Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Vi må sikre at vi har et stønadsnivå som ikke ligger under fattigdomsgrensa, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO).

Sosialarbeidere møter fattigdom i sitt daglige arbeid; på Nav, i barnevernet, i rustjenestene, i de frivillige organisasjonene. Kvisvik har noen konkrete og enkle råd til politikerne om hva som kan gjøre hverdagen til de fattige i Norge litt lettere:

– Trygdeytelser og stønader må være rausere og på et nivå som man faktisk kan leve av, understreker hun.

Hun viser til formålsparagrafen i Lov om sosiale tjenester i Nav. Den slår fast at formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet, slik at den enkelte får mulighet til å leve og bo og ta aktiv del i samfunnet.

– Loven sier klart ifra at vi skal ta vare på befolkningen vår og gi trygghet for de som er uten arbeid, og da må vi gjøre det, sier hun.

Vil ha økte satser

Vi er inne i en dyrtid med inflasjon og prisstigning. Det fører til at nye grupper i befolkningen opplever å ha for lite å leve for. Kvisvik mener at trygdeytelser generelt må økes, men at det er den økonomiske sosialhjelpen som først må prioriteres opp på et høyere nivå.

– Vi må begynne i en ende med de som har det aller vanskeligst og der det er lett å få rask effekt, sier hun.

Debatt: Økonomisk sosialhjelp er ment å være en midlertidig ytelse, fattigdom kan for en del bli et vedvarende problem

Statens veiledende sats for sosialhjelp er 6.650 kroner i måneden for enslige. Det vil si 220 kroner dagen. Dette skal dekke utgifter til livsopphold som mat, telefon, internett, transport, medisiner. Det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter som regnes inn i sosialhjelpen, da en gjør ulike lokale vurderinger. Og noen kommuner gir også sosialhjelp som er høyere eller lavere enn statens satser. Kvisvik mener at nivåene uansett er for lite. Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett operer med helt andre beløp på hva en enslig person trenger i måneden. Der defineres et vanlig forbruk til 11.000 kroner.

– Det betyr at beløpet i statens satser utgjør 59 prosent av det SIFO mener trengs, understreker Kvisvik.

100.000 sosialhjelpsmottakere

Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig støtte man kan søke om hvis man ikke kan forsørge seg selv. Det er bare ett søknadsskjema hvor man selv beskriver hva man ønsker å søke om av økonomisk støtte. I 2021 hadde 43.168 personer sosialhjelp som hovedinntekt. I alt var det 119.432 sosialhjelpsmottakere dette året, og den gjennomsnittlige sosialhjelpen som ble utbetalt per måned var 10.387 kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Halvparten av dem som mottar sosialhjelp har det som hovedinntekt. Selv om de ikke er altfor mange, så har de et akutt behov for mat på bordet. Jeg mener bestemt at vi skal ha en velferdsstat hvor vi tar fellesansvar gjennom skatt og fordeling, sier Kvisvik.

– I media hører vi historier om folk som oppsøker frivillige organisasjoner framfor å gå til Nav. Hva tenker du om det?

– Sannsynligvis opplever de at de ikke får den hjelpen de trenger og at Nav-kontoret ikke er så tilgjengelig for dem. Det kan ha satt seg en oppfattelse om at sosialhjelpen har så mange krav og forutsetninger i seg at man ikke ser det som et alternativ, sier Kvisvik.

Vil ha mindre dokumentasjon

Derfor krever nå FO at veilederen som Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte de lokale Nav-kontorene under pandemien igjen blir innført i tilpasset form. Veilederen var et praktisk verktøy for å hjelpe ansatte med å ivareta retten til økonomisk stønad i krisetid. Den gjaldt fra mars 2020 til slutten av juni i år. I veilederen står det at man bare skal kreve den mest nødvendige dokumentasjonen, og i større grad akseptere manglende dokumentasjon på utgifter som søkeren oppgir å ha. I veilederen får også Nav-ansatte råd om å la være å begrunne innvilgelser i vedtakene, og at de bør fatte vedtak for lengre tid enn én måned om gangen. Det står også at de bør være tilbakeholdne med å stille vilkår om salg av bolig, bil eller andre verdigjenstander.

Dette var et særskilt rundskriv under pandemien. Med noen justeringer kan det tilpasses krisa mange opplever nå, mener Kvisvik.

– FO bidrar mer enn gjerne i utvikling av en slik veileder. Det kan være et godt verktøy hvis også regjeringen er villig til å garantere for eventuelle merkostnader overfor kommunene, sier Kvisvik.

I veilederen fra pandemi-tiden står det blant annet at «Nav må lempe på kravene for dokumentasjon» og at det er viktig at «Nav-kontoret har tillit til de opplysningene brukerne legger fram, dette vil spare kontorene for mye arbeid knyttet til innhenting og kontroll. Vi må i denne situasjonen i større grad enn tidligere basere oss på kjent informasjon og egenerklæringer».

– Vil det være noe annet enn brannslukking å øke satsene uten at man samtidig gjør andre grep for å forhindre fattigdom?

– Å bare heve sosialhjelpssatser er ingen løsning på sikt. Vi må gjøre noe som er større enn det. FO har sagt det lenge – at det trengs en helhetlig sosialpolitikk som er sektorovergripende. Kriser krever sosialfaglige løsninger, sier hun.

Hun viser til FOs 10 grep for en bedre sosialpolitikk.

– Det kommer nå en rekke medieoppslag om «nyfattige», de som før har klart seg greit, men som nå sliter på grunn av økte renter og priser. Hva kan man gjøre for dem som ikke kvalifiserer for økonomisk sosialhjelp?

– De som opplever en gjeldsbyrde bør raskest mulig gå til banken og få sett på betalingsevne og eventuelt betalingsutsettelse og lengre løpetid. Det bør også legges bedre til rette for gjeldsrådgivning i Nav. Vi må unngå at folk må leve på kreditt, sier Kvisvik.

Statsminister besøkte slumstasjon

Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Frelsesarmeens slumstasjon denne uken. Der møtte han en uføretrygdet alenemamma til tre barn. Rørt Støre møtte Mette (41): − Det er veldig sterkt, skriver VG. På slumstasjonen i Oslo fikk han også høre om familier som sliter med økte matpriser, strøm og raske rentehopp.  

– Vi klarer ikke å løse det fra en uke til en annen, men vi skal jobbe med det. Det er prioritet én, det vil jeg si, uttaler Støre til VG.

Han forklarer til VG at trygdene blir justert hvert år basert på lønnsutviklingen, men at nå har prisene økt mer, og da må regjeringen gå igjennom ordningene og se om de treffer det som er behovene.

– Når du møter hjelpeapparatet i Nav må du møte mer enn bare et skjema – det vet jeg at det gjøres mye arbeid med nå, sier Støre til VG.

Vernepleier Irene deler ut mat og klemmer på Oslo slumstasjon

Fontene har bedt arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen svare på FOs krav om at statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp økes. Vi har også spurt om hun vil gjeninnføre veilederen som kom under pandemien og som gjorde det lettere å motta sosialhjelp. Kommunikasjonsavdelingen i departementet har sagt at de vil komme med et svar mandag.