Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Forebygging koster penger, og gevinsten synes kanskje ikke det første regnskapsåret, så det krever politikere som er villige til å tenke langsiktig, sa Kvisvik på Fafo-konferansen Grenseløs bekymring onsdag.

Som navnet lovet, tok konferansen opp de store bekymringene i vår tid. Som for eksempel: Har vi råd til velferd for alle også i framtida?

– Velferdsstaten trenger legitimitet. Innbyggerne må være villige til å betale og se at de får noe igjen. Det er mye moralisering i mediene, det advares mot sosionomisering, vi sosialarbeidere får beskjed om å stille tøffere krav. Men vi vet hva som virker: gode relasjoner og ansatte med nok tid til å følge opp. Politikerne må lytte til fagfolk, sa Kvisvik.

Hull i sikkerhetsnettet

Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen argumenterte for at det trengs innovasjon og kulturendring dersom velferdsstaten skal bli det sikkerhetsnettet vi gjerne vil at den skal være. Når nettet rakner, er det oftest fordi folk har sammensatte behov og trenger hjelp fra flere instanser samtidig, påpekte hun.

– Det er ikke mangel på velferdstjenester i Norge, det er mangel på sammenheng mellom tjenestene, sa Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen.

Resultatet er at velferdsstaten svikter dem som trenger den mest, mener hun.

• Les også: AAP- innstrammingen: «Oda» (19): – Politikerne stempler oss som snyltere

– Ingen forholder seg til helheten

Skog Hansen trakk fram Stavanger Aftenblads historie om Siw som eksempel. Siw ble funnet død i leiligheten sin etter et kaotisk og vanskelig liv med rus og psykiatri. Men det startet med nokså vanlige problemer i ungdommen.

– Siw var, som andre, sett av mange. Det manglet ikke på hjelpeinstanser involvert. Problemet er at alle forholder seg til individet, ingen forholder seg til helheten, sier Hansen.

Hun viste fram en tegning med en person i midten og et utall instanser og tjenester rundt. Fra hver av dem går det en stiplet linje inn til personen, men det er ingen forbindelseslinjer mellom tjenestene.

– Den spesialiserte velferdsstatens bakside

Denne organiseringen åpner for ansvarsfraskrivelse, mener forskeren.

– Ingen av oss lever livene våre i spesifikke sektorer. Særlig barn og unge befinner seg nettopp i skjæringspunktene. Her skapes glippsoner. Dette er den høyt spesialiserte velferdsstatens bakside, advarer Hansen.

Atskilte budsjetter, ulike styringssystemer og ledere som ikke nødvendigvis har en egeninteresse av å samarbeide på tvers gjør endring krevende, mener Hansen.

– Dette krever innovasjon for å lage strukturer og incentiver for samarbeid. Det må til om vi skal tette hullene i sikkerhetsnettet.

– Vi må slutte med dyre reparasjoner

– Jeg har vært sosialarbeider i snart 40 år, og hjelpe meg, vi holder på med akkurat det samme som den gang. Velferdsstaten glipper overfor dem som trenger den aller mest, sa FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hun ga forskeren rett i at manglende samarbeid er et problem. Det er meningsløst at fagfolk sitter på ansvarsgruppemøter og er enige om hvilke tiltak som trengs, men uenige om hvilken kommunal instans som skal ha regningen, mener Kvisvik.

– Vi har råd til en sjenerøs velferdsstat

Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, argumenterte for at velferdsstaten er økonomisk bærekraftig selv om befolkningen blir eldre og inntektene mindre.

Han viser til at Norge har en unik økonomi og lavere skattetrykk enn Sverige og Danmark.

– Vi kan opprettholde en sjenerøs velferdsstat, men kanskje ikke lavere skattenivå enn nabolandene. Så velferdsstatens grenser er mer politiske enn økonomiske, sa West Pedersen.

Les mer på fontene.no:

• Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

• Vernepleie øker mest blant helsefagene

• Oljebransjen trengte hjelp – av en barnevernspedagog!

• Vold og trusler mot ansatte er mer utbredt i skolen enn i helse- og sosialsektoren

• #heierna møtte barneminister Ropstad: – Hvis du øremerker penger til barnevernet, vil du bli hyllet