Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Skole handler om mer enn fag. Nå må det få følger for hvilke yrkesgrupper som ansettes i skolen. Det er behov for flere med sosialfaglig bakgrunn, sier mobbeombud i Vestland, Aina Drage.

Fylkesmennene fant lovbrudd i gjennomsnittlig 46 prosent av klagesakene i andre halvdel av 2019. Det viser tall Fontene har hentet inn fra Utdanningsdirektoratet. I Vestland fylke var det lovbrudd i 66 prosent av sakene som ble behandlet etter opplæringsloven kapittel 9A (se faktaramme).

– Det er mye. Det viser at det er kjempeviktig at skolen nå erkjenner hvilken kompetanse den trenger, sier Drage.

Kontaktes av foreldre

Skolemiljøsakene handler om elever som opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Mobbeombudet har ikke innsyn i sakene som meldes til fylkesmannen, men får kjennskap til dem dersom familiene tar kontakt. Da får hun se aktivitetsplaner og dokumenter. Det hender hun også er med i møter mellom skole og hjem. Hun mener det er flere årsaker til at det går galt:

– Det mangler ofte sosialfaglig kompetanse i flere ledd, kommunalt, i skoleledelsen og i klasseledelse. Mange skoler mangler spisskompetanse om sosial dynamikk og har ikke en bred nok tverrfaglig kompetanse, sier hun.

Sosial dynamikk

Fontene har lest dokumentene i en sak, der Fylkesmannen i Vestland konstaterte at skolen ikke oppfylte plikten til å sette inn tiltak.

I klagesaken skriver foreldrene at gutten opplever krenkende atferd og at ansatte har manglende kompetanse. Gutten mangler tilhørighet i klassen.

Gutten (11) nektet å være med å danse i skolegården. Det endte med at han truet to lærere med kniv

– Når skolen mangler tverrfaglig kompetanse, kan det føre til at ansatte ved skolen forklarer elevens atferd ut fra diagnose, uten å ta hensyn til sosial dynamikk. Man kan bli blind for andre forklaringer ved atferden, mener Drage.

Hun mener dette får følger for verktøyene man bruker og tiltakene en velger.

– Om hammer er det eneste verktøyet man har, ligner alle problemer på spiker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fontene har tidligere skrevet om «Peder» i Nordland. Nå har kommunen fått tvangsmulkt for ikke å sikre ham et trygt skolemiljø. Les på fontene.no

Anne Myklebust Odland

Vil ha mer forskning

FOs kartlegging tyder på at rundt 3000 barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere jobber som miljøterapeuter i skolen. Drage mener det trengs mer forskning, som viser om det faktisk kommer færre klagesaker fra skoler som har ansatt slike yrkesgrupper. Hun antar at det er en sammenheng.

– Noen kommuner har innsatsteam og miljøterapeuter, men det er ulikt hvor tett de er på elevene i skolehverdagen, sier hun.

– Betyr det at det kan være assistenter som skal forebygge og håndtere utagerende atferd i det daglige fra en elev som strever?

– Det er nok tilfelle. Det er kjempeviktig med kompetanse. Den voksne må være trygg. Hvis skolen likevel velger å sette inn en ufaglært assistent rundt en elev, må man ha en god grunn for det, som at vedkommende har en spesiell god relasjon til eleven, sier Drage.

Diagnoser og atferd

Mobbeombudet er en rådgiver og har ikke innsyn i diagnoser.

– Som regel er det irrelevant for saken. Likevel ser vi at en del saker i Vestland handler om barn hvor foreldrene viser til diagnoser, samspillsvansker eller symptomer og ettervirkning av ekskludering og mobbing. Noen ganger er det også uklart hva som kom først og sist. Det er slik at utrygge miljø genererer atferdsvansker, sier hun.

Utagering kan være en reaksjon på mobbing eller følelse av å ikke høre til. Elevene kan bli ufine og voldsomme.

– Elever som opplever å ikke bli hørt, begynner å løse ting på egen hånd og gjør irrasjonelle ting. Dette er det viktig å vite noe om, sier Drage.

Barn som blir krenket kan utvikle atferd som kan forveksles med diagnose. Mobbing har ikke bare stereotype uttrykk.

– Det kan godt hende at en diagnose som ADHD ligger til grunn, men hvis skolen har spisskompetanse på skolemiljø og mobbing, vil man sjekke ut dette i tillegg. Det er klare instrukser fra Utdanningsdirektoratet på hvordan man skal undersøke og observere. Det må undersøkes godt nok og kartlegges hva både klassen og individet trenger. Noen skoler har knekt den koden, sier hun.

Skolen tilkalte politet, da de ikke klarte å roe Peder (12). Nå har skolen fått tvangsmulkt

Suksessfaktorer fra spesialskolen

– Bør vi tilbake til spesialskoler?

– Nei, ikke i utgangspunktet. Det er ikke segregering som skal til. Å ta noen ut av et miljø fordi man ikke vet hvordan man skal løse situasjonen, skal man være forsiktig med. Dessverre er det ofte dette som skjer. Av mangel på ressurser og med en intensjon om å beskytte eleven og alle de andre i klassen, hører vi om elever som opplever å bli atskilt fra gruppa, forteller Drage.

Hun legger til:

– Kan vi tenke annerledes; spørre oss hva vi kan gjøre i miljøet for at alle skal kjenne at de hører til? Kan vi heller hente noe av spesialskolens suksessfaktorer inn i fellesskolen? spør hun.

Tilhørighet er viktig

Det er flere ting man kan gjøre med måten skolen er organisert på.

– Men i bunn må eleven kjenne tilhørighet. Det må være en kultur blant de ansatte som fremmer mangfold og som anerkjenner ulikhet, sier hun.

– Er det for lett å gi opp elever faglig?

– Undersøking og kartlegging må si noe om hva barnet kan klare, og en må hele tiden fylle på med passelige utfordringer og mestringsopplevelser. Men det er viktig å huske at tilhørighet er like viktig som søvn og mat.

– Hva slags tiltak bør prøves ut?

– En bør snakke sammen om hva de opprettholdende faktorene er. Noen ganger kan gruppesammensetning være en slik faktor. I så fall bør en vurdere å bryte opp klasser i nye elevgrupper samtidig som klasser har lærerskifter. Jeg tror det ligger en stor gevinst her.

Vanskelig kommunikasjon

Kommunikasjon mellom skole og hjem er vanskelig i sakene hun kjenner.

– Barnet forteller ofte om andre ting hjemme enn det skolen ser, og partene får manglende tillit til hverandre. Utfordringen er å få til en god forståelse i det spennet. Det er smart av skolen å skaffe den kompetansen de trenger og fortelle til foreldrene hva de gjør. Informasjon må aldri undervurderes. Skolen bør ta opp telefonen i dag og gi den informasjonen de har, ikke vente, sier hun. – Det kan virke som en enkel sak, hvorfor prioriterer man ikke det?

– Det kan man lure på. Har de for lite tid, for mye arbeid, for få ressurser? Når tillit i kommunikasjonen er brutt og når saker går trått, blir også ansatte slitne.

Lovhjemmel for flere ressurser

I opplæringsloven kapittel 13 paragraf 10 står det at kommunen må stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene i loven blir oppfylt.

– Det er ikke definert hva som er nødvendige ressurser, men hvis den lokale skolen sier at de har behov for en type kompetanse, må det skaffes, sier Drage.

– Å jobbe tverrfaglig, det brenner jeg veldig for. Hvis man setter sammen folk som kan mye om lite, så kan magien oppstå, sier hun.

– Er forslaget til ny opplæringslov, som nå er på høring, godt nytt for elever som sliter med dårlig skolemiljø?

– Det er for tidlig å si. Mobbeombudene jobber nå med et høringssvar som skal være klart til fristen 1. juli, sier hun.