LOVUTKAST: Christian Børge Sørensen ledet lovutvalget som overrakte sitt forslag til statsråd Solveig Horne i fjor høst. Nå har forslaget vært på høring.

LOVUTKAST: Christian Børge Sørensen ledet lovutvalget som overrakte sitt forslag til statsråd Solveig Horne i fjor høst. Nå har forslaget vært på høring.

Barne- og likestillingsdepartementet

Eksperter advarer mot klasseblindt barnevern

Barn fra fattige familier er overrepresentert i barnevernet. Da blir det helt feil å fjerne begrepet levekår fra barnevernsloven. Det mener FO og andre høringsinstanser.
01.02.2017
18:43
01.02.2017 18:43

solfrid.rod@lomedia.no

Antall barn som vokser opp i fattige familier øker stadig, og barn fra fattige familier er fortsatt overrepresentert i barnevernet. Det er en svakhet at begreper som levekår og levekårsutfordringer ikke brukes i forslaget til ny barnevernslov, skriver FO i sin høringsuttalelse til lovforslaget.

Forslaget ble overrakt statsråd Solveig Horne i september 2016, og har nå vært på høring. .

• Barnevernet får nye plikter i lovutkast: Trampeklapp for forslag til ny barnevernslov

«FO mener levekår bør tas inn igjen for å sikre at barnevernets hjelpetiltak ikke individualiseres og avgrenses til bare å endre forhold og relasjon mellom barnet og omsorgsgiver». Samspillet mellom barnevernet og Nav må tydeliggjøres i loven, krever forbundet.

Må håndtere levekårsproblemer

Institutt for sosialfag på NTNU deler bekymringen for at barnevernet skal miste sosial ulikhet av syne. Universitetet påpeker at familier uten tilknytning til arbeidslivet er kraftig overrepresentert i barnevernet. Førsteamanuensis Bente Heggem Kojan har tidligere funnet at 70 prosent av barnevernets barn kommer fra foreldre som ikke er i jobb eller som kan sies å tilhøre arbeiderklassen.

Levekår og økonomi påvirker samspillet mellom barn og foreldre, og enkelte materielle behov må dekkes for at barn skal kunne delta på linje med andre barn. «På bakgrunn av dette anbefaler vi at sosioøkonomiske og levekårsrelaterte forhold fokuseres tydeligere i ny barnevernlov», skriver NTNU i sin høringsuttalelse.

Selv om lovutvalget skulle lykkes med å overføre forebyggende oppgaver til andre tjenester, vil barnevernet likevel måtte håndtere levekårsrelaterte problemer, påminner forskerne.

Deres kolleger på Universitetet i Bergen etterlyser levekår på lista over forhold som teller med når «barnets beste» vurderes. Dette må tydeliggjøres i lovteksten, noe som igjen vil legge føringer for tett og forpliktende samarbeid med Nav i mange barnevernssaker, heter det i uttalelsen fra Universitetet i Bergen.

Nav som missing link

«Spissformulert kan det sies at lov om sosialtjenesten i Nav er en missing link i lovutvalgets utredning av innsatsen overfor utsatte barn og av barnevernets samarbeidspartnere», skriver Forening for sosialt arbeid, paraplyorganisasjon bestående av fagforeninger, institusjoner, enkeltpersoner og frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Deres viktigste innvending mot lovforslaget er det de kaller «manglende perspektiv på konsekvensene av barne- og familiefattigdom».

Mye ros til utvalget

Høringsinstansene er generelt positive til lovutkastet, særlig forslagene om å gjøre barnevernsloven til en rettighetslov og å styrke barns medvirkning.

• – Lykkes bedre når vi hører på ungdommene

Flere påpeker at lovteksten er bedre tilpasset dagens samfunn og familiestruktur, at den er mer oversiktlig og at den tydeligere fastslår kommunenes ansvar og plikt til å samarbeide med andre hjelpeinstanser.

• Barn kan få rett til barnevern

Etterlyser ettervern

Derimot er det en svakhet at lovforslaget ikke lovfester retten til ettervern, mener flere av dem som har skrevet høringsuttalelse. FO minner om at unge med barnevernserfaring sliter mer i voksenlivet enn andre. Når resten av loven preges av barn og unges rett til hjelp, blir det ekstra paradoksalt at retten til ettervern er utelatt, mener forbundet.

 Irmelin Sangolt Tjelflaat i FO-ledelsen liker forslaget om å gjøre barnevernsloven til en rettighetslov, men savner ettervern og kompetansekrav.

Irmelin Sangolt Tjelflaat i FO-ledelsen liker forslaget om å gjøre barnevernsloven til en rettighetslov, men savner ettervern og kompetansekrav.

Ylva Seiff Berge

Høgskolen i Østfold kaller det «passivt» å ikke rettighetsfeste ettervern.

Forskning viser at ettervern øker sjansen for at det går bra med ungdommene, skriver NTNU. De foreslår en bestemmelse om barnets rett til ettervern inn i paragraf 12 om hjelpetiltak.

• Raundalen vil skille ungdommene fra barnevernet

Logisk brist om kompetanse

Et tredje ankepunkt for FO er at lovforslaget ikke stiller krav til kompetanse i barnevernet. Slike krav finnes i dag for barnevernsinstitusjoner, men ikke for den kommunale barnevernstjenesten. En logisk brist, mener FO. Forbundet krever kompetansekrav inn i lovteksten og bemanningsnorm inn i forskriften til loven.

Sykepleierforbundet påpeker også mangelen på kompetansekrav: «Barnevernet skal drive kunnskapsbasert, da kreves det ansatte med tilstrekkelig og riktig kompetanse. Et lovkrav alene vil ikke kunne sikre dette, men vil kunne være et viktig insentiv for å gjøre noe med utdanningene og oppbyggingen av et mer kompetent og tverrfaglig barnevern», skriver Sykepleierforbundet.

Barnevernsledernes organisasjon NOBO nøyer seg med å kreve at det settes i gang «en større utredning om kompetanse og bemanningsnorm».

Savner Raundalens tilknytning

Enkelte høringsinstanser kritiserer lovutvalget for en juridisk slagside og manglende barnevernsfaglig perspektiv. Skien kommune er blant dem som etterlyser tilknytningsbegrepet, slik det ble presentert av Raundalen-utvalget. Det bærende prinsippet i denne utredningen var at barns tilknytning og relasjoner skal ha forrang foran det biologiske prinsippet, det vil si ideen om at biologisk tilknytning har en egenverdi selv om omsorgen svikter.

Teorier om barns tilknytning er anerkjent og har vist seg å være «en god rettesnor i det praktiske barnevernsarbeidet i Norge. Det er derfor uheldig at utvalget ikke har tatt innover seg dette», mener kommunen.

• Tilknytning trumfer blodsbånd

Også FO etterlyser tankegodset fra Raundalen-utvalget. De ansatte i barnevernet forteller at bruk av det utviklingsstøttende prinsippet har gjort det enklere å gi triktig hjelp til rett tidspunkt, skriver FO.

Bedre barnevern koster mer

Flere av høringsinstansene konkluderer med at den nye loven vil kreve mer penger til barnevernet. Loven skjerper rettssikkerheten for barn og foreldre. Det betyr økte krav om å dokumentere hva barnvernet gjør, og det åpner for flere klagerunder.

Kravet om døgnberedskap bekymrer særlig de små kommunene.

Økte kvalitetskrav vil i seg selv gjøre barnevernet dyrere, påpeker flere. Når en barnevernsarbeider sitter med inntil 35 saker, er det umulig å oppfylle kravene i dagens lov, og i enda større grad de kravene som kommer i ny lov, skriver Skien kommune.

Uenige om kjærlighet

Begrepet kjærlighet ble mottatt med jubel da lovforslaget ble lagt fram. Barnevernsproffene sørget for trampeklapp under pressekonferansen da utvalgslederen presenterte kravet om at barn skal ha rett til å vokse opp i trygghet, forståelse og kjærlighet.

BLINK: BarnevernsProffene i Forandringsfabrikken feiret lovutkastet sammen med barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

BLINK: BarnevernsProffene i Forandringsfabrikken feiret lovutkastet sammen med barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Hans Henrik Torgersen

• Forandringsfabrikken: Jakter på kjærligheten i ny barnevernslov

Kjærligheten har fått mindre oppmerksomhet i høringsrunden, men er nevnt. Rauma kommune synes det er flott at kjærlighet kommer inn som etisk bærebjelke i barnevernet. Sammen med ord som trygghet og forståelse vil det bidra til å bygge opp barnekonvensjonen.

Eidsvoll kommune er derimot skeptisk til å rettighetsfeste kjærlighet. Hvordan skal kjærlighet måles opp mot forsvarlighet? Hva legges i begrepet? under Eidsvoll.

Fristen for å levere høringsuttalelse gikk ut mandag. Men mange har bedt om å få levere etter fristen, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet. Lista på deres nettside, som denne saken er basert på, er derfor ikke fullstendig.

Forslaget til ny barnevernslov

Barnevernsloven blir en rettighetslov.

Barnevernstjenesten har plikt til å sette i verk tiltak.

Ny overordnet bestemmelse om barns grunnleggende rettigheter, herunder forsvarlig omsorg og beskyttelse og oppvekst i trygghet og kjærlighet.

Nye begreper: Adferdsbegrepet fjernes, bosted erstatter plassering, hastevedtak erstatter akuttvedtak.

Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven.

Barns rett til å medvirke lovfestes, ingen aldersgrense.

Barnet får partsrettigheter fra fylte 12 år.

Foreldre kan nektes innsyn i saken dersom det kan være til skade for barnet.

Gjeldende ordninger med tillitsperson, talsperson og tilsynsperson slås sammen til ny ordning: Trygghetsperson.

Barnets rett til kontakt med familien styrkes.

Barneverntjenesten får en plikt til å tilrettelegge for kontakt med foreldre, søsken og andre nære.

Kvalitetskravene til barnevernsinstitusjoner lovfestes.

Et absolutt forbud mot mekaniske tvangsmidler og undersøkelse av kroppens hulrom.

Retten til familieliv tydeliggjøres, egen familie skal være barnets foretrukne omsorgsbase.

Nye bestemmelser om minste mulige inngripen, samarbeidsplikt og skånsomhetskrav i barnevernstjenesten.

Ny paragraf om kultursensitivitet; etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn skal vektlegges i alle avgjørelser, ikke bare i valg av fosterhjem (som i dag).

Familie og nært nettverk skal alltid vurderes som fosterhjem.

Foreldre som mister omsorgen skal følges opp av barnevernet.

Det lovfestes av barnevernet skal tilrettelegge for å tilbakeføre omsorgen til foreldrene, om mulig.

Kommunene får plikt til å samordne det kommunale tjenestetilbudet til barn.

Barnevernets plikt til å arbeide forebyggende overfor alle barn oppheves, tydeligere kjerneoppgaver.

Barnevernstjenesten skal alltid være tilgjengelig.

Meldinger skal alltid følges opp, henleggelser skal begrunnes.

01.02.2017
18:43
01.02.2017 18:43

Forslaget til ny barnevernslov

Barnevernsloven blir en rettighetslov.

Barnevernstjenesten har plikt til å sette i verk tiltak.

Ny overordnet bestemmelse om barns grunnleggende rettigheter, herunder forsvarlig omsorg og beskyttelse og oppvekst i trygghet og kjærlighet.

Nye begreper: Adferdsbegrepet fjernes, bosted erstatter plassering, hastevedtak erstatter akuttvedtak.

Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven.

Barns rett til å medvirke lovfestes, ingen aldersgrense.

Barnet får partsrettigheter fra fylte 12 år.

Foreldre kan nektes innsyn i saken dersom det kan være til skade for barnet.

Gjeldende ordninger med tillitsperson, talsperson og tilsynsperson slås sammen til ny ordning: Trygghetsperson.

Barnets rett til kontakt med familien styrkes.

Barneverntjenesten får en plikt til å tilrettelegge for kontakt med foreldre, søsken og andre nære.

Kvalitetskravene til barnevernsinstitusjoner lovfestes.

Et absolutt forbud mot mekaniske tvangsmidler og undersøkelse av kroppens hulrom.

Retten til familieliv tydeliggjøres, egen familie skal være barnets foretrukne omsorgsbase.

Nye bestemmelser om minste mulige inngripen, samarbeidsplikt og skånsomhetskrav i barnevernstjenesten.

Ny paragraf om kultursensitivitet; etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn skal vektlegges i alle avgjørelser, ikke bare i valg av fosterhjem (som i dag).

Familie og nært nettverk skal alltid vurderes som fosterhjem.

Foreldre som mister omsorgen skal følges opp av barnevernet.

Det lovfestes av barnevernet skal tilrettelegge for å tilbakeføre omsorgen til foreldrene, om mulig.

Kommunene får plikt til å samordne det kommunale tjenestetilbudet til barn.

Barnevernets plikt til å arbeide forebyggende overfor alle barn oppheves, tydeligere kjerneoppgaver.

Barnevernstjenesten skal alltid være tilgjengelig.

Meldinger skal alltid følges opp, henleggelser skal begrunnes.