Sikkerhet på barnevernsinstitusjon:
Ansatte opplever stress og uro etter konflikt med ungdom. Her øver de på å ta kontroll
I fjor ble det skrevet nærmere 4000 skademeldinger på ansatte ved de statlige barnevernsinstitusjonene.
På institusjonen i Vestby trenes det hver uke. Sissel Sundnes og kollegene øver på en situasjon hvor det er behov for at de tar fysisk kontroll på henne.
Hanna Skotheim
anne@lomedia.no
hanna@lomedia.no
Det blir latter når to kolleger tar tak under armene på miljøterapeut Sissel Sundnes og vender henne ned mot gulvet.
– Det ville blitt kaotisk hvis vi ikke trente på situasjoner som kan oppstå. Vi i personalet må være samkjørte, sier hun.
Sissel Sundnes synes særlig treningen i å ta fysisk kontroll på en aggressiv person er viktig.
Ansatte ved barnevernsinstitusjoner skal øve regelmessig på å komme fri fra kvelning og å legge en ungdom i bakken.
Øver på skånsomme grep
Hver onsdag samles personalet ved akuttinstitusjonen Akershus ungdoms- og familiesenter i Vestby for å trene trygghet og sikkerhet.
Det er et program som inneholder teori og praktisk øving. Gjennom det skal ansatte drilles i å forebygge og håndtere uønskede hendelser.
Trening i trygghet og sikkerhet
• Alle som ansettes på barnevernsinstitusjon skal få en grunnopplæring innen tre måneder.
• Deretter skal det trenes fire timer i måneden. Kravet gjelder dem i mer enn 50 prosent stilling.
• Ansatte i mindre stillinger/vikarer kan gjennomføre færre timer trening dersom en kartlegging og risikovurdering vurderer at dette er forsvarlig.
• Treningen inneholder blant annet etisk refleksjon, rettigheter, kommunikasjon, håndtering av konflikter og fysisk kontroll.
• Enhetsledere har ansvar for å legge til rette for at ansatte trener. Lokale trenere er ansvarlige for gjennomføringen av treningen.
Kilde: Bufetat
Denne dagen spiller Sissel Sundnes ungdom, mens to kolleger øver seg på å ta et skånsomt grep rundt armene hennes.
– Det er ikke alltid man får det til etter boka, men det gir en trygghet at alle vet hvordan en agitert ungdom holdes, sier hun.
Sissel Sundnes har unnlatt å gå inn i konfronterende situasjoner og sier at hun har vært redd på jobb. – Det skjer ikke så ofte, men det skjer, sier hun.
Hanna Skotheim
Mange stressreaksjoner
Avdelingsleder Bente Torgersen sier at det kan være en påkjenning å måtte holde fast en ungdom som er sinna.
– Det kan utløse en stressreaksjon hos ansatte, sier hun.
Dersom det skjer, registreres skademelding på den ansatte. Hun er opptatt av å dokumentere skader, dersom det blir senskader og behov for oppfølging.
– Vi har hatt et år med unormalt mange skademeldinger. Det skyldes at vi har hatt ungdommer med sterke smerteuttrykk, sier hun.
Bente Torgersen mener fokuset på forebygging er noe av det viktigste i treningsprogrammet og at personalet er samkjørt.
Hanna Skotheim
I fjor ble det skrevet 3.736 skademeldinger på ansatte ved barnevernsinstitusjoner rundt i landet. Det inkluderer vold, trusler, fysiske skader og stressreaksjoner. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har hendelsene ulik alvorlighetsgrad.
Alvorlige hendelser og skader
• Det ble rapportert 1.285 alvorlige hendelser på barnevernsinstitusjoner i 2023, så som brann, selvmordsforsøk, dødsfall, mistanke om seksuelle overgrep, med mer.
• Det ble skrevet 3.736 skademeldinger for ansatte i barnevernsinstitusjoner i 2023, det inkluderer stressreaksjoner og fysisk skade.
• Det ble meldt 1.096 HMS-hendelser. Det omfatter psykososialt arbeidsmiljø, netthets, klima og ytre miljø, fysisk arbeidsmiljø, brannsikkerhet.
Kilde: Bufdir
Et spark i leggen
Ved Akershus ungdoms- og familiesenter i Vestby har de ifølge Torgersen hatt lite fysiske skader på ansatte. Det kan ha vært vridning i et kne eller et spark i leggen, det de kaller «småtteri».
– Skademeldingene våre handler i stor grad om stress og uro hos ansatte etter å ha vært i en konfrontasjon, sier Torgersen.
Det viser hvor viktig det er at ansatte trener på både å forebygge og å håndtere uønskede hendelser.
– Vi er begeistret for treningen i trygghet og sikkerhet. Den er ekstremt nyttig og gir oss et felles språk i den daglige jobben, sier hun.
Treningen framkaller latter hos de ansatte når de blir liggende flettet sammen på gulvet.
Hanna Skotheim
Oppfyller ikke kravet
Men, det er en hake: Ansatte får ikke trent så mye som de skal. Kravet er at de som har mer enn 50 prosent stilling skal trene trygghet og sikkerhet fire timer i måneden. Torgersen sier det er vanskelig å oppfylle kravet.
– Vi har ikke tid eller kapasitet. Turnusordninger gjør at alle ikke er fysisk til stede de dagene det trenes, sier hun.
Men de prøver å legge til rette for at alle får trent. De som jobber helg, natt og kveld øver på egne tider.
Ansatte trener ikke så mye på sikkerhet som de skal: – Vi kjenner på avmakt
Akershus ungdoms- og familiesenter i Vestby har rundt 20 fast ansatte og 15 tilkallingsvikarer.
– Vikarer og deltidsansatte er pålagt å trene i arbeidstiden, men ikke pålagt å komme på onsdagstreningene. De er alltid invitert til disse treningene og får da betalt, sier Torgersen.
Personalet skal kunne behandle ungdommene så skånsomt som mulig, dersom en holde-situasjon oppstår. F.V: Bente Torgersen, Anhthu Tran og fagleder ved institusjonen.
Hanna Skotheim
Trener på en negativ beskjed
Denne onsdagen skal personalet trene på å håndtere aggresjon og stress. De snakker om hvordan de kan fremstå trygge i en konflikt og ikke yte mer motstand enn de må. De drøfter hvordan de merker at en kollega er stresset og hva de gjør da.
Miljøterapeutene Anhthu Tran og Andreas Olsbø er kurset til å være trenere for personalgruppen. De understreker at «fysisk kontroll» er en liten del av treningen.
– Å unngå å komme i konflikt er det vi ønsker, poengterer de.
Anhthu Tran og Andreas Olsbø er miljøterapeuter og trenere i trygghet og sikkerhet.
Hanna Skotheim
Derfor øver de på hvordan man gir en negativ beskjed hvor de forventer en reaksjon: Som å si nei til at ungdommen kan dra til Oslo.
– Da risikovurderer vi i forkant hva som kan komme til å skje, forteller Olsbø.
Anhthu Tran sier at det i slike situasjoner er viktig å få tak på hvorfor det er viktig for ungdommen med en bytur.
– Kanskje vi kan bli enig om at ungdommen får være på kjøpesenter i en time, mens en av oss i nærheten. Slike kompromisser kan unngå at det blir full konfrontasjon, sier hun.
Her er det miljøterapeut Kojin Said som holdes mens kollegene øver teknikker.
Hanna Skotheim
Flere saker
– Jeg hadde mistet håpet og trodde jeg ikke kom til å få jobbe med bil, forteller Ahmed, som nå er lærling i billakkering.
Simen Aker Grimsrud
Nav mekka drømmejobben til Ahmed
Tor Oddvar Torjussen har telt ned til taxien kommer for å hente ham til bingo i Arendal. Anne Siri Ubostad hjelper til med sixpencen.
Erling Slyngstad-Hægeland
Dette sykehjemmet er bare for utviklingshemmede
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim
Ber om penger til 100 flere døgnplasser i rusomsorgen
Simen Aker Grimsrud
Gerd forlot bankjobben etter 33 år. Nå hjelper hun unge i barnevernet
Mohammed Shamsaddin og Tulla Qagimi snakker sammen ved hjelp av tolk på telefon.
Fartein Rudjord
Mohammed hjelper flyktninger som er håndplukket til Norge
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim