EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

– Barnevernet er veldig dyktige på å følge opp barn og barnefamilier. Men vi har ikke et profesjonelt nok ungdomsvern. Som i Danmark trenger vi et eget ungdomsvern, sier Magne Raundalen.

Les Fontenes portrett av Magne Raundalen (23.01.2015)

Raundalen innledet mandag under LOs konferanse om forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Norges mest profilerte barnepsykolog er bekymret over en utvikling som setter avtrykk i nyhetene: 22. juli, skolemassakrene i Jokela (2007), Kauhajok (2008) og Trollhättan (2015), tenåringer som radikaliseres og lar seg verve som fremmedkrigere.

– Et fellestrekk for gjerningspersonene er utenforskap og manglende tilhørighet. De har funnet et annet sted hvor de kan være innenfor, i mørke grotter hvor de møter andre som er like sinte som dem selv, sier Raundalen til Fontene.

– Spedd opp med voldsdyrking og indoktrinering blir dette svært farlig.

– Utgruppene blir hardere

Magne Raundalen tar til orde for å opprette et eget ungdomsvern utenfor barnevernet, som kan rendyrke kompetansen om ungdom som faller utenfor.

– Barnevernet jobber godt med barn og konfliktfylte familier, med metoder som Circle of Security og De utrolige årene. Så plutselig har de en ungdom fra de mørke grottene foran seg som selvskader og truer andre.

Til å takle det trengs rendyrket kompetanse, argumenterer psykologen. Ungdom generelt har det bedre enn før, de røyker og drikker mindre, tar mindre stoff og gjør mer lekser. Likevel har aldri så mange unge vært i behandling som nå.

– Det skumle er at utgruppen blir hardere. Den blir hardere behandlet og er mer desperat og lukket enn før.

Mangler kunnskap

Hvor er de faglig oppdaterte lærebøkene om ungdom? spør Raundalen. Han viser til den hjerneforskningen som det siste tiåret har avdekket muligheten til å behandle ungdommer og lede dem i positiv retning til tross for at de kan ha traumer og hindret utvikling med seg fra barndommen.

– Ungdommen er på mange vis blitt borte. Puberteten starter tre år tidligere enn for 30 år siden og dras så opp og inn i det som før var voksenliv. Mange er hjemmebarn til de er 19.

FO krever fritt ettervern til 23

Irmelin Sangolt Tjelflaat, leder for barnevernspedagogenes profesjonsråd i FO, påpeker at barn med bakgrunn fra barnevernet trenger enda mer tid med støtte når de skal over i voksenlivet. Hun vil rettighetsfeste ettervernet.

– De kan i dag velge å få oppfølging til de er 23, men det må de bestemme seg for før de fyller 18. Jeg mener det er altfor komplisert for en 17-åring å bestemme seg for, sier Tjelflaat.

Hun støtter Raundalens krav om å rettighetsfeste barnevernloven. Det ville bety at alle flyktningbarna som kom til Norge ble barnevernets ansvar.

– Som en skoleelev sa, så trenger vi flere såkalte snakkevoksne i skolen slik at hjernen kan konsentrere seg i fred, sa Tjelflaat med henvisning til kampanjen Et lag rundt eleven, som er tenkt å bygge ut helse- og sosialfaglige tjenester i skolen slik at lærerne kan fokusere på selve undervisningen.