De ble kalt «bande» i en intern epost i Bufdir. F.v.: Mette Sønderskov, Terje Ødegaard og Bente Ohnstad.

De ble kalt «bande» i en intern epost i Bufdir. F.v.: Mette Sønderskov, Terje Ødegaard og Bente Ohnstad.

Anne Myklebust Odland

De mener myndighetene gir misvisende informasjon om meldeplikten til barnevernet. I en intern epost blir de kalt «bande»

Ved en glipp fikk de se en intern epostutveksling i Bufdir. Den avdekker at myndighetene ikke vil ha en pågående mediedebatt om meldeplikten til barnevernet.
03.11.2021
07:00
03.11.2021 09:45

anne@lomedia.no

– Det er ganske sterkt det som står i e-posten. Den var neppe ment for mine øyne, sier Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Hun har kritisert myndighetene for å gi misvisende informasjon om meldeplikten til barnevernet, som gjelder for offentlig ansatte og andre med taushetsplikt. Hun mener villedning rundt regelverket fører til at mange familier meldes til barnevernet uten at lovens vilkår er oppfylt.

For at meldeplikten skal inntre må det være grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller at det utsettes for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Dette har hun skrevet bok om sammen med Ylve Gudheim, og debattinnlegg og kronikker. Også forsker Mette Sønderskov og filosof Terje Ødegaard ved Høgskolen i Innlandet har engasjert seg i temaet. Sammen utgjør de «banden», som divisjonsdirektør Anders Henriksen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kalte dem i en intern epost i mars i vår.

– Vil unngå skriverier i avisen

Fontene har fått lese hele epostutvekslingen som foregikk i direktoratet og som endte i innboksen til Bente Ohnstad ved en glipp. I e-posten orienterer Anders Henriksen kommunikasjonsrådgiverne sine om at han har bedt avdeling barnerett ta initiativ til et møte med Bente Ohnstad og «hennes bande». «Så kanskje vi kan få opprettet dialog framfor å få et innlegg i media annenhver uke», skriver han.

Bakgrunnen var at det hadde vært en runde med debattinnlegg om meldeplikten i Dagsavisen. Nå ønsket han et møte.

Fungerende avdelingsdirektør for barnerett, Charlotte Stokstad, sendte ut møte-invitasjonen på epost til Bente Ohnstad. Hun skrev at «Bufdir synes det er bra med debatt i mediene» og at «alle innspill er viktige for at vi sammen kan bidra til at barn og unge får den hjelpen de har behov for fra rett tjeneste».

Men så skjedde glippen, for korrespondansen som hadde gått internt i direktoratet fulgte med, og Ohnstad kunne lese alt.

– E-posten som formelt kom til meg sier utad at Bufdir synes det er bra med debatt i mediene. Men så kaller de oss inn til møte for å unngå skriverier i avisen. Det kan vel ikke forstås annerledes enn at de ikke ønsker en offentlig debatt om temaet, sier hun.

Debatt: – KS og Bufdir – vær så snill og høyr etter

Har beklaget på zoom

Det er første gang professoren opplever at akademikere blir kalt «bande».

– For meg gir bande assosiasjoner til noe kriminelt, noen som driver lyssky virksomhet på kanten av loven. Når en toppleder omtaler oss som det, er det å avvæpne meningsmotstandere, mener Ohnstad.

Divisjonsdirektøren har beklaget i en zoom-samtale de hadde etterpå.

– Han sa spøkefullt at vi er en bande med høy kompetanse, sier hun.

Det er første gang professor Bente Ohnstad opplever at akademikere blir kalt «bande».

Det er første gang professor Bente Ohnstad opplever at akademikere blir kalt «bande».

Anne Myklebust Odland

De tok imot beklagelsen, men har nå valgt å fortelle Fontene om hendelsen, i forbindelse med at Fontene kartlegger ytringsklimaet for helse- og sosialarbeidere i offentlig sektor. Mette Sønderskov, postdoktor i offentlig innovasjon, mener «glippen» i Bufdir må sees i en større sammenheng, som et trist symptom på arroganse.

– Bufdir kjemper imot andre oppfatninger enn sine egne. Den interne kommunikasjonen avdekker at de vil tviholde på egen diskurs og stoppe kritikk. Respektløsheten i kommunikasjonen er pinlig og alvorlig for dem, sier Sønderskov.

Hun opplever at «dialogen» som Bufdir selv etterspurte, ikke er blitt bedre det siste halvåret som er gått etter epost-glippen.

– Myndighetene er resistente mot kritikk. De tar ikke til seg konstruktive innspill om meldeplikten. Det er ingen dialog, hevder hun.

Debatt: – Et misbrukt barnevern gagner ingen

Sleivete og flåsete

Anders Henriksen, divisjonsdirektør i Bufdir beklager måten han omtalte akademikerne på.

– Det var sleivete og flåsete. Det er ikke noe annet å gjøre enn å beklage, sier han.

Anders Henriksen skrev i en epost at han hadde tatt initiativ til et møte med Bente Ohnstad og «hennes bande». «Så kanskje vi kan få opprettet dialog framfor å få et innlegg i media annenhver uke».

Anders Henriksen skrev i en epost at han hadde tatt initiativ til et møte med Bente Ohnstad og «hennes bande». «Så kanskje vi kan få opprettet dialog framfor å få et innlegg i media annenhver uke».

Bufdir

Han understreker at agendaen for møtet var å forstå hva uenigheten handler om, fordi det i en mediedebatt kan være vanskelig å få tak i nyansene.

– Agendaen for møtet var ikke å stoppe debatt, tvert imot, sier han.

Han viser til at direktoratet har løftet fram temaet i et nasjonalt møte med statsforvalterne nå i høst og at debatten om meldeplikten lever.

– Synes du Ohnstad og kollegene burde vist storsinn og tatt imot beklagelsen fra deg uten å fortelle om det i media?

– Det har jeg ingen synspunkter på. Det er deres privilegium, sier han.

– De forklarer det med at Bufdir fortsetter å gi villedende informasjon om meldeplikten. Hva mener du om det?

– Å bli utfordret på faglig uenighet om kommunikasjon rundt bekymringsmeldinger og taushetsplikt tenker jeg bare er positivt. I denne saken har vi lyttet og fått gode skriftlige innspill som vi har jobbet oss gjennom i høst, sier Henriksen.

I oktober sendte Bufdir forslag til justeringer i teksten til KS (Kommunenes interesseorganisasjon). Endringene er ikke publisert ennå.

– Skjer det mer i saken enn de er informert om?

– Jeg vet ikke om Ohnstad og hennes kollegaer har full oversikt over hvordan vi har og vil følge opp, sier Henriksen.

Han nevner at direktoratet har tatt initiativ til mer: De skal kartlegge hvordan kommunalt barnevern opplever meldeplikten. I tillegg vil Bufdir ta initiativ overfor direktoratene som styrer skole, helse og politi, for å sette temaet på dagsorden.

Barnevernsleder tar grep for å stoppe bekymringsmeldinger de ikke skal ha. Han ber Bufdir rydde opp

Har ofte møter med kritikere

Mari Trommald, direktør i Bufdir, beklager formuleringen i e-posten som gikk til Ohnstad.

– Det er flåsete og representerer ikke den omgangsformen vi har og måten vi skal omtale hverandre på. Den som sendte dette har beklaget overfor Ohnstad, sier Trommald.

– Vi har ofte møter med kritikere for å oppklare misforståelser, få informasjon og forklare vårt ståsted, sier Mari Trommald.

– Vi har ofte møter med kritikere for å oppklare misforståelser, få informasjon og forklare vårt ståsted, sier Mari Trommald.

Bufdir

Hun er ikke enig i påstanden om at ledelsen i direktoratet vil stoppe en pågående debatt om meldeplikt og at Bufdir hadde til hensikt å kneble meningsmotstandere.

– Var agendaen for møtet med Ohnstad og kollegene å stoppe debatt?

– Svaret er ja og nei. Det er ikke uvanlig med kritiske røster på barnevernsfeltet. Vi har ofte møter med kritikere for å oppklare misforståelser, få informasjon og forklare vårt ståsted. Slike møter kan ha flere utfall – enten at de som kritiserer oss erkjenner misforståelser eller at vi i direktoratet tar til oss innspill og endrer noe, sier Trommald.

Utfallet av møtet med Ohnstad og kollegene, som foregikk på zoom, ble ifølge Trommald at direktoratet vil endre informasjonen og ordlyden i den digitale portalen for bekymringsmeldinger.

– Det kan være at vi ikke har gått så konkret til verks som Ohnstad og kollegene ønsker. Det kan også hende at andre offentlige etater ikke har forstått hvordan de skal bruke meldeplikten, sier Trommald.

Dette vil bli tatt opp som tema med andre direktorater, ifølge henne.

Ordlyden i loven

Stridens kjerne er offentlig ansattes plikt til å sette taushetsplikten til side og melde fra til barnevernet «når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt» (Barnevernsloven § 6-4).

Ohnstad, Sønderskov og Ødegaard mener direktoratet fremdeles gir unøyaktig og misvisende informasjon om når denne plikten inntrer.

Terje Ødegaard, Bente Ohnstad og Mette Sønderskov er alle tilknyttet Høgskolen i Innlandet.

Terje Ødegaard, Bente Ohnstad og Mette Sønderskov er alle tilknyttet Høgskolen i Innlandet.

Anne Myklebust Odland

– Veiledningen direktoratet gir på blant annet egne nettsider og i informasjonsfilmer til skoleverket, er feil, sier Ohnstad.

På Bufdirs nettside står det at «Alle offentlig ansatte og en rekke private yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er alvorlig bekymret for et barn».

Ifølge Ohnstad er dette å bevege seg bort fra ordlyden i loven.

– Man kan være alvorlig bekymret for et barn uten at det har noe som helst med omsorgen å gjøre. Når offentlig ansatte skal melde bekymring, må det knyttes til vilkårene i loven. Barnevernet skal ikke engasjere seg i alle slags bekymringer, sier hun og understreker:

– Stortinget har vedtatt en lovtekst der det står hvilke vilkår som gjelder for å sette taushetsplikten til side, og så formidler Bufdir noe annet. Det er å sette til side loven og lage sine egne regler.

Barnevernstjeneste skal kutte tre stillinger. Nå har sykefraværet gått opp, og ansatte vurderer å slutte, ifølge tillitsvalgt

Vil ha informasjon fra flere

Trommald mener Ohnstad og kollegene har fått gjennomslag for sin kritikk, og at fagdirektoratet har lyttet til dem.

– Men de fortsetter å kritisere oss og er kanskje ikke enige i hva vi har endret. Det er selvsagt deres fulle rett å stå på sitt, sier Trommald.

– De hevder veiledningen direktoratet gir er feil. Er det riktig eller galt?

– Den juridiske veiledningen på våre sider er korrekt. Så er det kanskje faglig uenighet om hvordan regelverket kommuniseres og hva som vektlegges. Vi mener at vi har funnet en god balanse. For å få ytterligere innsikt vil vi innhente informasjon fra flere kilder, ikke bare Ohnstad, sier Trommald.

– Direktoratet blir kritisert for arroganse og for å tviholde på egen diskurs. Hva sier du til det?

– Det må vi lytte til. Vi blir stadig konfrontert med kritikk fra eksterne og jobber med forbedring og med å avveie det opp mot våre egne vurderinger. Men noen kritikere vil nok oppleve at vi står på vårt, sier Trommald.

Bufdir har nå revidert teksten om meldeplikten på sine nettsider. De angir imidlertid ikke selv dato for revidering.

Skal være høy terskel

Over flere år har professor Bente Ohnstad prøvd å få myndighetene til å anerkjenne at urettmessige meldinger til barnevernet er et reelt problem. De siste årene har også Sønderskov og Ødegaard engasjert seg i tematikken. Sønderskov påpeker at det i 2020 kom inn om lag 56.800 meldinger til barnevernet. 28.000 av disse ble henlagt etter undersøkelse.

– Det har et stort skadepotensial for familier som blir meldt på sviktende grunnlag, sier hun og utdyper:

– Terskelen skal være høy for å bryte taushetsplikten og sende opplysninger dersom du er offentlig ansatt. Det er fagdirektoratet som sitter med nøkkelen her. De må veilede kommunene så regelverket brukes riktig, sier hun.

Mette Sønderskov er postdoktor i offentlig innovasjon ved Høgskolen i Innlandet.

Mette Sønderskov er postdoktor i offentlig innovasjon ved Høgskolen i Innlandet.

Anne Myklebust Odland

Terje Ødegaard, filosof ved Høgskolen i Innlandet, har personlige grunner for å engasjere seg, det han kaller en førstehånds erfaring med en ubegripelig, svært alvorlig melding.

– Påkjenningene ved en grunnløs melding til barnevern eller politi kan ha små og store skadelige konsekvenser, som umulig kan være til barnets beste. Derfor er dette så viktig. Men kontakten vi har hatt med direktoratet viser dessverre liten endringsvilje, sier han.

Han rister på hodet av å bli omtalt som del av en bande.

Melde- og opplysningsplikt

Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan har en plikt til å melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold, og uten hinder av taushetsplikt, når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

Meldeplikten følger av barnevernloven § 6–4 første ledd bokstav a.

Det er forskjell på å melde fra til barnevernet for private personer og offentlige ansatte.

Kilde: Bufdir

03.11.2021
07:00
03.11.2021 09:45

Melde- og opplysningsplikt

Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan har en plikt til å melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold, og uten hinder av taushetsplikt, når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.

Meldeplikten følger av barnevernloven § 6–4 første ledd bokstav a.

Det er forskjell på å melde fra til barnevernet for private personer og offentlige ansatte.

Kilde: Bufdir