FO-leder Mimmi Kvisvik mener at LO må se på mulighetene for en likelønnspott. Hun er redd utviklingen går i feil retning.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener at LO må se på mulighetene for en likelønnspott. Hun er redd utviklingen går i feil retning.

Adrian Nielsen

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker – nå vil Mimmi Kvisvik ha med LO på et kvinneløft

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte litt fra 2019 til 2020, viser ferske tall. – Veldig alvorlig, mener FO-lederen.
16.02.2021
10:19
16.02.2021 10:36

simen@lomedia.no

– Likelønnskampen har gått framover med museskritt i gode økonomiske tider, og jeg frykter hva som skjer nå i dårlige økonomiske tider, sier Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik.

Lønnsforskjellene øker

Rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) som ble lagt fram mandag, viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte fra 2019 til 2020. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,5 prosent av menns lønn, mot 87,8 prosent året før. Det er kun en foreløpig rapport som er lagt fram fra TBU, og tallene fra kommunesektoren er blant det som mangler. Den endelige rapporten kommer i mars.

Mimmi Kvisvik frykter at likelønnsutviklingen er satt i revers. At kvinner skal tjene like mye som menn, er en kampsak for Fellesorganisasjonen.

– Hvis vi ikke tar grep nå, tar det 50 år å utjevne forskjellene. Hvis det nå viser seg at gapet øker istedenfor at kvinner spiser innpå menns lønn, vil det ta enda lengre tid. Jeg forventer helt klart å få med LO på å jobbe for likelønn. Det er nok ikke mulig nå med alle utfordringene vi står i, men vi må ha det på plass til neste år.

Vil ha likelønnsutvalg

I dagens representantskapsmøte i LO vil FO foreslå at det nedsettes et likelønnsutvalg på tvers av sektorer og bransjer.

– Vi har ett eneste valg, og det er å jobbe systematisk med likelønn og likestillingspolitikk.

– Det har vært et ønske fra FO tidligere også. Har ikke LO vært gode nok på likelønn?

– Nei, det har vi ikke vært. Vi har blant annet ikke vært systematiske nok. Vi er nødt til å samarbeide på tvers av offentlig og privat sektor, og på tvers av bransjer. De store tallene på likelønn viser at vi har tatt for dårlige grep, sier Kvisvik.

– Pandemien har ikke hjulpet kvinnelønna

Om den økte forskjellen i lønna mellom kvinner og menn fra 2019 til 2020 er et skritt tilbake i likelønnskampen, er forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning usikker på. Hun har forsket mye på likelønn.

– Det ser ikke ut til at pandemien har hjulpet likelønna, men det er vanskelig å se om det er starten på en ny tendens der lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker. Jeg tror ikke det.

Likelønnsforsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

Likelønnsforsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

ISF

– Hvis vi ser på tallene fra de siste årene, går det litt opp og ned, men det er en gjennomgående trend at forskjellene blir mindre. I dårlige økonomiske tider ser vi at timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker. Det kan skyldes en reell lønnsøkning for menn, eller det kan skyldes at sammensetningen i arbeidsmarkedet har endret seg det siste året. Det får vi svaret på senere, sier forskeren.

– Må vurdere likelønnspott

Innad i LO er det ulike interesser. I Fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor, er svært mange av medlemmene menn som jobber i industrien. I Fagforbundet, det største forbundet i offentlig sektor, har majoriteten av medlemmene ikke høyere utdanning. Mens i FO har alle høyere utdanning.

– Er meningene innad i LO for delte til å få til et likelønnsløft, som FO ønsker seg?

– I praksis trekker vi litt i ulike retninger, men jeg tror det handler mer om mangel på systematisk arbeid enn grunnleggende uenighet om likelønn. Hvis vi skaffer oss et felles kunnskapsgrunnlag, tror jeg vi kan jobbe oss fram til en løsning. Vi kan ha en felles politikk på likelønn, men det må tas ulike grep i de forskjellige sektorene, sier Mimmi Kvisvik.

– Hvilke grep tenker du på?

– Vi må se på hvilke muligheter som finnes for å ta et reelt kvinneløft i offentlig sektor. Jeg mener vi må tørre å vurdere hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for en likelønnspott, uten å risikere kraften i frontfaget, sier Kvisvik.

Vil ikke utfordre frontfagsmodellen

Frontfaget er lønnsoppgjøret i den konkurranseutsatte industrien. Det legger føringer for hvor mye det er å forhandle om i de andre oppgjørene. Grunnen til at industrien forhandler først, er for at lønnsnivået i Norge ikke skal bli så høyt at norske bedrifter som eksporterer til utlandet, ikke klarer å konkurrere med det internasjonale markedet.

– Flere har sagt at frontfagsmodellen hindrer likelønnsutvikling. Sykepleierforbundet sa i fjor at man kanskje må se på frontfaget på nytt. Vil FO det samme?

– Nei, offentlig sektor i Norge kan ikke finansiere seg selv. Vi er helt avhengig av at vi har konkurranseutsatt industri som skaffer penger til veie.

– Så FO står støtt på frontfagsmodellen?

– Ja, men dens troverdighet avhenger av at grupper som over tid henger etter, blir kompensert for det. Skjer ikke det, kan det være en trussel mot modellen, sier Kvisvik.

Fagforbundet vil prioritere lavtlønte

Til våren er det klart for mellomoppgjør. Da skal det kun forhandles om penger. Kvisvik er klar på at FO-medlemmene skal få kompensasjon for at ansatte i industrien fikk mer enn offentlig ansatte i fjor.

– Alt tyder på at det ble tatt ut mer for ansatte i industrien enn ramma vi ble gitt i oppgjøret. Jeg forventer at våre medlemmer får mer i år.

Mette Nord, leder i Fagforbundet, uttalte mandag at det er på tide å løfte de lavtlønte i årets oppgjør.

– Fagforbundet sier at det er på tide å løfte de lavtlønte. FO har medlemmer med høyere utdanning. Hvem skal prioriteres?

– Det er ingen tvil om at vi må sikre de lavtlønte. Vi i LO har en solidarisk lønnspolitikk. Samtidig må vi tenke på hvordan vi kan gi uttelling for kompetanse. Vi vet hva det koster å ta høyere utdanning, og noe skal man ha betalt for å ta det. Vi må finne en løsning på begge deler, sier Mimmi Kvisvik.

Forsker: Moderat oppgjør kan være ulempe for likelønn

At det ikke blir mye penger å forhandle om i årets oppgjør, kan være en ulempe i likelønnskampen, mener forsker Kjersti Misje Østbakken.

– Det har vært en lei tendens at offentlig sektor følger frontfaget, mens de ansatte i enkelte deler av næringslivet og industrien springer litt ifra. Så lenge det er kvinnedominans i offentlig sektor, kan vi ikke forvente at moderate oppgjør kan redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Hun mener partene i arbeidslivet i så fall må innrette oppgjøret slik at kvinner får mer og at kvinnedominerte yrker blir prioritert. For eksempel en likelønnspott, som FO foreslår.

– Pandemien har gitt mange kvinnedominerte yrker status som samfunnskritiske. Vil det gjøre det enklere å kreve høyere lønn?

– Det er vanskelig å si. Man skulle jo tro at det ga et litt bedre forhandlingsutgangspunkt, men det har vist seg at streik ikke fungerer like godt i de samfunnskritiske funksjonene.

16.02.2021
10:19
16.02.2021 10:36