Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Når statsbudsjettet legges fram på torsdag, har det vært gjentatt i flere uker at dette blir et veldig stramt budsjett og at ingen må forvente for mye. Krisene står i kø, og Kvisvik minner om at de som allerede har det vanskelig, rammes hardest. Derfor stiller FO følgende krav til neste års budsjett:

• Kompetanse og tilgjengelighet i Nav

• Fullfinansiering av oppvekstreformen

• 110 nye studieplasser på vernepleierutdanningen

Nav: Kompetanse og tilgjengelighet

Helsetilsynet avdekket nylig at de fleste Nav-kontor er åpen bare seks timer i uka og at folk sliter med å komme i kontakt med Nav. At Nav er lite tilgjengelig for dem som trenger det mest, har bekymret FO lenge. Kvisvik påpeker at etatens kanalstrategi er vel og bra, men minner om at ikke alle kan benytte seg av digitale flater.

– For å yte godt sosialt arbeid, trenger man relevant sosialfaglig utdanning. Dagens Nav stiller ingen kompetansekrav og er blitt rutinepreget og kontrollstyrt. Skal tillitsreformen fungere, må kompetansen på plass, sier Kvisvik.

– Nav-kontorene bestemmer vel selv sin egen åpningstid. Er det naturlig at statsbudsjettet sier noe om det?

– Budsjettet er ikke bare tall, men også føringer og forventninger som danner grunnlag for tildelingsbrevene fra departementene til de ytre etater i neste runde. Når vi nå har fått gjentatte meldinger om begrenset tilgjengelighet, forventer jeg at regjeringen gjør noe.

Et mer tilgjengelig Nav er en god anledning for regjeringen til å vise at budsjettet ikke bare er stramt men også rettferdig, påpeker FO-lederen.

Nav strammet inn bruken av hjemmekontor etter pandemien. Da byttet Elise jobb

Oppvekst: Mer enn psykologkø

Barnevernloven er endret slik at den stiller strengere krav til kompetanse i barnevernet, og oppvekstreformen gir kommunene et større ansvar både faglig og økonomisk. Sentralt i reformen er at kommunene skal forebygge heller enn å reparere. Men FO opplever at nettopp det forebyggende arbeidet lider under stram økonomi i veldig mange kommuner.

– Vi advarer mot å ta ut utbytte før man har investert. God forebygging må virke en stund før det vises i regnskapene, påminner hun.

– Fullfinansiering av oppvekstreformen, hvilke summer snakker vi om da?

– Denne reformen er i startgropen, og mange kommuner har ikke kalkulert seg fram til endelige summer. Det som er viktig er at regjeringen gir kommunene nødvendig økonomi til å løfte denne reformen og virkelig satse på det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Vi ser nå at det trengs ekstra innsats etter pandemi og lærerstreik. Vi må ikke tro at alle skal stå i kø til psykolog. Vi må forebygge mye mer. Flere miljøterapeuter i skolen er et viktig grep.

110 nye studieplasser

FO har tidligere anslått at Norge mangler 20.000 vernepleiere, den eneste yrkesgruppen som er spesielt utdannet for å bistå personer med utviklingshemming. Mangel på riktig kompetanse i tjenestene får alvorlige konsekvenser for livskvaliteten og rettssikkerheten, ifølge flere rapporter fra blant annet Helsetilsynet og Likestilligns- og diskrimineringsombudet.

FO vil øke studiekapasiteten med 10 prosent. For 2023 betyr det øremerkede midler til 110 nye studieplasser innen vernepleie.

– Regjeringen pleier å si at antall studieplasser er opp til universitetene og høgskolene. Budsjettet sier vel ikke noe om dette?

– Regjeringen, eventuelt Stortinget, kan være tydelige i sine merknader. Vi hører mye om de store utdanningene, som sykepleie og ingeniør, men lite om manglende kapasiteten på vernepleierutdanningen. Utdanningsinstitusjonene bestemmer mye, men overordnet budsjettmyndighet kan legge føringer, mener Kvisvik.

Hun tror teksten blir like viktig som tallene i neste års budsjett, nettopp fordi det må prioriteres så hardt.

– Regjeringen sier at budsjettet blir stramt men rettferdig. Da forventer vi nødvendige grep mot utenforskap, som koster enormt mye både for den enkelte og for samfunnet. Nå trenger vi en fordelingspolitikk som reduserer forskjellene mellom folk og en sosialpolitikk som hjelper dem som trenger det mest.