Nav strammet inn bruken av hjemmekontor etter pandemien. Da byttet Elise jobb
Soionom Elise Bostrøm følte seg til bry da hun spurte om hjemmekontor i Nav. – Jeg tror arbeidsgivere har litt å vinne på å tilby fleksibilitet til sine ansatte, sier forsker.
Ole Martin Wold
simen@lomedia.no
Med to små barn hjemme og 40 minutters reisevei til jobb, ble pandemien en velsignelse for sosionom Elise Bostrøm. Hun fikk bedre tid om morgenen, til henting og levering i barnehagen, og følte hun fikk gjort mer på jobb.
Da Fontene besøkte Bostrøm på hjemmekontoret for to år siden, sa hun at hun håpet å få fortsette med hjemmekontor noen dager i uka også etter at restriksjonene ble borte. Hun hadde fått smaken på hjemmekontorlivet.
Mindre kaos i hverdagen
Slik gikk det ikke. De ansatte på Nav Lerkendal måtte tilbake til kontoret. De kunne avtale med nærmeste leder hvis de ønsket en dag med hjemmekontor.
– Det ble vanskelig å få det til. Vi ble oppfordret til å være på kontoret. Jeg følte meg litt til bry da jeg spurte om hjemmekontor, sier hun.
Det endte med at Bostrøm søkte seg ny jobb – som saksbehandler i Lånekassen. Her får hun ha hjemmekontor to dager i uka uten å måtte oppgi en grunn.
– Det var den viktigste grunnen til at jeg byttet jobb. Det var en av de første tingene jeg spurte om, sier Bostrøm.
Hun føler at dagene på hjemmekontor gir henne mer energi både hjemme og på jobb.
– Det blir mye mindre kaos i hverdagen. Jeg kan hente og levere i barnehagen, og likevel få en effektiv arbeidsdag, sier småbarnsmoren.
Ole Martin Wold
Hun synes to dager i uka på hjemmekontor er perfekt. Da får hun også vært sosial på jobb.
– Det er viktig å være på kontoret også. Det gjør noe med arbeidsmiljøet hvis ikke alle er på jobb. Vi har en fast dag i uka der alle må møte opp, og det er fint.
Fikk lite tid
Hun har søkt seg bort fra yrket hun har utdannet seg til, og byttet ut sosialt arbeid med saksbehandling i Lånekassen.
– Jeg følte ikke at jeg fikk tid til å følge opp brukerne skikkelig i Nav da vi var tilbake på kontoret, selv om vi hadde ansvar for relativt få brukere hver.
– Er det ikke et poeng at ansatte i Nav bør være på kontoret og møte brukerne?
– Jeg opplevde at en del brukere syntes det var fint. Jeg skjønner at de som driver med sosialhjelp må være på kontoret, men jeg fulgte opp brukere som var med i kvalifiseringsprogrammet. Jeg var rundt på arbeidsplasser, og da var det mye mer effektivt å ha tilgang til bilen her hjemme enn å ta buss fra kontoret, sier hun.
– Syns du Nav praktiserer bruken av hjemmekontor for strengt?
– Jeg har forstått at flere har sluttet de siste månedene fordi de ikke lenger har denne muligheten. Og det er synd.
Vil ha de ansatte på jobb
Sølvi Margrethe Dahlen, avdelingsdirektør ved Nav Lerkendal, kjenner seg ikke igjen i at noen av de ansatte har sluttet fordi de ikke har fått nok hjemmekontor.
– Det er ingen som har sagt det, i hvert fall, sier Dahlen.
Hun forteller at Nav Lerkendal har gjort en avtale med tillitsvalgte og verneombud om bruk av hjemmekontor. De ansatte må gjøre en avtale med nærmeste leder dersom de vil jobbe hjemme en dag.
– Vi vil heller ha den friheten enn å si at ansatte kan jobbe hjemme to dager i uka, sier Dahlen.
Hun forteller at det handler om å skape et godt arbeidsmiljø på jobb. Da må folk være fysisk til stede. De ansatte på Nav Lerkendal sitter i tverrfaglige team i åpent landskap. Avdelingsdirektøren mener det påvirker alle dersom noen ofte er borte.
– Vi er et kontor som er opptatt av å jobbe tverrfaglig rundt brukeren. Alle som jobber her er ansatt for å passe inn i et team, det er grunnlaget for at de ble valgt. Alle ansatte er viktige brikker i teamene og i arbeidsmiljøet. Vi opplever at ansatte som er borte ofte, savnes av kollegene, sier Dahlen.
Hun mener at det er spesielt viktig at ansatte er fysisk på jobb på en arbeidsplass som Nav.
– Det er en god del brukere vi tenker har godt av å møte noen ansikt til ansikt, og ikke på en skjerm. Vi skal også se at folk har det bra.
Mange flere jobber hjemme
– Jeg tror arbeidsgivere har litt å vinne på å tilby fleksibilitet til sine ansatte. En fordel med hjemmekontor er at du slipper pendlertiden. Har du en time hver vei til jobb, får du to timer ekstra hver dag. For småbarnsforeldre har det veldig mye å si, sier Mari Holm Ingelsrud.
Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet, og er involvert i flere forskningsprosjekter som handler om bruken av hjemmekontor. Under pandemien ble det for første gang klart hvor mange arbeidstakere i Norge som kan jobbe hjemmefra.
Sonja Balci / OsloMet
– Vi så at omtrent halvparten av norske arbeidstakere kan ha hjemmekontor. Veldig mange av disse hadde hjemmekontor i 2020 og 2021, sier Ingelsrud.
Da samfunnet åpnet for fullt igjen etter påske i år, benyttet omtrent like mange seg av hjemmekontor. I arbeidslivsbarometeret svarte rundt 20 prosent at de kan ha hjemmekontor som fast ordning, mens litt over 30 prosent kunne ha det ved behov.
– Hyppigheten av hjemmekontor har gått ned siden pandemien, men mange flere jobber hjemme en eller flere dager i uka enn før pandemien. Rundt halvparten av de med mulighet for det, jobbet hjemmefra ukentlig i april i år, forteller Ingelsrud.
– Folk forventer å kunne jobbe hjemmefra
Hun forteller at hjemmekontor har blitt normalisert både i privat og offentlig sektor.
– Når man har sett hvor bra det har fungert, så har det nok gitt en forventning hos arbeidstakere om at man i større grad skal kunne jobbe hjemmefra også etter pandemien.
Ifølge Ingelsrud var også arbeidsgiverne forskerne i AFI snakket med under pandemien positive. De fleste meldte fra om at de ansatte løste oppgavene de skulle, blant annet i Nav.
– Men så var det arbeidsgivere som var bekymret for negative konsekvenser på sikt. Det gjaldt spesielt langsiktig strategi og utviklingsarbeid og overføring av kunnskap mellom ansatte, sier Ingelsrud.
– Vil arbeidsgivere som ikke tilbyr hjemmekontor bli mindre attraktive?
– De kan bli mindre attraktive. Men det er en balansegang. Hvis det blir for mye hjemmekontor, slik at det går utover arbeidsmiljø og læringsklima, kan det være negativt. Mange arbeidsgivere har vært opptatt av å få de ansatte tilbake på arbeidsplassen.
Må finne en balanse
Forskeren forteller at arbeidsplasser der de ansatte nå får jobbe hjemme så mye de vil, følger med på utviklingen.
– De sier at hvis folk ikke kommer på jobb, må de stramme inn. Jeg tror det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig: å tilby de ansatte fleksibilitet, men samtidig et godt arbeidsmiljø.
– Hvor mange dager hjemmekontor i uka sikrer en god kombinasjon?
– Vi har ikke funnet fram til et ideelt antall dager, men tidligere forskning viser at det er negativt med bare hjemmekontor, og det er negativt med ikke noe hjemmekontor. En balanse er nok fint.
Under pandemien skjedde ting raskt. Ingelsrud understreker at vi fortsatt er inne i en forsøksfase med hjemmekontor.
– Vi har ikke levd så lenge i den nye normalen, og jeg tror virksomhetene fortsatt prøver å finne ut av dette med hjemmekontor.
Tror flere unge vil ha hjemmekontor
Elise Bostrøm tror mulighetene for hjemmekontor i større grad vil påvirke hvor unge folk vil jobbe framover.
– Det er noe vi har fått smaken på. Vi roer oss litt mer ned, og det har blitt attraktivt for oss med små barn, mener Bostrøm.
Ole Martin Wold
Hun har bare vært i den nye jobben i noen uker, men trives så langt bra. Det er mer saksbehandling enn hun er vant med fra jobben i Nav. Kanskje hun en dag vender tilbake til en jobb som er mer rettet mot sosionomutdanningen.
– Når ungene er større og jeg har mer frihet, kan det hende jeg savner det, sier Bostrøm.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad