Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Samiske barns rettigheter er styrket i den nye barnevernsloven, som ble kunngjort for et år siden. I paragrafen som er tatt inn står det at barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en sak og at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas (§ 1-8).

– Nå må vi sørge for at rettighetene faktisk blir oppfylt, for det vet vi lite om i dag, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto, som har ansvar for helse- og sosiale saker.

Det registreres ikke at folk er samer. Derfor vet man heller ikke om et barn som flyttes i fosterhjem er samisk. Nå ønsker Sametinget å få kartlagt hvilke fosterhjem som har samiske barn. Det er for å kunne gi disse barna rettighetene de har til språk og kultur. De skal samarbeide med Norsk Fosterhjemsforening om dette og har underskrevet en forpliktende avtale.

Sametinget ønsker å få kartlagt hvilke fosterhjem som har samiske barn boende. Det er for å kunne gi disse barna rettighetene de har til språk og kultur. Silje Karine Muotka og Runar Myrnes Balto har inngått avtale med Norsk Fosterhjemsforening om dette arbeidet.

Anne Myklebust Odland

– Går Sametinget inn for å registrere samisk befolkning?

– Det er et spørsmål vi jobber med, bekrefter Balto.

Detektivarbeid

Han mener det vil bli et detektivarbeid å finne ut hvor det bor samiske barn.

– Det første vi må gjøre er å plukke opp at barnet er samisk. Hvordan kan vi sikre rettigheter når vi ikke vet hvem det gjelder? Her blir samarbeidet med Fosterhjemsforeningen viktig. Både for å finne ut hvilke fosterhjem som har samiske barn og om barnet får mulighet til å lære samisk språk, sier Balto.

Sametinget er bekymret for hva som skjer når barn blir tatt ut av en familie og omplassert i fosterhjem.

– Hvis et barn flyttes ut av et reinbeitedistrikt, så kan barnet i verste fall miste retten til beiteområdet og muligheten til å drive reindrift i framtida. Det er alvorlig, poengterer Balto.

Dette er blant annet bakgrunnen for at Sametinget har intensivert arbeidet med barnevernsspørsmål.

– Hovedmålet vårt er at barn skal få vokse opp med samisk språk og kultur, sier han.

– Hva betyr den nye bestemmelsen i barnevernsloven i det praktiske barnevernsarbeidet?

– Det bør bety at det omplasserte barnet aller helst bor så lokalt som mulig, i et hjem der det er mulig å drive reindrift, hvis det er et slikt hjem barnet kommer fra, sier Balto.

Mangel på samiske fosterhjem

Han understreker at Sametingets politikk ikke er å svekke barnets rett til et trygt hjem og at de ikke er imot et barnevern som gjør jobben sin, men at bestemmelsen i barnevernsloven må bli fulgt.

– Vi vet at det er mangel på samiske fosterhjem. Vi ønsker derfor å se på storfamilie-løsninger, sier Balto.

Med storfamilie viser han til sidaen, som er en geografisk og sosial gruppe av reinjegere som utøver reindrift.

– Hvorfor er det vanskelig å rekruttere samiske fosterhjem?

– Det er skepsis mot den type institusjoner og mot at storsamfunnet skal komme og hjelpe. Så et av punktene vi vil være opptatt av er å få til rekruttering. Det må skje lokalt i de samiske områdene, sier han.

Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening ser fram til å samarbeide med Sametinget om å utvikle fosterhjemsomsorgen for samiske barn. De har underskrevet denne avtalen.

Sametinget og Norsk Fosterhjemsforening skal samarbeide for å sikre at samiske barn i fosterhjem får oppfylt rettighetene sine som urfolk. Fra venstre: Tone Granaas, Silje Karine Muotka og Runar Myrnes Balto.

Anne Myklebust Odland

– Vi vil være med å kartlegge hvor de samiske barna befinner seg og bidra til å spre bevissthet om rettighetene de har som urfolk. Vi skal også jobbe for språklig og kulturell tilpassing av fosterhjemsomsorgen, sier Granaas.

«Et hjem to kulturer»

Fosterhjemsforeningen skal gjøre mye av dette arbeidet gjennom prosjektet «Et hjem to kulturer», som skal drives fram av Atlas Kompetanse. Målet er å bidra til at barnevernstjenestene sammen med fosterfamiliene lykkes bedre med at samiske barn får den kulturelle oppveksten de har krav på.

Granaas viser til at den samiske befolkningen er blitt undertrykt og diskriminert i mange generasjoner.

– Dette gjør at mange samer ikke har tillit til norske myndigheter, deriblant barnevernet, sier hun.

De ønsker å gjøre dybdeintervjuer med foreldre, fosterforeldre og barn med samisk bakgrunn, og med barnevernstjenester om hvilke utfordringer disse opplever. Foreningen skal blant annet samarbeide med NASAK, Nasjonalt samisk kompetansesenter for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentertilbud, lokalisert i Karasjok.

– Vi legger opp til å samarbeide med mange ulike nettverk som kjenner samiske miljøer, sier Granaas.

– Ikke sovende dokumenter

Sametingspresident Silje Karine Muotka og Tone Granaas underskrev den forpliktende avtalen i Sametinget 14. juni. Avtalen handler i hovedsak om at de skal samarbeide om at samiske barn i fosterhjem skal motta et hjelpetilbud som ivaretar deres språk og kultur. Som urfolksbarn har de rett til å vokse opp sammen med sin folkegruppe og ha tilgang til sitt språk, religion og kultur etter Barnekonvensjonens artikkel 20 og 30.

– På Sametinget er vi glade for å samarbeide med foreningen om det samiske barnets beste. Avtalene kan ikke være sovende dokumenter, men må brukes for å få i gang tiltak og for å få til bedre løsninger enn vi har i dag, sa Muotka da de signerte papirene.

– Vi vet det er samiske barn i dag som fortsatt plasseres i hjem uten språk og kultur. Sametinget hører historier om barn som har mista sin identitet, og som ikke har noen bevissthet om egen bakgrunn. Det får følger for hele livet. Det er voksne, som har mista kulturen sin under barnevernets omsorg, og det utvida nettverket som det samiske samfunnet utgjør. Det blir et uopprettelig tap for mange, sa hun i talen sin.

I november arrangerer Sametinget en samisk barnevernskonferanse i Tromsø, for å spre informasjon om urfolkets rettigheter og skape bevissthet om dette.