Koronaviruset:
Hjelpetelefonene svarer folk i koronakrise
– Det er mange familier som kan slite med å være på ferie sammen. Det blir fort for tett, sier daglig leder i Mental Helses hjelpetelefon.
Hos Mental Helses hjelpetelefon tar de mange forhåndsregler for å unngå smitte. De aller fleste tjenestene er flyttet hjem foruten selve telefonlinjen. De ansatte som bemanner den, skal ikke være i kontakt med hverandre i lokalet.
Maud Lervik
Saken oppsummert
hanna.skotheim@lomedia.no
– Vi oppbemanner våre tjenester og utvider vår foreldresupport til også å gjelde for foreldre som har barn over to år, opplyser daglig leder ved Mental Helses hjelpetelefon, Aslaug Timland Dale, til Fontene.
Foreldresupport gjelder i utgangspunktet for gravide og de med barn opptil to år.
Timland Dale tror det kan oppleves vanskelig for flere familier at de nå må være hjemme sammen store deler av dagen.
– Det er mange familier som kan slite med å være på ferie sammen. Det blir fort for tett. I tillegg er det nå færre muligheter for barna til å gå ut for å treffe venner, sier Timland Dale.
Daglig leder i Mental Helses hjelpetelefon, Aslaug Timland Dale.
Maud Lervik
Flyttet tjenester hjem
Allerede onsdag i forrige uke besluttet Timland Dale at administrasjonen skulle flytte hjem. Dagen etter ble resten av hjelpetelefonens tjenester flyttet hjem til de ansatte foruten selve telefonlinja.
– Det har med de tekniske løsningene å gjøre. Men blir det et smitteutbrudd i våre lokaler, må vi også finne en måte å organisere telefonlinjene utomhus på, sier hun.
Selv om flere av de ansatte jobber hjemmefra, er det fortsatt folk i lokalene. Derfor har hjelpetelefonen gjort flere smitteverntiltak. Alle de ansatte sitter på egne kontorer, ingen spiser lunsj sammen, alt av tastatur og andre berøringsflater skal til enhver tid rengjøres og overlappene mellom kollegaer skal gjøres raskt og effektivt slik at man unngår kontakt med hverandre.
– Vi forsøker å skjerme både de ansatte og tjenestene best mulig, sier Timland dale.
Flere frykter karantene
De som tar kontakt med hjelpetelefonen til både Mental Helse og Kirkens SOS, er bekymret for å selv bli syk eller at andre rundt dem skal bli syke. De er også bekymret for å skulle være alene i karantene.
– Flere er redde for å skulle være isolert og kanskje ikke få den eventuelle psykiske helsehjelpen som de vanligvis får, sier kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS, Hailey K. Hammer, til Fontene.
Kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS, Hailey K. Hammer.
Privat
Hjelpetelefonen til Kirkens SOS har ikke hentet ut noe statistikk på pågangen etter at koronaviruset ble kjent, men de ser at folk står i kø på alle tjenestene de kan tilby. Hammer forteller at ansatte prøver å hjelpe på samme måte som ellers; vise at de er til stede og at de er der for å lytte til det som er vanskelig.
– Sammen med den som har tatt kontakt prøver de å finne fram til ting i hverdagen som kan by på små lyspunkt selv om situasjonen er vanskelig, sier Hammer.
Barnevernsforeldre reagerer sterkt på at de ikke får se barna som bor i fosterhjem
– Det står ikke på viljen
For at de frivillige som bemanner hjelpetelefonen også skal føle seg trygge i situasjonen, har Kirkens SOS opprettet elektroniske rom slik at frivillige kan snakke sammen og få hjelp hvis de trenger.
– Det er viktig for oss at de som tar imot tunge samtaler, ikke sitter alene.
Hos både Mental Helses hjelpetelefon og hjelpetelefonen til Kirkens SOS er bemanningen redusert. På begge steder sitter folk i karantene, mens det også i Kirkens SOS er frivillige som ikke har mulighet til å ha hjemmekontor. Det står derfor ikke på viljen til de frivillige, men på logistikken, understreker Hammer.
– Vi er åpen og vi er her, men man kan dessverre oppleve litt kø når man tar kontakt med oss i disse dager, sier kommunikasjonsrådgiveren.
Hun understreker også at de hele tiden ønsker seg frivillige, men at de per i dag ikke har mulighet til å organisere opplæring fordi alle kontorene er stengt.
– Vi tar imot alle søknader som kommer inn, men det kan hende den ikke blir plukket opp med en gang, informerer hun.
Flere saker
I dag er de 13 beboere på Hønen gård bo- og mestringssenter. De har plass til 26. Selv har Magne Harald Andresen bodd her i Hønefoss siden 60-tallet.
Hanna Skotheim
Dette er det eneste bofellesskapet for blinde eller svaksynte: – Her har vi det trygt
– Våre tiltak vil koste ca. en halv milliard, det er en tjuendedels fregatt. Og det er veldig dyrt å ikke se disse barna, sa Knut Storberget da han la fram ekspertgruppas tiltak.
Cornelius Poppe/NTB
– Disse barna fortjener ikke en lettvint debatt om strengere straff
Maria Flottorp, nestleder ved Stiftelsen Renavågen, var blant dem som demonstrerte mot en «rasering av rusfeltet» i fjor høst.
Hanna Skotheim
Går til sak mot Helse Sør-Øst: – Vi har vært fortvila lenge
Sosionom Anniken Bergli føler seg tryggere på jobb.
Simen Aker Grimsrud
Nav-ansatte Anniken føler seg tryggere bak glassveggen
Julie Ødegård og Julian Schikora vil ha mer praksis mens de studerer sosialt arbeid. Det et er grunnen til at de engasjerer seg i BUS.
Anne M. Odland
Studenter driver rådgivningskontor på fritida. Nå kan det bli lagt ned
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).
Anne M. Odland