Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Bare noen få måneder etter at fjorårets utsatte hovedoppgjør kom i mål, kommer et nytt lønnsoppgjør. Denne gangen er det snakk om et mellomoppgjør, som betyr at det kun skal forhandles om penger.

FO-leder Mimmi Kvisvik er ikke fornøyd med hvordan fjorårets lønnsoppgjør utviklet seg. Ansatte i kommunal sektor fikk 1,7 prosent i lønnsøkning, ifølge en fersk rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK). Privat sektor endte opp med 2,2 prosent, viser tall fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

– Vi må ta igjen det tapte fra i fjor, krever Mimmi Kvisvik.

FO utelukker tap av kjøpekraft

NHO har uttalt før årets lønnsoppgjør at arbeidstakerne må få reallønnsnedgang i år. Det vil si at lønnsøkningen blir mindre enn prisstigningen på varer og tjenester, og at den enkelte får dårligere kjøpekraft.

– Det er helt utelukket, vi skal ikke få dårligere kjøpekraft. Og vi skal i tillegg ta igjen mindrelønnsutviklingen fra i fjor, sier Kvisvik.

– Det vil si at dere vil kreve mer enn ramma frontfaget setter i år?

– Ja, hvis det viser seg at privat sektor fikk 2,2 prosent i fjor, skal vi ta igjen det tapte.

– Blir det vanskelig å holde seg til ramma frontfaget setter i år, når deres medlemmer som jobber i offentlig sektor ble hengende etter i fjor?

– Nei, vi innser at det var vanskelig å sette ramma i fjor, og det er gledelig at norsk økonomi har gått bedre enn det man antok. Det er tydelig når man kan ta ut langt mer enn prognosen viste, sier Kvisvik.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn økte

– Hva blir det viktigste for kommunesektoren i årets lønnsoppgjør?

– At alle får økt kjøpekraft og at midlene fordeles rettferdig. Vi har sagt at det behov for en likelønnsprofil, slik at vi får en positiv likelønnsutvikling, sier FO-lederen.

Den foreløpige rapporten TBU la fram i februar, viste at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte i fjor. For heltids- og deltidsansatte var kvinners lønn samlet sett 87,5 prosent av menns lønn.

I februar gikk Norsk sykepleierforbunds leder, Lill Sverresdatter Larsen, og Unio-leder Ragnhild Lied ut og kritiserte praktiseringen av frontfagsmodellen.

– Det tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn, sa Unio-leder Ragnhild Lied til NRK.

Frontfaget står sterkt i Norge. Det betyr at den konkurranseutsatte industrien forhandler lønna først, for å unngå at lønningen skal så høye at de ikke kan konkurrere internasjonalt. Deretter følger resten av de ansatte i Norge ramma som blir satt i frontfaget.

Verner om frontfagsmodellen

FO ønsker at kvinnedominerte yrker, som har ligger bak typiske mannsyrker, skal spise inn på forspranget. Men Mimmi Kvisvik vil ikke skrote frontfagsmodellen.

– Hva skal vi leve av hvis ikke konkurranseutsatt industri skaffer penger til dette landet? Vi kan ikke bruke opp oljefondet, sier Kvisvik.

– Må ikke noen grupper, som ansatte i offentlig sektor, få mer enn frontfagsramma hvis man skal tette likelønnsgapet?

– Vi mener det rom for å gjøre det i frontfagsmodellen. Vi ber om at det blir satt ned et likelønnsutvalg som skal se på hvordan det er mulig å bruke dette handlingsrommet.

– Kan ikke tilliten til frontfagsmodellen svekkes hvis noen grupper blir hengende etter?

– Grupper som over tid har blitt hengende etter, må kompenseres. Kvinner henger etter, og det er 50 år siden kvinnetariffene gikk ut av tiden, likevel er vi ennå der at kvinner tjener mindre enn menn. Vi vil at et utvalg skal se på hvilke muligheter som ligger innen rammen av frontfaget.

Vil prioritere ansatte med lang ansiennitet

En annen gruppe som vil bli prioritert når FO leverer sine krav til årets lønnsoppgjør er ansatte med lang ansiennitet og tre års universitets- eller høyskoleutdannelse. I dag skiller det nemlig kun 5.000 kroner mellom dem med 10 og 16 års ansiennitet.

Bakgrunnen var at garantilønna for ansatte med tre års høyere utdanning ble hevet betydelig for to år siden, bortsett fra for de med 16 års ansiennitet.

Da garantilønna ble økt, oppsto et nytt problem. I noen kommuner ble de lokale tilleggene de ansatte hadde fra før, spist opp av lønnsøkningen. I andre kommuner ble tilleggene lagt på toppen av lønnsøkningen.

– Dersom det blir en lokal pott, ønsker vi at pengene skal gå til å rette opp slike skjevheter, sier Kvisvik.