Cecilie Jahreie er doktor i pedagogikk og sertifisert NLP coach. Hun eier og driver ADHD-veilederen AS.

Cecilie Jahreie er doktor i pedagogikk og sertifisert NLP coach. Hun eier og driver ADHD-veilederen AS.

Privat

Hun gir førstehjelp til skoler: – Sårbare barn må møtes riktig, ellers forverrer atferden seg

Historien om Peder og skolen som tilkalte politi for å roe ham, skaper stort engasjement. Doktor i pedagogikk, Cecilie Jahreie er en av dem som reagerer.
25.09.2019
12:21
25.09.2019 13:59

anne@lomedia.no

Fontene publiserte denne uken historien om Peder. Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe ham. Nå holdes han hjemme fra skolen.

– Det gjør fullstendig vondt å lese hva gutten har opplevd, sier hun.

Doktor i pedagogikk, Cecile Jahreie, er sertifisert NLP coach og driver ADHD-veilederen AS. Hun er en av mange som har lest saken. Hun ser at den er blitt delt i mangfoldige grupper på Facebook, hvor den nå diskuteres.

– Jeg håper inderlig at det ikke går så langt i andre saker at politiet kommer med blålys og skjold mot et barn. Sårbare barn må bli møtt riktig, ellers forverrer atferden seg, sier hun.

Kaos ble orden da denne vernepleieren ble rektor

Foreldre vil fortelle

Fontene er blitt kontaktet av flere fortvilte foreldre som har lignende erfaringer. Også på sosiale medier har det kokt i kommentarfeltene: «Dessverre ikke en enkeltstående sak dette. Mange norske skoler har ingen aning om hvordan håndtere barn med neurobiologiske utfordringer. Har bevitnet, og hørt maaaange liknende historier». Og: «Så utrolig trist at disse barna ikke blir møtt med en større forståelse rundt sine utfordringer. Mye uvitenhet og gamledagse holdninger rundt arbeid med utfordrende atferd i skolen».

En annen skriver dette: «Ofte tenker jeg på, at hvis folk kunne lært de «vanlige barna» normal høflighet og respekt for voksne, så var det faktisk mer resurser til de barna som trengte noe ekstra. Da ble det mer midler til kursing, mer midler til vernepleiere, mer midler til alt».

Stort paradoks

Jahreie fyller et tomrom: Hun tilbyr nettbaserte kurs, veileder foreldre og holder foredrag for skolepersonell om hvordan man håndterer barn med nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser. Hun mener det er et stort paradoks at elevene som trenger mest kompetanse har voksne rundt seg på skolen med minst kompetanse.

– Det er sjeldent skolene har faglærte assistenter. Det er ansatt barne- og ungdomsarbeidere, men de har ikke tilstrekkelig kunnskap til å møte barn som har problemer med å regulere seg. Spesialpedagoger er også mangelvare, sier hun.

Hun er klart enig i at det trengs tverrfaglighet i skolen. Flere yrkesgrupper må inn og støtte lærerne.

– Hvor mye skal lærerne ha kunnskap om? Hva med flyktninger og barn med traumer, som også er elever i norsk skole? Skolen trenger både helsesykepleiere og vernepleiere og assistenter med mer utdanning enn å være barne- og ungdomsarbeidere, sier hun.

Denne skolen har tolv miljøterapeuter

– Barnevernet skal ikke ha disse sakene

At det sendes bekymringsmelding til barnevernet på familier som har utfordrende barn, ser hun at skjer alt for ofte.

– Det er typisk å melde bekymring på elever med stort fravær eller en oppførsel man reagerer på. Men det er ikke barnevernet som skal veilede i disse sakene, sier hun.

Hun mener det er en rolle Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal ha. Eventuelt at kommunen gir foreldreveiledning, dersom BUP ikke har kapasitet.

– Barnevernet skal ha sakene der det er bekymring om hvordan foreldrene fungerer. Det er en grunn til at barnevernet blir belastet. De får mange saker de ikke skal ha, sier Jahreie.

– Har BUP kapasitet til å følge opp familier?

– Man kan si mye om hvordan BUP fungerer i dette landet, det er et kapittel for seg. Her fyller jeg et tomrom der foreldre kjøper tjenester av meg for å få hjelp til å takle barna sine, sier hun.

Fikk du med deg denne? Slik ble Gry Karlsen krass barnevernskritiker

– Vær oppfinnsom

I tillegg til å veilede foreldre, tar skoler kontakt fordi de vil ha mer kunnskap om hva de kan gjøre.

Hun møter ansatte som er usikre: I lærerutdanningen er det lite om nevrobiologiske forstyrrelser.

– Barn med ADHD, Tourettes og forstyrrelser innen autismespekteret tar inn mange sanseinntrykk til forskjell fra andre barn. De opplever kaos og klarer ikke filtrere lyder. De bruker mye energi på å ta seg sammen. Når de blir møtt med straff og konsekvenser, går de i forsvar. Hjernen låser seg og de blir sinte, forklarer hun.

– Hva lærer du skolene?

– Vi snakker om hvordan hjernen fungerer, og hvor viktig det er å skape ro. Stress gjør det verre. Jeg nevner enkle grep skolen kan gjøre: De kan gi urolige elever hjelperoller så de får bevegelse. De kan få oppgaver med å dele ut ark, bøker, eller hente melk. Eller en stressball på pulten sin, pauser før det smeller, og et timeglass på pulten som viser hvor lenge de skal jobbe med en oppgave. Jeg skulle også ønske alle skoler fikk hev og senk-pulter, slik at elevene kan bytte på å sitte og stå, sier hun.

– Er ikke dette elementær kunnskap skolen bør ha?

– Til det vil jeg si at det er behov for ideer og at skolene tar imot. I tillegg trengs det mer ressurser. Det er krevende for læreren som har 24 elever. Antakelig er det ikke bare én som har utfordringer.

Mobbeombudet i Nordland: – Svært alvorlig når skolen krenker en elev

Pendelen svinger

I en del skoler brukes det fremdeles pedagogikk der konsekvenser og belønning råder, påpeker Jahreie. Hun mener det ikke er gunstig for sårbare barn.

– Peder i historien blir straffet for ting han ikke kan noe for. Det hjelper ikke å lokke med belønning hvis barnet blir bedt om å gjøre noe det ikke kan, sier hun.

Hun er glad pendelen i norsk pedagogikk er i ferd med å endre seg. Hun ser fram til ny læreplan i 2020, og mener den varsler en god retning.

– Det som er bra med den nye planen er at det blant annet skal legges mer vekt på mental trening: Hvordan elevene har det, hvordan takle stress, vanskelige følelser og snu tankene, sier hun.

25.09.2019
12:21
25.09.2019 13:59