Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Ansatte på barnevernsinstitusjoner som har mer enn 50 prosent stilling, skal trene trygghet og sikkerhet (TS) fire timer i måneden, men ingen regioner i Bufetat oppfyller kravet. Det går fram i «Analyse av alvorlige hendelser i barnevernet 2023».

Avdelingsdirektør i Bufetat øst, Haakon Cederkvist har ansvar for arbeidet i trygghet og sikkerhet. Han svarer på hvorfor det er så vanskelig å nå kravet om nok trening:

– Institusjonene er både et hjem og en arbeidsplass, og det er en rekke gjøremål som skal utføres i løpet av en dag. Summen av alt det vi har puttet inn i institusjons-hverdagen gjør at det kan være vanskelig å nå målet, sier han.

Avdelingsdirektør i Bufetat øst, Haakon Cederkvist.

Anne Myklebust Odland

Fornøyd med 2,6 timer

Han viser til at arbeidet med trygghet og sikkerhet er en av innsatsfaktorene sammen med fagmodeller og standardiserte forløp som skal bidra til kvalitet i tilbudet og til å gi trygge voksne og trygge barn.

Han er fornøyd med at institusjoner i hans region i snitt trener 2,6 timer i måneden.

– Det er veldig bra, selv om vi skal holde på ambisjonen om fire timer.

Ansatte trener ikke så mye på sikkerhet som de skal: – Vi kjenner på avmakt

Ingen lang tradisjon

Han legger vekt på at etaten ikke har like lang tradisjon med trening i trygghet og sikkerhet som politi og helsepersonell.

– Vi er ferske som etat i denne måten å tenke ferdigheter på. Dette er ikke noe vi har gjort så veldig lenge, sier han.

Han mener at innføring av programmet i 2017 var et paradigmeskifte.

– Anslagsvis 5000 ansatte har gjennomført grunnopplæringen fram til nå. Det i seg selv er en stor innsats, sier han.

Han påpeker at treningen bare er ett av flere tiltak som skal bidra til at det er trygt og sikkert å jobbe på institusjon.

– I tillegg er det nødvendig med god stedlig ledelse, systematisk HMS-arbeid, godt partssammensatt arbeid og gode arbeidstidsordninger.

Ikke alle deltidsstillinger

Treningstimene omfatter bare de som jobber mer enn 50 prosent stilling. I 2023 var det i Bufetats akuttinstitusjoner 576 fast ansatte og 610 tilkallingsvikarer, ifølge tall fra Bufdir.

– Betyr det at svært mange i personalet ikke får trent?

– Vikarer og ansatte i mindre stillinger får en kortere opplæring over to dager og videre oppfølging fra institusjonen de jobber ved. Siden de er mindre til stede, er det ikke like mye trening som de som jobber fullt, sier Cederkvist.

– Er det ikke nettopp de som trenger å trene?

– Hver institusjon må vurdere hva personalgruppen samlet sett har av kompetanse. Ledere har budsjett-myndighet og handlingsrom til å inkludere vikarer i treningene ved behov, sier Cederkvist.

Ansatte opplever stress og uro etter konflikt med ungdom. Her øver de på å ta kontroll

Delegert til leder

– Er det planer om å pålegge alle å delta i treningstimene?

– Det gjøres tiltak for å gjøre vikarer robuste og hjelpe dem til å tilegne seg nødvendige ferdigheter, men det vil være delegert til leder å ta avgjørelsen om hvem som skal delta, sier Cederkvist.

– Skader på ansatte, sykmeldinger og fare for egen helse. Må man akseptere at sånn er det?

– Det går inn på meg. Jeg vil aldri akseptere at det er sånn det er, at folk skal bli syke av jobben. Det er et mål for oss å utøve godt lederskap og legge til rette for at institusjon skal være et trygt og godt sted å jobbe i et helsefremmende arbeidsmiljø, sier Cederkvist.

– Er treningen tilpasset alvoret man kan komme i?

– Vi mener innholdet er blitt veldig godt. Det er summen av det miljøterapeutene kan, sammen med bemanning, arbeidsvilkår og ledelse som samlet sett skal møte ungdommenes behov. Når dette virker sammen så blir det bra, sier Cederkvist.

Trener på å dempe konflikt

Marte Katrine Flattum Weng er avdelingsleder for Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet i Bufetat. Hun påpeker at personalet på hver institusjon skal gjøre risikovurderinger før en vakt eller i en konkret situasjon og at dette kommer i tillegg til treningstimene. Dette er ny praksis.

– Dette registreres ikke som trening, men bidrar til trygghet i personalgruppen, sier hun.

Marte Katrine Flattum Weng, avdelingsleder for Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet i Bufetat.

Anne Myklebust Odland

Enhetsledere har ansvar for å legge til rette for at ansatte får trent, mens lokale trenere står for gjennomføringen.

De lokale trenerne og de regionale ressursteamene skal ifølge Flattum Weng være med å vurdere hva ansatte til enhver tid trenger å trene på, ut fra gruppen ungdommer de har boende, hvilke scenarioer som kan skje og hva de ansatte trenger for å få et felles språk for å støtte hverandre.

– Har dere fylt treningen med for mye innhold?

– Vi mener det er variert. Ansatte skal øve på fysiske situasjoner, som å gjennomføre en kroppsvisitasjon eller avverge utagering. De må også trene på verbal kommunikasjon og på å regulere seg selv, så de ikke er med på å eskalere en situasjon, sier hun.

Forstå triggere

Både risikovurdering og risikohåndtering handler om å forstå ungdommens triggere og reaksjonsmønstre og hvem man selv er i konflikt, påpeker Flattum Weng.

– Hva gjøres for å få treningen til å bli prioritert?

– Spisskompetansemiljøet har dialog med de regionale ressursteamene, som har ansvar for arbeidet i sin region, sier Flattum Weng.

– Hva mer gjør dere for at institusjoner kan bli en tryggere arbeidsplass?

– Vi har innlemmet teori om barns rettigheter i opplæringsprogrammet og i treningen. Barn og ungdom må bli involvert og informert på en god måte. Det kan gjøre at de får det bedre der de er, sier Flattum Weng.