Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Vi merker veldig stor pågang. Inntekten strekker ikke til når alt er blitt dyrere, sier Nav-veileder i Søndre Land, Karoline Bruun Rønningsveen.

Hun og to kollegaer følger opp unge under 30 år. De er enten arbeidssøkere, på arbeidsmarkedstiltak, sykemeldte eller får arbeidsavklaringspenger. Denne høsten har flere unge enn før hatt behov for supplerende sosialhjelp utover ytelsene de får. Antallet er tredoblet i oktober i år sammenlignet med oktober i fjor.

– Det skyldes først og fremst at de statlige ytelsene ikke strekker til. Folk ber om hjelp til drivstoff og strømregninger. Vi er en distriktskommune der en del pendler til arbeidsmarkedstiltak og jobb. De merker særlig de økte drivstoffprisene, sier Bruun Rønningsveen.

En del unge folk har en deltidsjobb som de ikke klarer å leve av, mens andre går på tiltakspenger som utgjør 255 kroner dagen, forteller hun.

– Satsene bør heves

De statlige ytelsene som tiltakspenger og arbeidsavklaringspenger er for mange ikke nok til å leve av og bør heves, mener hun.

– Økonomisk sosialhjelp er ikke ment å være en ytelse over tid, men flere blir gående på dette i flere måneder fordi de andre ytelsene ikke strekker til. Vi ser også at flere som tidligere ikke hadde behov, nå trenger hjelp, sier hun.

Hvis dette blir en situasjon som vedvarer, bør de veiledende satsene for sosialhjelp også økes, mener hun.

Veldig mye arbeidstid på kontoret går nå med til å behandle søknader og gjøre vedtak.

– Når de statlige satsene ikke justeres til dagens situasjon, genererer det så mye ekstra jobb og arbeidsbelastning på oss i Nav.

Det blir for mange mennesker et lappeteppe av ulike ytelser for at økonomien skal gå opp. Det er veldig mye vedtaksproduksjon, i følge Bruun Rønningsveen.

– Tid og ressurser i Nav kunne vært brukt på en bedre måte hvis folk fikk ytelser som strakk til, hevder hun.

Snart øker trygdene. Se hele lista her

Kommer for sent

Hun sier at de også merker etterdønninger etter pandemien.

– Det er flere unge som ble permittert under korona. De fikk mindre å leve for og tok opp forbrukslån. Noen er ikke kommet tilbake i jobb og sliter med gjeld. Har man ikke nok inntekt får man ikke betjent lånet. Allerede i vår begynte vi å merke dette, sier hun.

Hun skulle ønske folk oppsøkte Nav i tide, før økonomien blir akterutseilt. Da er det så mye å ordne opp i.

– Nav betaler ikke gjeld og bøter, men hvis folk kommer i tide, kan vi veilede på hva slags ytelser det er mulig å søke på og se på muligheter for supplerende sosialhjelp, sier hun.

– Hva tar unge folk opp kredittlån for?

– Det varierer mye. Noen ser seg nødt til å bruke kredittkort på mat og klær, andre har kanskje tatt opp lån på en bil som er ødelagt. Så har de ikke lenger bilen, men gjelda. Det er uflaks.

Det er mange ulike årsaker til at man får økonomiske utfordringer, påpeker hun. Prisøkningen gjør at enda flere enn før sliter med å få endene til å møtes.

– Blir du preget av dette i jobben?

– Ja, det er klart. Det er vondt å se unge mennesker komme så skjevt ut tidlig i livet.

Nav-veilederen sier at hun følger med på sosiale medier. I ulike facebookgrupper i distriktet ser hun at folk ber om mat og klær.

– Jeg tenker at de skulle kommet til Nav, og det bekymrer meg at de ikke kommer til oss.

Nav-sjefen om priskrisa: – Vi ønsker virkelig å hjelpe

Folk kvier seg

Hun erfarer at folk kvier seg for å kontakte Nav.

– Første gang jeg møter dem skjønner jeg at de har gruet seg veldig. Vi prøver å være gode i møte med dem som har det vanskelig. Vi informerer om hvordan vi jobber og hva vi kan bidra med, sier hun.

Hun mener fordelen med at man kan søke sosialhjelp digitalt er at folk ikke trenger å møte fysisk på Nav-kontoret.

– Samtidig er det jo grupper som ikke makter den måten å søke på, sier hun.

– Mener du det bør bli enklere å få innvilget økonomisk sosialhjelp?

– Det brukes varierende med tid på å innhente dokumentasjon, og vi stiller spørsmål. Det er jobben vår. Klart det er belastende for folk. Men det er også en viktig del av å kartlegge og finne ut hvordan vi kan hjelpe folk videre, sier hun.

FO-lederen krever økonomisk sosialhjelp som er til å leve av. Nå svarer arbeidsministeren

Mange flere saker

Nav-leder i Søndre Land, Finn Erik Lystad bekrefter at det var langt flere saker om økonomisk sosialhjelp i oktober i år, sammenlignet med samme måned i fjor. Det gjelder hele befolkningsgruppen, ikke bare de unge. Antallet klienter var 29 i oktober i fjor mot 50 i år.

– Ukrainske flyktninger står for en stor del av utbetaling i økonomisk sosialhjelp. Men det er stor variasjon i gruppen søkere, sier han.

Nav-leder i Søndre Land, Finn Erik Lystad bekrefter at det var langt flere saker om økonomisk sosialhjelp i oktober i år, sammenlignet med samme måned i fjor.

Privat

Noen søker om hjelp i en kort periode, til for eksempel en strømregning, mens andre har behov for hjelp over lengre tid.

– De fleste som søker sosialhjelp gjør dette for en kortere periode.

At antallet unge som mottar sosialhjelp har økt mener han kan skyldes økte priser på matvarer, strøm og drivstoff.

Barn i lavinntektsfamilier

I søknadsbunken ser de noen flere med forsørgeransvar, men ikke veldig mange. Akkurat det bekymrer ham. Statistikk fra barnefattigdom.no tilsier at 124 barn i kommunen lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt siste år etter lavinntektsgrenser (2020).

– Jeg er bekymret for alle som ikke henvender seg til Nav. Antallet barn i kommunen som lever i en lavinntektsfamilie er langt flere enn personer med forsørgeransvar som får økonomisk sosialhjelp. Så jeg tenker at det er noen vi ikke treffer og at noen velger å klare seg selv.

– Hva kan være grunnen?

– Det kan ha med at folk opplever at det tungt å be Nav om hjelp. Men vi håper muligheten for å søke digitalt gjør det er enklere, at folk kan levere søknad på nett uten å komme hit og være engstelige for å møte kjente i et lite samfunn. Så er det nok også en del fordommer mot Nav. Folk tror kanskje man må selge unna eiendeler for å få hjelp.

– Må man det?

– Ikke i utgangspunktet. De som søker hjelp har behov for hjelp nå. I noen tilfeller har søker penger på sparekonto, i fond eller aksjer. Da kan det være aktuelt at de bruker disse midlene før de får sosialhjelp.

– Kan folk bli bedt om å selge hus og flytte til noe rimeligere?

– I tilfeller der søkeren har en uforholdsmessig stor gjeldsbyrde vil det være naturlig å tilby råd og veiledning for å bidra til at vedkommende kan greie seg på inntekten sin. Da kan ett tiltak være å finne noe billigere, sier han.

Han legger til:

– Nav-veiledere tvinger heller ikke folk til å selge bilen, men i enkelte tilfeller har folk dyre billån og kanskje flere biler, så da kan man snakke om at det kan være en bedre løsning med en rimeligere bil.

Lystad sier det også kan være aktuelt at Nav disponerer privatøkonomien for folk, gjennom frivillig forvaltning.

 – Hvis vi ser at noen disponerer pengene slik at de stadig må søke hjelp, gir vi veiledning. Vi kan tilby frivillig forvaltning, men krever det ikke.

Kvisvik vil gjøre det enklere å få økonomisk sosialhjelp: – Ingen skal leve under fattigdomsgrensa

Sjokk med redusert inntekt

Også han ønsker at folk skal komme i tide, særlig hvis man ser at det kommer en inntektsnedgang på grunn av overgang til dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

– Det er et sjokk å plutselig være nede på 66 prosent av tidligere inntekt. Da er det behov for å ta grep. Vi kan være behjelpelige med å legge et budsjett. Det kan bli aktuelt å be om betalingsutsettelse, snakke med kreditorer, kutte abonnement, se på hva man handler i butikk og på nettet.

En svært stor andel av de som søker økonomisk sosialhjelp har trygd eller pensjon som hovedinntekt. De søker hjelp til å betale strøm, husleie, livsopphold, forteller Nav-lederen.

– Vi tar hensyn til brukernes situasjon. Selv om man har marginal økonomi trenger man å føle at man har noe ekstra. Det er brukere som ikke har så mange gleder i livet, kanskje sliter de med angst og depresjon i tillegg til dårlig råd. I slike tilfeller hever vi ikke en moralsk pekefinger og krever at de for eksempel må slutte å røyke for å få sosialhjelp, sier Lystad.  

Vernepleier Irene deler ut mat og klemmer på Oslo slumstasjon

Høyere minstesatser

Slik situasjonen er nå burde minstesatsene på de statlige ytelsene uføretrygd og arbeidsavklaringspenger kanskje vært høyere, påpeker Nav-lederen.

– Hvis satsene ble hevet, så ville folk greie å dekke ekstra kostnader og slippe å søke om alt mulig som for eksempel klær, transport, forsikringer.

– Hvor mye bør satsene opp?

– Det er et puslespill og ikke lett å svare på, da en ytelse påvirker en annen. Vi må fortsatt ha insentiver til å få folk som kan jobbe ut i jobb.

– Tror du noen vegrer seg for å kontakte Nav i frykt for å bli meldt til barnevernet?

– Det kan jeg godt tro er tilfelle. Vi må møte disse familiene med åpenhet og respekt. Dårlig økonomi er ikke synonymt med dårlig omsorgsevne. Har vi en bekymring for at barn ikke blir godt ivaretatt vil vi sende en bekymringsmelding til barnevernet. I slike tilfeller har vi normalt en dialog og informerer foreldrene om hvorfor vi er bekymret.

Ansatte har mer å gjøre

Han bekrefter at ansatte har mange flere saker og at mye tid går med til det de kaller vedtaksproduksjon.

– Det tar tid fra sosialfaglig oppfølging. Det er den økonomiske sosialhjelpen som må prioriteres. Hvis vi ikke får behandlet saken, så står familien uten penger til mat og husleie. Da må kanskje veiledningssamtalen vente.

Aller mest tenker han nå på dem som ikke får hjelpen de skulle hatt.

– Vi må hele tiden stille oss spørsmålet om vi er gode nok på å møte brukerne. Kan vi endre vår egen praksis slik at terskelen for å ta kontakt blir lavere? Vi skal gjøre vårt beste for å være der for de som trenger oss, sier Nav-leder Lystad.