Anne Myklebust Odland " />

Kan du nok om samisk kultur? Nå åpner nytt kompetansesenter

Det samiske folket har rettigheter som sosialarbeidere må kjenne til. Mangel på kunnskap kan få alvorlige følger, påpeker fagfolk på det nye kompetansesenteret.
Sosialarbeidere bør ha grunnleggende kunnskap om urfolk og hvilke forpliktelser man har etter loven, påpeker leder av nytt samisk kompetansesenter.

Sosialarbeidere bør ha grunnleggende kunnskap om urfolk og hvilke forpliktelser man har etter loven, påpeker leder av nytt samisk kompetansesenter.

Árvu / Marie Louise Somby/NASAK

anne@lomedia.no

Man kan ikke vite hvem som er same, for det står ikke same i panna på folk. De kommer ikke til familievernet eller til barnevernet i samiske klær som kofte, påpeker May Helen Schanche, leder for Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) i Karasjok.

Senteret åpner nå i oktober og skal bidra til at ansatte i familievernet, barnevernet og på krisesentre har kunnskap om samisk kultur og levemåte. Målet er å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen i hele landet og etablere tillit til norsk offentlighet.

Helse- og sosialarbeidere har for lite kunnskap om samisk befolkning og deres rettigheter som urfolk, ifølge en rapport fra rådgivningsselskapet KPMG.

– Mange vil lære

I ti år har det vært et regionalt kompetansesenter (RESAK) i Karasjok, men behovet for å bygge det ut har vært stort, ifølge Schanche. Det nasjonale kompetansesenteret skal ha sju årsverk.

– Vi har opplevd at mange fagfolk tar kontakt. De vil lære. De siste årene har det virkelig skjedd noe. Kulturkompetanse er blitt viktig, sier hun.

May Helen Schanche har ansvar for at ansatte i tjenesteapparatet over hele landet læres opp i det samiske folkets rettigheter som urfolk.

May Helen Schanche har ansvar for at ansatte i tjenesteapparatet over hele landet læres opp i det samiske folkets rettigheter som urfolk.

Anne Myklebust Odland

I 2019 sto 18.013 personer oppført i Sametingets valgmanntall, men det bor langt flere samer i Norge.

– Hva må helse- og sosialarbeidere vite om samer?

– Alle bør ha grunnleggende kunnskap om urfolk og hvilke forpliktelser man har etter loven. Man bør kjenne til politikken som ble ført mot samene, fordi det påvirker folk fremdeles, sier Schanche.

Følgene av fornorskingspolitikken kan være innviklede. Noen vet ikke at de er samer, fordi de er vokst opp med fornorskede foreldre. Andre benekter det, forklarer Schanche.

Samene er et urfolk, og den norske stat er juridisk forpliktet til å ivareta rettighetene til urfolket. Det er nedfelt i internasjonale konvensjoner og nå også i barnevernsloven fra 2021 (§1-8).

Samene er et urfolk, og den norske stat er juridisk forpliktet til å ivareta rettighetene til urfolket. Det er nedfelt i internasjonale konvensjoner og nå også i barnevernsloven fra 2021 (§1-8).

Árvu / Marie Louise Somby/NASAK

– Hvorfor er det viktig å vite at en klient er same, hvis personen selv ikke forteller det?

– Det er viktig å ha kompetanse om «kulturelle avtrykk». Kultur preger kommunikasjon, barneoppdragelse, familieforhold, åndelighet og folketro, sier hun.

Hun tar oppgjør med fordommer: – Folk tror vi bor i lavvo og har rein

Det er også viktig å vite at en klient er same med alt det innebærer av minoritetsidentitet, urfolkskrenkelser og mulig internalisert rasisme, påpeker hun.  

Overtro og intuisjon

Vernepleier Olaf Trosten er avdelingsleder i NASAK. Han understreker at sosialarbeidere må ha en viss kunnskap om det samiske, også de som jobber på Geilo eller i Drammen.

Han trekker fram mekling hos familievernet som eksempel: Hvis mekleren i en barnefordelingssak ikke har kunnskap om det samiske, kan det føre til at den ene parten, som er samisk, ikke blir forstått og at forelderen som er norsk vinner fram.

Vernepleier Olaf Trosten er avdelingsleder for NASAK. Han understreker at sosialarbeidere må ha et visst kunnskapsnivå om det samiske, også de som jobber på Geilo eller i Drammen.

Vernepleier Olaf Trosten er avdelingsleder for NASAK. Han understreker at sosialarbeidere må ha et visst kunnskapsnivå om det samiske, også de som jobber på Geilo eller i Drammen.

Anne Myklebust Odland

– Det kan få følger for samværene og hvordan man ivaretar den samiske kulturen for barnet. Lite bevissthet om samisk levemåte kan også gjøre at man setter i gang tiltak som ikke passer inn i normen for en familie.

Den tidligere nevnte rapporten fra KPMG beskriver hvordan den samiske måten å kommunisere på skaper misforståelser hos saksbehandlere.

– Det kan være at en person sitter taus inne på familievernkontoret, fordi han rett og slett ikke har begreper for det man snakker om. Det blir tatt som en selvfølge at samer snakker godt norsk, sier Trosten.

Kunnskap om kommunikasjonsmåter med metaforer og kroppsspråk kan gi et bedre utgangspunkt for samtaler mellom ansatte og samiske brukere, påpeker han.   

Fagartikkel: «Vi tok ikke kontakt med dem, for samer er jo vant til å klare seg selv»

Sjekke hva det samiske betyr

– Hva bør sosialarbeidere gjøre annerledes dersom de får en samisk klient?

– Da må de huske på at det samiske samfunnet består av flere ulike måter å leve på. De må sjekke hva det samiske betyr for barnet eller familien. Man må finne ut om slekten driver eksempelvis reindrift, rypejakt eller snarefangst.

Det samiske samfunnet består av flere ulike måter å leve på. I følge Olaf Trosten må sosialarbeidere sjekke hva det samiske betyr for barnet eller familien; om slekten driver eksempelvis reindrift, rypejakt eller snarefangst.

Det samiske samfunnet består av flere ulike måter å leve på. I følge Olaf Trosten må sosialarbeidere sjekke hva det samiske betyr for barnet eller familien; om slekten driver eksempelvis reindrift, rypejakt eller snarefangst.

Árvu / Marie Louise Somby/NASAK

– Hvilke følger skal dette få for det praktiske sosialarbeidet?

– Da unngår man så langt det er mulig å flytte et barn fra en reindriftsfamilie inn i en fiskeri-familie. I stedet leter man etter løsninger i storfamilien eller i reinbeitedistriktet, slik at barnet ikke mister muligheten til å drive med rein.

Han påpeker at det også kan oppleves krenkende at barn plasseres i fosterhjem der de mister det samiske språket.

Samisk barneoppdragelse

Trosten mener det er problematisk at samisk barneoppdragelse kan misforstås. Som eksempel nevner han at barn under ti år får lov til å fiske til langt utpå natta, eller at barn på sauebruk får bruke krumkniv. I mange samiske familier får barn hente mat selv når de er sultne, mens man i norsk kultur gjerne har faste måltider hvor man sitter sammen.

– Hvis barnet ikke har det bra, må man vel finne årsaken?

– Ja, det må man, men man må være oppmerksom så man ikke feiltolker det man observerer. Man må være nysgjerrig og finne ut hvordan oppdragelsen er og hvorfor den er sånn.

Trosten mener usikkerhet kan føre til at man blir forsiktig og ikke våger å stille krevende spørsmål.

Runar fra Sametinget vil finne de samiske barna som bor i fosterhjem: – Det blir detektivarbeid

Ny bestemmelse i loven

I barnevernsloven er det kommet inn en bestemmelse om samenes særskilte rettigheter (§1-8).

– Nå må det sikres at rettighetene faktisk oppfylles. Kompetansesenteret skal bidra til det, understreker Trosten.

Samene skal ikke nektes retten til sin kultur, sitt språk eller sin tro. Dette er komsekula. Smykket er brukt som beskyttelse-amulett mot sykdommer.

Samene skal ikke nektes retten til sin kultur, sitt språk eller sin tro. Dette er komsekula. Smykket er brukt som beskyttelse-amulett mot sykdommer.

Árvu / Marie Louise Somby/NASAK

– Hvordan tar man hensyn til urfolkets rettigheter i praksis?

– Har man et samisk barn på barnevernsinstitusjon, bør det legges til rette for aktiviteter hvor barnet kan treffe andre samiske familier, få fiske, jakte, og lære samisk språk. Man bør ha med seg denne tanken fra starten.

Det betyr at inntakskontorene i Bufetat må være bevisst dette, og da må også barnevernstjenesten ha identifisert at barnet er samisk, påpeker Trosten.

Et sted å henvende seg

Pål Christian Bergstrøm, direktør i Bufetat nord støtter opprettelsen av et senter med nasjonalt ansvar.

Som ansvarlig for barn på institusjon og i fosterhjem i nord, har han sett behovet for kunnskap om det samiske. Barn fra samiske områder kan også havne på institusjoner andre steder i landet.

Pål Christian Bergstrøm, direktør i Bufetat nord, mener det er behov for et senter med nasjonalt ansvar. Foto: NRK

Pål Christian Bergstrøm, direktør i Bufetat nord, mener det er behov for et senter med nasjonalt ansvar. Foto: NRK

NRK

– Blant annet må personalet da ha et sted å henvende seg, slik at de kan få hjelp til å ivareta ungdommens kultur og språk, påpeker Bergstrøm.

– Hvis folk ikke selv sier at de er samer, skal man spørre og grave for å finne det ut?

– Det er opp til folk selv å synliggjøre det. Samtidig trengs en bevissthet om hva som er samisk og hva man skal være oppmerksom på. Kunnskapen må være tilgjengelig der det er behov, sier han.

De siste årene har det virkelig skjedd noe. Kulturkompetanse er blitt viktig

May Helen Schanche

NASAK

• Nasjonalt samisk kompetansesenter for familievernet, statlig og kommunalt barnevern og krisesentertilbud.

• Skal arbeide for at samer blir godt ivaretatt når de møter tjenesteapparatet og skape tillit mellom samiske brukere og velferdstjenestene.

• Offisiell åpning med fagkonferanse i Karasjok 26. og 27. oktober.

Fornorsking av samene

• Fra 1850-tallet til 1960-tallet hadde Norge en målrettet fornorskningspolitikk mot samene og kvenene/norskfinnene. Målet var assimilering. Urfolkets språk og kultur ble motarbeidet.

• Fra 1851 benyttet staten skoleverket for å fornorske samiske barn. Instruksen Wexelsenplakaten knesatte at undervisningsspråket skulle være norsk.

• Fra 1901 ble det etablert internatskoler i Finnmark. Samiske og kvenske/norsk-finske elever måtte bo der og ble isolert fra eget språk og kultur.

• I 1902 kom en jordsalglov for Finnmark som krevde at eiendommer skulle få norske navn, og la opp til å favorisere norsktalende ved jordsalg.

• Samekomiteen som ble opprettet i 1956 bidro til å ta et oppgjør med fornorskningspolitikken. Den nye skoleloven i 1959 gjorde at Wexelsenplakaten ble opphevet og samisk kunne brukes som skolespråk.

• Fra 1963 og fram til slutten av 1980-tallet kom det lover og institusjoner som skulle styrke det samiske: Sameloven (1987), «Sameparagrafen» i Grunnloven (1988) og Sametinget (1989).

Kilde: snl.no

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

NASAK

• Nasjonalt samisk kompetansesenter for familievernet, statlig og kommunalt barnevern og krisesentertilbud.

• Skal arbeide for at samer blir godt ivaretatt når de møter tjenesteapparatet og skape tillit mellom samiske brukere og velferdstjenestene.

• Offisiell åpning med fagkonferanse i Karasjok 26. og 27. oktober.