Rett etter at det ble kjent at Ari Behn tok sitt eget liv, var det ganske stille på Mental Helses hjelpetelefon. Klokka to natt til andre juledag snudde det

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Det er første juledag og roen har senket seg i de fleste norske hjem. Også hos familien Timland Dale. Etter nok et givende, men intenst år i Mental Helses hjelpetelefon, er daglig leder, Aslaug Timland Dale (59), klar for å lade batteriene.

Sånn blir det ikke. På ni-nyhetene får hun vite at Ari Behn er død. Han har tatt sitt eget liv. Kort tid etterpå ringer den første journalisten. Selv kontakter hun en ansatt som er på jobb, men de har foreløpig ikke merket økt pågang. Klokka to natt til andre juledag snur det.

– Vanligvis er det mellom 500 til 650 som forsøker å nå oss. Både andre og tredje juledag var det nesten 1500.

Det ble aldri noen juleferie på Timland Dale. Det er ikke uvanlig med stor pågang i høytidene, men trykket de opplevde denne jula var helt ekstraordinært.

– Jeg … Hun tar seg til halsen. Øynene blir blanke.

– Jeg kjenner jeg blir så stolt av gjengen og den innsatsen de ga slik at de kunne være der for flest mulig mennesker. Det samfunnsbidraget vi har bistått med denne jula tror jeg nesten ingen forstår. Vi har reddet mange liv, men vi vet også at mange ikke har kommet gjennom. Det gir meg en klump i magen, sier 59-åringen.

– Det var mange nye som kontaktet oss i romjula, og mange av dem sto i tøffe situasjoner. Enten fordi de bekymret seg for andre eller fordi de selv hadde selvmordstanker. Trykket var så intenst og samtalene så tunge at vi hadde en debrif med de ansatte når hverdagen starta opp igjen, sier Timland Dale. Her står hun ved siden av kollega Hilde Johnsen, som er utdannet hjelpepleier.

Maud Lervik

Byttet barn i døra

Timland Dale har alltid jobbet med mennesker. Hun startet som hjelpepleier på sykehuset, men etter 20 år på ulike avdelinger, bestemte hun seg for å ta høyere utdanning. Den beslutningen ble også tatt for å lette på hjemmefronten. For med en mann som var brannmann og begge i rundturnus, fikk de lite tid med barna sammen.

– I en periode bytta vi barn i døra, vi hadde nattmammaer og ja, jeg vet ikke hva. Da ble det til at en av oss måtte gjøre et valg.

Valget falt på Timland Dale, som bestemte seg for å studere barnevernspedagogikk på det som i dag er Universitetet i Sørøst-Norge.

«Helsesista» under markering mot selvmord: – Si at «jeg er her»

Savnet hjembyen

Etter studiene jobbet Timland Dale en kort stund på et sosialkontor før hun fikk jobb på Barnas Hus i Bamble. Der jobbet hun med barn som hadde psykisk syke pårørende. Etter fem år ble hun oppfordret til å søke seg til organisasjonen Mental Helse. Da de flyttet til Oslo, ble Timland Dale med på flyttelasset og tok på seg rollen som assisterende generalsekretær og leder for regionsekretærene.

– Jeg hadde aldri hatt en ambisjon om å bli leder, men jeg synes organisasjonsarbeid og gruppedynamikk var spennende.

Litt over et år senere, ville Timland Dale tilbake til Skien. Hun savnet hjembyen og familien. Dessuten var det en ledig stilling der som daglig leder på Mental Helses Hjelpetelefon. Hun søkte, fikk jobben og takket ja uten å nøle.

Timland Dale fyller 60 år til våren. Det betyr at hun i utgangspunktet har to år igjen før hun skal pensjonere seg. – Jeg tror det blir vanskelig å gå fra en 100 prosent stilling til ingenting. Jeg tror ikke strikketøy og bok er nok i lengden så jeg bør nok vite hva jeg skal fylle tiden min med.

Maud Lervik

Berget 197 liv

Mens Fontene snakker med 59-åringen, foregår det en såkalt sporingssamtale i naborommet. På andre enden av telefonrøret, er det en ung voksen som er nær ved å ta sitt eget liv. Mens en av de ansatte snakker med han, prøver den andre å finne ut hvor han befinner seg slik at de får reddet han. I 2018 klarte tjenesten å finne og ivareta 197 personer som ringte inn og fortalte at de ønsket å dø.

– Når folk ringer oss og snakker om sine selvmordstanker, er vi direkte og skolert til å stå i slike samtaler. Det er viktig å spørre om de har tenkt på om de skal ta sitt eget liv. For du kan aldri sette noen på tanken om å ta selvmord. Det tanken har i så fall vært der fra før.

Som mange av oss, kan også Timland Dale ha dager hvor hun helst vil dra dyna overhodet og snu ryggen til verden.

– Sånn er jo livet. Men det er unormalt hvis det blir hverdagen.

Senest i romjula, da det sto på som verst, fikk Timland Dale høre fra kollegaer at hun burde dra utenfor dekning, helst til en snøhule langt oppå fjellet.

– Tanken deres var at jeg ikke måtte være tilgjengelig verken for pressen eller andre 24 timer i døgnet. Alle kan jo ha et behov for å melde seg helt ut av og til.

– Klarer du det da, av og til?

– Jeg gjør nok ikke det, sier hun og smiler.

Må ha levd et liv

Det ble aldri barnevernet på telemarkingen. Men erfaringene fra barnevernspedagogstudiene har hun tatt med seg.

– Det at jeg er barnevernspedagog i bunn, bekrefter meg som person. Jeg ser muligheter i stedet for begrensninger og så vet jeg at det trengs et samfunn for å oppdra et barn og ikke tjukke lommebøker.

Selv fikk hun inntrykk av at det var mye brannslukking i barnevernet og lite tid til å gjøre det barnet eller ungdommen faktisk hadde behov for. Hun så derfor etter andre måter hun kunne bruke bakgrunnen sin på og endte til slutt hos hjelpetelefonen. Her er mulighetene mange. Per i dag jobber det for eksempel en barne- og ungdomsarbeider, sosionom, hjelpepleier og en med bakgrunn som politi side om side i lokalene i Skien.

– For å jobbe her må du først og fremst ha levd et liv. Du må også ha et reflektert forhold til ditt eget livs opp- og nedturer, da du kan møte livet ditt i blåkopi.

I disse dager er Hjelpetelefonen i samarbeid med Stine Sofie Stiftelsen i ferd med å etablere en døgnåpen telefon og chattetjeneste som foreldre kan kontakte for å få informasjon og veiledning i vanskelige situasjoner. – Dette er en unik tjeneste for barnevernspedagoger som de kan henvise sårbare foreldre til når de selv ikke er tilgjengelig utenfor kontortid, sier Timland Dale.

Maud Lervik

Foreldreløs som 27-åring

Å ta imot telefoner fra barn, ungdom og voksne som ikke ser at livet er verdt å leve, kan by på tøffe hverdager for de ansatte. Det gjelder også for Timland Dale. Da er det deilig med en daglig spasertur til og fra jobb og en mann som hun kan lufte hodet med.

– Da vi hadde en debrif etter romjula, fortalte de som lever alene at det var vanskelig å skulle komme hjem etter jobb og ikke ha noen der. Selv om taushetsplikten gjør at du ikke kan si alt, tror jeg det er viktig å vite at noen er der for deg, sier hun.

Timland Dale savnet nettopp denne «noen» da hun ble foreldreløs som 27-åring.

– Da moren min døde, hadde jeg en toåring. Jeg opplevde det som sårt at jeg ikke hadde noen å skryte til om at datteren min hadde fått sin første tann. Jeg savnet den kjærligheten du ikke trenger å gjøre deg fortjent til, men som bare er der.

På spørsmål om Timland Dale er bekymret for barnebarna som skal vokse opp i dagens prestasjonssamfunn sier hun: – Det viktigste vi voksne kan gi dem er tryggheten om at de er mer enn gode nok i kraft av den de er og ikke i kraft av hva de leverer og presterer.

Maud Lervik

– Følte han måtte gi oss pengene

Mental Helse får penger gjennom statsbudsjettet, men for å møte det trykket de i perioder kan oppleve, trenger de mer. Det fikk de også, kort tid etter at det ble kjent at Ari Behn tok sitt eget liv.

– Det brant nok ganske mye under føttene til helseministeren da. Jeg er usikker og litt bekymret for om dette var et engangsstunt eller om vi vil få disse pengene fast, sier hun.

– Må det slike episoder til for at dere skal få flere ressurser?

– Jeg synes det er leit hvis det må være et så massivt trykk på temaet selvmord for at de skal forstå den viktige rollen vi har.

Helseministeren: Riktig med ekstra midler

Helseminister Bent Høie skriver i en epost til Fontene at hovedgrunnen til at regjeringen omprioriterte midler for å kunne styrke hjelpetelefonene, var rapporten om stor pågang på deres tjenester i tiden etter jul. Videre skriver han: «Det er liten tvil om at den økte åpenheten og de offentlige samtalene om selvmord som fulgte etter Ari Behns selvmord, bidro til at flere tok kontakt, både med helsetjenestene og med hjelpetelefonene».

På spørsmål om det må slike episoder til for at regjeringen skal gi tiltak som blant annet hjelpetelefonen til Mental Helse flere ressurser, svarer Høie: «Vi fikk rapporter fra hjelpetelefonene om høyere aktivitet og de hadde utfordringer med å håndtere den store pågangen i og etter julen. Da vurderte regjeringen det som riktig å gå inn med noe ekstra midler for å bistå. Før denne ekstra bevilgningen, mottok hjelpetelefonene til Kirkens SOS og Mental helse til sammen nær 40 millioner kroner i statlig tilskudd».