Mange foreldre har kontaktet Fontene etter at vi publiserte historien om Peder. Denne moren forteller om et nytt og bedre liv for hele familien etter at sønnen byttet skole.

Mange foreldre har kontaktet Fontene etter at vi publiserte historien om Peder. Denne moren forteller om et nytt og bedre liv for hele familien etter at sønnen byttet skole.

Nanna Aanes Wolden

Etter første møte med Hagaløkka skole, satte foreldrene seg i bilen og gråt. Av lettelse

– Det er ekstremt vanskelig å levere fra seg et barn når du ikke vet om det har det bra i løpet av dagen. Det har jeg gjort i årevis.
02.10.2019
14:34
02.10.2019 15:11

solfrid.rod@lomedia.no

Moren som sier dette er en av mange foreldre som har kontaktet Fontene etter at vi i forrige uke fortalte historien om Peder på 10 år, som opplevde at skolen tilkalte politiet da han og en annen gutt fektet med pinner fra et ringspill. Politiet kom med skjold og blålys. Siden den dagen har Peder vært hjemme fra skolen. Psykologene på BUP mener han ikke bør gå tilbake til skolen før den har iverksatt 18 tiltak pålagt av fylkesmannen.

Moren til gutten på Hagaløkka i Asker velger å være anonym av hensyn til sønnen, som nå er godt inkludert på den nye skolen. Hun kjenner seg igjen i historien om Peder. Det kunne vært fortellingen om hennes sønn hvis de ikke hadde byttet skole for noen år siden.

Vanskelig valg

I mange år hadde foreldrene opplevd at de måtte «lære opp» ansatte i barnehagen og på skolen i hvordan de skulle forstå og møte sønnen. Han fant seg ikke til rette. Han viste tydelig at han ikke trivdes, han kastet gjenstander, rømte fra skolen og ødela ting rundt seg.

Valget om å bytte skole var ikke lett. Selv om skolehverdagen var håpløs, var foreldrene usikre på hvordan sønnen ville takle nye omgivelser og nye mennesker. Dessuten har Hagaløkka høy andel minoritetsspråklige elever. Hadde skolen ressurser til å gi deres sønn et godt tilbud?

– Rause, fleksible ansatte

Det skulle vise seg at nettopp mangfoldet på skolen bidro til et vendepunkt for sønnen og hele familien. Hagaløkka skole har som utgangspunkt at elevene er forskjellige. Fordi mangfold sees som positivt, blir det en verdi for alle, forteller mor.

Før sønnen byttet skole hadde foreldrene prøvd å ha sønnen mest mulig hjemme, fordi dagene i barnehage og etterhvert skole var så vanskelige. På Hagaløkka var det annerledes.

– Vi ble raskt innkalt til ansvarsgruppemøte, og det ble rigget et godt lag rundt oss. Det hadde vi aldri opplevd før, selv om vi hadde vært i BUP-systemet i årevis, erindrer mor.

– Vi ble møtt av kunnskap og forståelse fra dag en. I møtet med rektor, undervisningsinspektør og spesialpedagog opplevde vi at de var oppriktig opptatt av å forstå vår situasjon, og ikke minst å høre på oss. Siden har det vært lav terskel for å ta kontakt begge veier. Vi samarbeider. Jeg opplever de ansatte på skolen som rause og fleksible, og at vi sammen har funnet gode løsninger. Skolen har strukket seg langt for å ivareta vår sønns behov, sier mor.

Hun mener Hagaløkka er gjennomsyret av profesjonalitet, toleranse, varme og romslighet.

Hagaløkka skole gjennomsyres av profesjonalitet, varme og romslighet, mener moren i denne saken.

Hagaløkka skole gjennomsyres av profesjonalitet, varme og romslighet, mener moren i denne saken.

Nanna Aanes Wolden

– Må prioriteres av ledelsen

Hun understreker at hun er den første til å forstå at det er vanskelig å være skole og måtte håndtere elever med et bredt spekter av utfordringer. Det krever kunnskap, erfaring, trygghet og vilje til å tenke utradisjonelt. Det kommer ikke av seg selv, men må prioriteres av skoleledelsen, mener hun.

– Når det har fungert dårlig før, betyr ikke det at ikke enkeltpersoner kan ha vært gode. Men de er avhengig av et system rundt seg som forstår og som prioriterer, sier mor.

Hun er imponert over Hagaløkkas evne til å skape et trygt læringsmiljø for alle barna.

– De jobber systematisk. Først fikk de ham til å føle seg trygg. Så jobbet de med relasjoner til andre barn. Og så begynte de å utfordre ham, slik at han utvikler seg videre. Når han blir møtt riktig, er han en trygg og morsom gutt. Han har venner, han blir med andre barn hjem. Det er fantastisk å se, sier moren.

Psykologspesialist: – Urolige elever er ofte utrygge barn

– God samfunnsøkonomi

Hun påpeker at det har gått opp og ned også etter skolebyttet, og at sønnens problemstillinger jo vil være der. Men hvordan de arter seg, kommer helt an på omgivelsene.

– Et barn er jo i utvikling. Med gode rammebetingelser øker sjansen for at utviklingen er positiv. Utfordringene reduseres, og forsvinner kanskje helt, sier mor.

Hun har lest Fontenes intervju med pskologspesialist Dag Noranger, og skulle ønske flere skoler jobbet etter hans prinsipper. Noranger mener blant annet at det er helt feil å møte utrygge barn med autoritær grensesetting. Det kan ofte bidra til at atferdsvansker eskalerer, mener han.

Hvis flere skoler bruker ekstra ressurser på å skaffe seg nødvendig kunnskap, er det god samfunnsøkonomi, mener mor. Hun etterlyser politisk vilje til å overføre mer penger til skolene, slik at flere står bedre rustet til å løse sine oppgaver. Det koster der og da, men kostnadene knyttet til at elever faller ut av skolen er langt større, påpeker hun.

– Både skolen og samfunnet får igjen for de pengene, i tillegg at det gir et utrolig mye bedre liv, både for barnet og familien.

Hagaløkka: – Mangfold er en del av skolens DNA

6 av 10 elever på Hagaløkka skole er minoritetsspråklige. Det bruker skolen til å tenke nytt om alle typer mangfold.

Skolen avslutter alle stillingsannonser med å slå fast at jobben passer for deg som «vil mye, kan mye og tør mye». Hvis du som søker kan vise til praktiske eller kunstneriske evner i tillegg til formalkravene, stiller du sterkt. Det kan også være et pluss hvis du søker deg til denne skolen spesielt. Hagaløkka skole skiller seg nemlig fra andre skoler i Asker. 60 prosent av elevene er minoritetsspråklige. Noen har foreldre som var analfabeter da de kom til Norge. Noen snakker lite eller ikke noe norsk. Noen av barna kommer fra familier som lever under fattigdomsgrensa. Andre kommer fra velstående familier, og har foreldre med høy utdanning.

– Å lykkes med dette er livsviktig, sier Heidi Holter, klinisk spesialpedagog og undervisningsinspektør.

– Ja, det er vårt samfunnsoppdrag. Det krever kunnskap og verdisyn. Vi må ha medarbeidere med et stort hjerte. De må være rause og robuste, og ikke fordomsfulle, supplerer rektor Birgitte Vedeler.

– Finner dere ut av det i løpet av et jobbintervju?

– Jeg vil påstå at vi klarer det. En del søker jobb her nettopp fordi de vil jobbe med en mangfoldig elevgruppe. Sånn var det for meg også. Jeg hadde jobbet på skoler som var mer ensartet før jeg kom hit for fem år siden, sier Vedeler.

– Mangfold er en del av skolens DNA, sier undervisningsinspektør Heidi Holter (t.v.) og rektor Birgitte Vedeler.

– Mangfold er en del av skolens DNA, sier undervisningsinspektør Heidi Holter (t.v.) og rektor Birgitte Vedeler.

Nanna Aanes Wolden

Læring som virker

Hagaløkka er en barneskole med i underkant av 300 elever. De har flere spesialpedagoger og en barnevernspedagog. Visjonen er «Læring som virker, mangfold som gleder». Det betyr at det er skolens ansvar å legge til rette for læring, uansett hvilket utgangspunkt eleven har.

Når skolen hele tiden forsøker å dekke den enkelte elevens behov, utløser det i perioder ekstra kostnader. Som rektor er Vedeler nøye med å melde fra oppover i systemet. Tar man seg tid til å forklare hvorfor det trengs ekstra ressurser, er kommunen velvillig, erfarer hun.

– Av og til må man ha is i magen og tørre å investere når enkeltelever har store behov. Det vil lønne seg på sikt.

Hun gir førstehjelp til skoler: – Sårbare barn må møtes riktig, ellers forverrer atferden seg

Relasjon som metode

– Relasjon som metode. Alt vi gjør har det som utgangspunkt, sier Heidi Holter, som snart har 20 års fartstid på skolen.

Hva betyr det konkret?

– Det betyr at vi møter hvert barn og hver familie med ekte nysgjerrighet og ærlig engasjement. Noen ganger tar det tid å skape en relasjon. Først da kan vi sette inn riktige tiltak overfor det barnet og den familien. I det samarbeidet er det slett ikke bare jeg som skal lære foreldrene noe. Ofte kan jeg lære mye av dem, sier Holter.

Skolen legger stor vekt på kontakten med foreldre.

– Lærerne anerkjenner at de ikke får gjort jobben sin med et barn hvis de ikke har foreldrene med seg. Og motsatt; når foreldre opplever at vi vil barna deres vel, er det også mye lettere å snakke om det som er vanskelig, mener rektor.

Skoleklubb og brettspill

Jobben med å skape relasjoner starter året før barna begynner på skolen. Da blir de invitert sammen med foreldrene til skoleklubb fire-fem kvelder. Det handler om å bli kjent og å forberede barn og voksne på overgangen til skole.

Hver høst inviteres foresatte på 1. trinn til workshops. Der får de opplæring i bruk av nettressurser knyttet norsk og matematikk og inspirasjon til språklige aktiviteter gjennom å spille Alias eller andre brettspill.

– Det er viktig å le sammen og ha det gøy sammen på tvers av kulturer, sier Vedeler.

Skolen har også invitert somaliske mødre til å sitte rundt bordet på personalrommet sammen med det lokale barnevernet. Da brytes barrierene ned, erfarer ledelsen på Hagaløkka.

Hagaløkka skole har fått Benjaminprisen for godt inkluderingsarbeid.

Hagaløkka skole har fått Benjaminprisen for godt inkluderingsarbeid.

Nanna Aanes Wolden

Alltid en åpen dør

Skolens årlige høstfest samler elever og deres familier til aktiviteter og mat fra alle verdenshjørner. FN-dagen markeres, og før jul arrangeres skolen fest for pensjonister i nabolaget. Her lærer elevene å være vertskap, og konversere med gjester de ikke kjenner.

Hagaløkka skole legger vekt på at alle ansatte skal være tilgjengelige for foreldre.

– Flere av dem kommer fra muntlige kulturer, og vil aldri sette seg ned og skrive en epost til skolen. De vet at de bare kan komme hit. Dørene er åpne, og hvis vi ikke sitter opptatt i møter, tar vi oss alltid tid til en prat, forteller rektor.

Skolen er dysleksisertifisert, og har tidligere fått Benjaminprisen for godt inkluderingsarbeid.

Denne skolen har tolv miljøterapeuter

– Innsatsen mot frafall begynner i barneskolen

Skolen har 100 par ski til utlån. Ingen skal føle seg utenfor fordi de ikke har ski og skøyter hjemme. Ledelsen jobber mye med å utvikle det de kaller supplerende læringsarenaer. Det har resultert i en elevbedrift der elever på 7. lager eikefjøler. De har søkt penger, beregnet salg og solgt inn virksomheten sin.

– De lærer mye matte og skriving gjennom dette arbeidet, og de har stått foran forsamlinger og fortalt om det. Det er enormt mye mestring i dette, mener Vedeler.

Hun understreker at arbeidet mot frafall i videregående må begynne allerede på barneskolen.

– Vi må vise elevene at det finnes mange andre veier enn den akademiske, sier hun.

En av lærerne har bakgrunn fra musikkbransjen. Nå skal skolen i gang med å bygge lydstudio, en annen supplerende læringsarena som kan bli viktig for mange, mener Vedeler og Holter.

Viktig melding på kunst- og håndverksrommet.

Viktig melding på kunst- og håndverksrommet.

Nanna Aanes Wolden

02.10.2019
14:34
02.10.2019 15:11