Tekst: Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

De ansatte i bydelens bofellesskap for personer med utviklingshemming ble spurt om de opplever å få brukt sin egen kompetanse. På en skala fra en til ti, der ti er best, lå gjennomsnittet på seks. Noen svarte to, andre ti.

– Det er et stort sprik. Og det er en fare for at erfaringsbasert kunnskap drukner i et teoretisk fokus. Det er destruktivt at ansatte ikke får brukt og delt den kunnskapen de har, sier Vidar Skaget Aune, vernepleier, fagkonsulent og leder for prosjekt kompetanseteam.

Han er glad for at ledelsen i bydelen har ønsket å satse på dette prosjektet.

– Det er bra både for beboerne og for arbeidsmiljøet hvis ansatte i større grad får bruke og dele den kunnskapen de har, sier Aune.

Hvert team sitt tema

Det er opprettet fire team av ansatte i tre bofellesskap og et dagsenter for personer med utviklingshemming, samt et bosenter for personer med psykiske lidelser. Hvert team skal jobbe med ett tema hver: Lovverk, diagnose, målrettet miljøarbeid og samarbeid og kommunikasjon.

Teamene er bevisst satt sammen slik at erfaringskompetanse og ekstravakter er med. Med ett unntak ledes teamene av ansatte uten lederfunksjon i det daglige.

– Interesse for et av de fire temaene har vært avgjørende. De fleste fikk førstevalget sitt, mens noen få fikk andre eller tredje. De som ikke fikk plass i teamene denne gangen, har fått beskjed om at det kommer ny sjanse, sier Aune.

Han driver firmaet Løsninger i fellesskap sammen med en annen vernepleier, ved siden av jobben i Oslo kommune. De to vernepleierne har tidligere opprettet miljøteam på en skole på Nordmøre. Ideen om prosjektet i Gamle Oslo stammer herfra.

En av dem som nyter godt av mer kompetente ansatte er beboer Linda Sørensen (i midten), her sammen med Elisabet Persdatter Knudsen og Vidar Skaget Aune.

Nanna Aanes Wolden

Psykiske lidelser

Hvert team skal arrangere kurs for ansatte på alle tjenestestedene. Først ut er diagnosesgruppa. Rundt 20 ansatte sitter rundt småbord, plassert sånn at de ikke sitter sammen med kolleger fra samme arbeidssted.

Elisabeth Persdatter Knudsen, vernepleier og medisinsk ansvarlig i Urtegata Bolig, leder diagnoseteamet. Hun forteller at de raskt bestemte seg for å se nærmere på psykiske lidelser.

– Sjansen for å få en psykisk lidelse er tre ganger større for en person med utviklingshemming. I tillegg er det lett å tenke at atferden skyldes utviklingshemmingen, mens den i realiteten skyldes en psykisk lidelse, sier hun.

Knudsen mener språkbruken i bofellesskapene er litt unøyaktig på dette området.

– Vi snakker gjerne om at «han er litt deppa om dagen» eller «hun har litt angst». Ofte er det feil. Vi trenger å bli bevisst på det, og vi trenger mer kunnskap, mener Knudsen.

– Vi er ikke leger og skal ikke sette diagnose. Men våre observasjoner er viktige fordi vi jobber med mennesker som ikke alltid kan formidle symptomene sine selv.

Foreldreveiledning: Barnevernet dropper stammespråket

Påfyll uten fasit

Diagnoseteamet har bestemt at de ikke vil ha forelesninger og fasitsvar, men heller refleksjon og diskusjon.

Oppgaven er en mann med utviklingshemming, oppdiktet for anledningen. Han har klart seg greit på skolen helt til han falt ut av kokkelinja på videregående og begynte å jobbe på vaskeri. Etterhvert får han søvnproblemer, og begynner å gjøre feil på jobben. Han klager over smerter, og var urolig og sint. Hva bør ansatte i boligen gjøre med dette?

Etter en times gruppearbeid, lufter gruppene sine teorier om at mannen kanskje har en mild depresjon, eller muligens en depresjon med angstuttrykk. Kanskje har han fått helt feil jobb, og kjenner sorg over det, påpeker en gruppe. Flere kommer med forslag til hvor de kan søke hjelp, i og utenfor bydelen. Heftene som diagnosegruppa har laget og delt ut er absolutt til nytte, mener deltakerne.

Med mer kunnskap om hvordan mennesker med angst og depresjoner bør møtes, blir det lettere å løsne på strenge rutiner og krav som ofte gjelder i bofellesskapene, mener Alexandra Johansen, deltidsansatt i en bolig og ekstravakt i en annen.

– Et godt eksempel på at vi trenger kunnskap om psykiske lidelser. Hvis en beboer er deprimert, kan vi gjøre vondt verre ved å mase om rutiner, sier teamleder Knudsen.

• Kristoffer Carlin håper mange vernepleiere vil se dokumentarfilmen hans om datteren Emilie som har Downs