Hans Henrik Torgersen

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Det var rene gledesscener i Barne- og likestillingsdepartementet da utkastet til ny barnevernslov ble overlevert statsråd Solveig Horne torsdag. Utvalgsleder Christian Børge Sørensen har sammen med en rekke eksperter jobbet med utkastet til ny barnevernslov siden 2014. Torsdag var den store dagen for fremleggelsen av arbeidet kommet, og mottakelsen var ekstremt god til et NOU-arbeid å være.

Målet for utvalget har ifølge Sørensen vært å forenkle og modernisere barnevernsloven, slik at den blir mer i tråd med tiden vi lever i. Begrepsbruken er endret etter innspill fra barn og unge (se faktaboks).

Styrker barns rettigheter

Barnets beste foreslås løftet til et overordnet prinsipp. Av det følger for eksempel at foreldrenes rett til innsyn kan begrenses. Det gis anledning til å unnta all informasjon som kan komme barnet til skade i en akuttfase. Foreldre har fortsatt rett til innsyn i alle dokumenter hvis saken går til fylkesnemnda for barnevernssaker.

Barnets rett til å medvirke foreslås lovfestet. Hvis utvalget får det som de vil, blir barnevernsloven en rettighetslov, noe som igjen gir barnevernstjenesten en del nye plikter. Utvalget foreslår at barnevernstjenesten må være tilgjengelig hele døgnet, at alle meldinger skal følges opp og at henleggelser skal begrunnes.

Barn i barnevernet har altfor mange voksne å forholde seg til, mener utvalget. De forslår å slå sammen dagens tillitsperson, talsperson og tilsynsfører til en: Trygghetsperson.

BarnevernsProffene svært glade

Endringsforslagene ble bejublet fra salen, der blant andre BarnevernsProffene fra Forandringsfabrikken var på plass. I 2015 leverte de fra seg sitt eget utkast til ny barnevernslov, og ifølge de umiddelbare reaksjonene var de ikke skuffet over det som ble presentert.

– Dette har vært blod svette og tårer, så jeg er nesten i sjokk. Jeg må la dette synke godt inn. Det er en stor dag for Proffene, at det er mulig. Våre fokusområder har blitt lyttet til. Så er det selvfølgelig tre måneder med høring, der vi også kan være med å dytte enda mer på de innspillene som det ikke er satt fokus på i lovutkastet, sier Alexander, en av dem som jobbet mye med det alternative lovforslaget.

Et viktig krav fra ungdommene har vært at begrepet kjærlighet må inn i loven, noe utvalget slutter seg til.

– Det kan diskuteres om ordet kjærlighet hører hjemme i en lov, men vi mener det gir en etisk retning for barnevernsarbeidet, sier utvalgsleder Sørensen.

Les også: Jakter på kjærligheten i ny barnevernslov

FO: Fornøyd, men etterlyser bedre ettervern

FO-leder Mimmi Kvisvik var også svært glad for mye av innholdet i lovforslaget.

– Her er det gjort et veldig godt stykke arbeid. Jeg er veldig glad for hovedtrekkene i lovutkastet, spesielt det at man fikk forsterket barnets rett til omsorg og beskyttelse gjennom lovens bestemmelse om rett til en oppvekst i trygghet, kjærlighet og forståelse, helst i egen familie, sier Kvisvik til Fontene.

Hun påpeker at forslaget vil kreve store ressurser.

– Det legges mye mer ansvar på kommunene enn i dag hvis dette blir lov, og da mener jeg man trenger både kapasitet og kompetanse for å bære det gjennom.

Det er en ting FO-lederen savner:

– Jeg må si at jeg er skuffet over at man ikke har funnet rom til å gjøre noe med ettervernet. I dag har vi ikke et reelt tilbud til de som skal ut av barnevernets omsorg når de er 18 år gamle. Det er mange som da står helt på bar bakke, og de trenger noe mer, sier Kvisvik.

– Vi styrker oppfølgingen av barnet, i det ligger også forberedelser til voksenlivet. Men vi fant det ikke nødvendig å foreslå lovendringer når det gjelder ettervern, sier utvalgsleder Christian Børge Sørensen.

– Spesielt med trampeklapp

Også for statsråden er det spesielt at det bryter ut trampeklapp under framleggelsen av en offisiell utredning.

– Det er første gang. Det var en veldig spesiell stemning under denne framleggelsen. Det viser hvor viktig dette temaet er, og engasjementet ute i samfunnet er for barnevernet. Jeg synes det er spesielt bra at man har fått satt barnets rettigheter i sentrum, og har fått på plass kjærlighet i loven, sier Solveig Horne til Fontene.

Når det gjelder ettervern, mener hun mye kan skje i løpet av høringsprosessen som starter nå.

– Det må vi se på. Jeg har ikke rukket å sette meg så godt inn i lovutkastet at jeg har fått sett at det ikke er ivaretatt. Men, det fokuset de har på at alle tjenestene må arbeide sammen, barns medvirkning, styrke forholdet mellom barn og foreldre - og ikke minst at man styrker samarbeidet ute i kommunene, må gjøre noe for å lette arbeidet med ettervernet. Så må vi se om høringsinnspillene viser at vi må se mer på dette, sier Horne.

Hun har ingen konkrete løfter til kommunenes slunkne kasser, men er klar på at loven må følges opp hvis og når den blir vedtatt.

– Det er mange tiltak i lovutkastet som ikke trenger nye midler. Men jeg tror at om vi skal lykkes må vi klare å få til samordningen ute i kommunene, og vi har rett og slett ikke råd til å la være, sier Horne.