Dag Nordanger er psykologspesialist: - Hvis vi tar et bevisst valg om å se på barna som utrygge personer, vil vi møte dem på en bedre måte. Da behandler vi dem varsomt og forutsigbart slik at de ikke føler seg presset opp i et hjørne, sier han.

Dag Nordanger er psykologspesialist: - Hvis vi tar et bevisst valg om å se på barna som utrygge personer, vil vi møte dem på en bedre måte. Da behandler vi dem varsomt og forutsigbart slik at de ikke føler seg presset opp i et hjørne, sier han.

Anne Myklebust Odland

Psykologspesialist: – Urolige elever er ofte utrygge barn

Psykologspesialist Dag Nordanger oppfordrer skolepersonell til å se på vanskelige elever som utrygge barn. – Tar du det valget, vinner du mye, sier han.
25.09.2019
14:25
25.09.2019 14:29

anne@lomedia.no

Psykologspesialisten mener vi vil vinne på å ta et bevisst valg om hvordan vi ser på barna som bråker og lager uro i skolen, og som kan få voksne til å miste besinnelsen.

– Hvis du velger å tenke på barna som utrygge, hva skal du da gi dem? Da behandler du dem varsomt, og forutsigbart slik at de ikke føler seg presset opp i et hjørne, sier Nordanger.

Han jobber ved RVTS Vest (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging) og har en professor-stilling ved OsloMet.

Leste du saken om Peder? Skolen tilkalte politi da de ikke klarte å roe ham.

Brytningstid i skolen

Han mener skolene er i en brytningstid hvor elementer av konsekvenspedagogikk fases ut til fordel for nyere «reguleringsorienterte perspektiver» om hvordan man møter barn som lett kommer i affekt.

– Det er ikke så lett å være skole. Det krever forståelse å klare å se bak en atferd. Men jeg opplever at det går en bølge over skole-Norge nå. Mange orienterer seg mot en ny pedagogikk basert på fersk kunnskap om hva barn trenger for å utvikle seg. Stikkord er trygghet, forutsigbarhet, og stressreduksjon, sier han.

Hun gir førstehjelp til skoler: – Sårbare barn må møtes riktig, ellers forverrer atferden seg

Mange barn sliter

Nordanger understreker at mange barn strever med å regulere følelser. Dette ligger under mange diagnoser, men de trenger ikke ha en diagnose. Det kan være ulike årsaker til at de ikke har utviklet ferdighetene.

– Poenget er at disse barna finnes i skolen, og det kan være mange av dem. Fellesnevneren er at de reagerer på stress og uforutsigbarhet med en atferd som mange voksne synes er uakseptabel, sier han.

Tidligere tolket man det som dårlig oppdragelse eller mangel på respekt – at barna ikke hadde lært rett og galt. De skulle lære gjennom å merke konsekvensene av sine handlinger.

– Heldigvis har vi fått kunnskap om hvordan vi bør reagere, sier Nordanger.

Han viser til saken Fontene har skrevet om Peder og understreker:

– Dersom man bruker konsekvenser og maktmidler mot utrygge barn, vil reaksjoner forsterkes og eskalere. Som «Peders» kamerat sa da politiet kom til skolen: «Dere gjør det bare verre.» Det er en riktig observasjon fra en ti år gammel gutt, sier Nordanger.

Se fem-minutters filmen til Dag Nordanger og Anne Kristine Bergem:

Oppskriften for hjernens utvikling. Den er en demonstrasjon i hvorfor konsekvens-pedagogikk ikke fungerer, mener han.

– Snu pilen mot oss voksne

– Skal man slutte å gi konsekvenser?

– Barn lærer også av å bli møtt med konsekvenser. Men de barna som utagerer fordi de faktisk mangler evne til å kontrollere affektene sine, er ikke tjent med den pedagogikken.

– Er det for mye for langt at lærere skal ha denne kunnskapen?

– Jeg opplever at skoler er offensive i å tilegne seg nye måter å møte elevene på. Men ansatte er i en prioriterings-skvis. Det handler om ressurs-situasjon på skolene og at det er lite rom for kompetanseutvikling.

Direktoratet gir også føringer for hva som skal gjennomføres i skolen. Men det er få ting som er viktigere enn dette. Hvis man klarer å etablere trygghet rundt eleven, så følger det læring. Bare av å være trygg i klasserommet, vil eleven bli flinkere i matte!

– Hvordan kan voksne jobbe med seg selv for å klare å takle stressende atferd hos barn?

– Det er viktig å snu pilen mot oss voksne. Det viktigste spørsmålet er ikke hva vi gjør, men hvordan vi er. Man må jobbe med sin kapasitet til å bevare roen i møte med barn. Slik selvutvikling er viktig. Men det er like viktig at man på skolen er oppmerksom på hvordan man kan støtte hverandre i å stå i møtet med barns sterke følelser, for det er krevende.

Mobbeombudet i Nordland: – Svært alvorlig når skolen krenker en elev

25.09.2019
14:25
25.09.2019 14:29