Jan Aarskog, Olav Borsheim, Rune Stubberud Sommerstad, Mohamad Mehdi, Solveig Gangås og Ove Solsvik, FO-klubben i Bufetat

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

FO-klubben i Bufetat krever at arbeidsgiver tar vold og trusler mot sine ansatte på større alvor. Vi krever økt grunnbemanning i de mest utsatte tjenestene og at vold og grove trusler mot ansatte blir politianmeldt.

Vi er ikke overrasket over at temaet blir aktualisert (Fontene 21.01.21 – 19.02.21) eller over holdningene våre medlemmer kan møte hos arbeidsgiver. FAFO-rapport fra november 2019 bekreftet at ansatte på barnevernsinstitusjoner er mest utsatt for vold og trusler i jobben, dernest kom skoler og boliger for utviklingshemmede. Om lag halvparten av de spurte rapporterte at de hadde opplevd vold eller trusler siste 12 månedene. FO organiserer majoriteten av profesjonene som arbeider i barnevernet og er godt kjent med problemstillingen.

I et intervju med Fontene sier avdelingsleder Thomas Melby ved Lierfossen ungdomshjem at han ikke utelukker at det kan oppleves tabu å snakke om vold ved norske institusjoner. Han sier dette kan handle om hvor robust den ansatte er (ift. å si fra – vår anmerkning) og kulturer lokalt på arbeidsplassene. Han underbygger videre med at det i noen miljøer muligens ikke oppleves som greit å fortelle at man er redd ungdommene.

Thomas Melby sier i samme intervju at de i opplæring av trygghet og sikkerhet er tydelige på at det må være lov å si at man er redd. Mye har da også bedret seg i Bufetat de senere år. Faget har utviklet seg og vi har fått økt kompetanse i hvordan vi skal møte barn og unge som kommer inn på våre institusjoner. Vi har høyt fokus på trygge og sikre tjenester for barna, og i trening på hvordan vi skal møte traumatiserte barn. Vi har standardisert forløp hvor barn og unge møter samme høye kvaliteten på sin behandling uansett hvor de er i landet, og vi har dedikerte ansatte som står på døgnet rundt. Denne satsingen på blant annet kompetanse, trygghet og sikkerhet har ført til redusert forekomsten av vold og trusler på jobb, men dette er dessverre ikke nok.

«Trine» ble drapstruet på jobb – det tok fire måneder før ledelsen anmeldte

Bufetatklubben til FO krever nå en endring i arbeidsgiver sin praksis når det gjelder behandlingen av ansatte som har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen. Vi krever nulltoleranse av fysisk vold mot ansatte, og at slike forhold blir anmeldt til politiet. Vi krever også at grove trusler mot ansatte og deres familier skal anmeldes. Vi gjør ungdommene som bor på våre institusjoner en bjørnetjeneste om de slipper unna med voldsutøvelse mens de er i våre institusjoner. Det er heller ikke slik at det er den enkeltes ansvar å melde fra til leder om at de blir utsatt for vold. Leder skal ha så god oversikt over det som skjer på institusjonen at leder skal komme til den voldsutsatte, før han eller hun kommer til leder. Vi er enig i at det fortrinnsvis er leder som skal anmelde saken til politiet. Det kan likevel ikke være slik at det er den enkelte leders oppfatning av hva som er barnets beste opp mot ansattes trygghet, som skal avgjøre hvordan voldshendelser skal håndteres. Anmeldelse må skje i dialog med den ansatte og gjerne med dennes tillitsvalgte. Vi vil her understreke at dette ikke er til hinder for at den ansatte kan anmelde selv.

Jurist: – Det er ikke forbudt for ansatte å anmelde vold

Ansatte i Bufetat er statsansatte på lik linje med for eksempel politi. Vold mot politiet fører alltid til anmeldelse. Hvorfor skulle det være annerledes for statsansatte i Bufetat? Det vises ofte til taushetsplikten og til barnets beste i slike saker. Det er ikke barnets beste at de lærer at vold aksepteres uten konsekvenser. Taushetsplikt hindrer ikke anmeldelse av voldshandling.

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Arbeidsgiver skal tilrettelegge for et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle. Dette krever blant annet rett bemanning. Vi har eksempler på at det bare er en halv stilling som er bemanningsforskjell mellom omsorgsinstitusjoner, hjelpetiltak og omsorgsovertakelse, og institusjoner beregnet på ungdom som er plassert på grunn av alvorlig vold og gjentatt kriminalitet. Dette er langt fra nok. Vi trenger en bemanningsnorm som gjenspeiler hjelpebehovene til barna og gir dem trygge rammer. En norm som må gjelde både for offentlige og private institusjoner.

Sist vil vi oppfordre våre medlemmer til å komme til oss tillitsvalgte og si fra dersom dere ikke blir hørt på arbeidsplassen, for ingen skal utsettes for vold i vårt samfunn – verken på jobb eller på fritid.