Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

FO-leder Mimmi Kvisvik vil gjøre det enklere å få økonomisk sosialhjelp: – Ingen skal leve under fattigdomsgrensa, uttalte hun til Fontene forrige uke. Hun argumenterer for at trygdeytelser og stønader må være rausere og på et nivå som man faktisk kan leve av. Hun ber regjeringen først og fremst prioritere å heve de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Hun mener regjeringen må se til Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett for å fastsette hva den månedlige satsen bør være. Ifølge dette budsjettet defineres et vanlig forbruk til 11.000 kroner i måneden for en enslig person.

Fontene har spurt arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om hun vil heve de statlige satsene og i så fall hvor mye. Hun svarer i en epost via kommunikasjonsavdelingen.

Hun viser til at økonomisk stønad er en skjønnsmessig ytelse og at dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre tjenestemottakeren et forsvarlig livsopphold.

«Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet tjenestemottakeren er en del av. Geografisk bosted kan derfor ha betydning for stønadsberegningen», skriver hun.

Debatt: Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse. Den er ment til dem «som ikke greier å forsørge seg selv»

Statsbudsjettet 2023

I forslaget til statsbudsjettet for 2023 har regjeringen lagt til grunn at de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp skal prisjusteres ved årsskiftet. Dette skal justeres i henhold til anslått vekst i konsumprisene. Den er anslått til 2,8 prosent, opplyser Mjøs Persen.

Hun skriver at SIFOs referansebudsjett er ment å være et langtidsbudsjett, mens økonomisk sosialhjelp derimot er en midlertidig inntektssikring for et nøkternt og forsvarlig livsopphold.

«SIFOs referansebudsjett er derfor ikke fullt ut egnet som et grunnlag for å justere de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp».

Vernepleier Irene deler ut mat og klemmer på Oslo slumstasjon

Vil ikke forenkle saksbehandling  

Fellesorganisasjonen (FO) krever også at veilederen som Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte de lokale Nav-kontorene under pandemien igjen blir innført i tilpasset form. Veilederen var et praktisk verktøy for å hjelpe ansatte med å ivareta retten til økonomisk stønad i krisetid. 

Arbeidsministeren mener det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å gjeninnføre den midlertidige veilederen for behandling av saker om økonomisk stønad, men hun utelukker ikke at direktoratet kan vurdere det som aktuelt på et senere tidspunkt.

«Økonomisk sosialhjelp er samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Det betyr at den som søker om økonomisk stønad i utgangspunktet først må bruke sine egne midler til å dekke utgifter til sitt livsopphold. NAV-kontoret må vurdere konkret, i hver sak, om det skal stilles krav om å bruke egne midler. Her skal NAV-kontorene uansett bruke skjønn. Selv om den aktuelle veilederen har opphørt å gjelde, er det altså ikke slik at NAV-kontoret automatisk skal stille krav om salg av gjenstander for å innvilge sosialhjelp», presiserer Mjøs Persen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber nå med å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag når det gjelder pågang og henvendelser til NAV.

«Basert på den kunnskapen vil både direktoratet og departementet vurdere behov for eventuelle tiltak», skriver Mjøs Persen. 

Nav-sjefen om priskrisa: – Vi ønsker virkelig å hjelpe

Rødt vil ha forenklet behandling

Rødt vil ha tilbake veilederen for en forenklet saksbehandling hos Navs sosialtjeneste. Partiet har nettopp foreslått dette på Stortinget, skriver Julia Maliszewska, politisk rådgiver for Rødt i en epost til Fontene. Forslaget er: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav gjeninnfører en forenklet veileder for behandling av saker om økonomisk stønad, tilsvarende den som gjaldt fram til 30. juni 2022». Her er forslaget i sin helhet.