike kommunene, det er de som gjennomfører de lokale forhandlingene. Vi gjennomfører også lønnsforhandlinger for våre ledere, og vi er opptatt av at ledere for helse- og sosialtjenester ikke skal tjene mindre enn ledere på teknisk avdeling, sier Kvisivk.

Det kan vel igjen føre til at lederlønningene øker mer enn lønna til de ansatte?

– Ja, det gjør det, men jeg tror ikke lederne som er medlem hos oss er de som tjener mest, sier FO-lederen.

KS advarte i fjor

Men hvorfor drar egentlig lederne ifra? Er det så enkelt at det er fordi kommunene sliter med å finne gode ledere, og derfor må betale godt i konkurranse med private bedrifter?

– Kampen om ledere er stor, det er like mye en kamp mellom privat og offentlig sektor. Dessuten har sammenslåing av kommuner, der ledere tjente ulikt, ført til at mange kommuner har vært nødt til å harmonisere lønna.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

KS

Slik forklarer Tor Arne Gangsø økningen i lederlønninger.

– Tror du tallene i rapporten vil påvirke årets lønnsoppgjør?

– Jeg blir ikke overrasket om dette blir et moment som blir brukt av partene inn i et forhandlingsløp. Det må vi bare forholde oss til.

Er lønnsutviklingen der lederne får mest ønskelig fra KS’ side?

– Vi har et lønnssystem som er dynamisk slik at kommunene lokalt har et handlingsrom. Det meste av den lokale potten brukte kommunene på grupper det er stor konkurranse om. De lokale utfordringene preger lønnsdannelsen lokalt, sier Gangsø.

Du sa i fjor at lederne ikke måtte få mer i lønnsøkning enn andre kommuneansatte, men så gjorde de det likevel. Hvorfor det?

– En kommune som står uten ledere er nødt til å erkjenne at den står i en konkurransesituasjon med øvrig næringsliv. Det andre momentet som var spesielt i 2020 er sammenslåing av kommuner, som har ført til en lokal glidning. Men jeg står fortsatt inne for det jeg sa den gang, vi er veldig opptatt av at kommunene skal følge frontfagsramma, sier Gangsø.

Lønnsutvikling i kommunesektoren

I KS-området jobber i underkant av 447.000 personer, som utfører 364.000 årsverk.

Årslønnsveksten var på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Den samme lønnsutviklingen hadde 88 prosent av de ansatte (i kapittel 4 i tariffavtalen).

Lederne (i kapittel 3,4 i tariffavtalen) hadde en lønnsutvikling på 1,9 prosent.

Akademikerne (i kapittel 5 i tariffavtalen, for eksempel leger, advokater og ingeniører) hadde en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Kilde: KS

TBSK-rapporten

Rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren.

20.04.2021
11:11
21.04.2021 15:39

Lønnsutvikling i kommunesektoren

I KS-området jobber i underkant av 447.000 personer, som utfører 364.000 årsverk.

Årslønnsveksten var på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Den samme lønnsutviklingen hadde 88 prosent av de ansatte (i kapittel 4 i tariffavtalen).

Lederne (i kapittel 3,4 i tariffavtalen) hadde en lønnsutvikling på 1,9 prosent.

Akademikerne (i kapittel 5 i tariffavtalen, for eksempel leger, advokater og ingeniører) hadde en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Kilde: KS

TBSK-rapporten

Rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren.