Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det er tabu å snakke om vold, både den man utsettes for og selv kanskje bidrar til når man er uregulert, sier miljøterapeut Jens Petter Christensen (51) i et intervju i Fontene.

Han har fått en arbeidsrelatert psykisk lidelse etter å vært utsatt for voldsepisoder og belastninger på jobb, som ikke er blitt bearbeidet. Han er sykemeldt fra Bufetats institusjon Buskerud ungdomshjem.

En ny svensk studie avdekker samtidig at det er vanskelig for miljøterapeuter å snakke om volden i barnevernsinstitusjoner og følelsene den vekker. Fontene skrev om studien før jul. Professor Carolina Øverlien, forskningsleder ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) uttalte til Fontene at kulturen ved svenske institusjoner er «maskulin og voldelig».

– Det er en forventning til ansatte om at «dette må du tåle å stå i, ellers må du finne deg noe annet å gjøre», sa Øverlien i intervjuet.

- Ingen macho-kultur i Norge

Som arbeidsgiver for ansatte på norske barnevernsinstitusjoner, har Bufetat bedt om å få uttale seg om temaet vold i Fontene.

Haakon Prytz Cederkvist og Thomas Melby, som begge er ledere ved Lierfoss ungdoms- og familiesenter i Aurskog, har nasjonalt ansvar for trygghet og sikkerhet på institusjon. Cederkvist har ansvaret for opplæringsprogrammet, mens Melby leder spisskompetansemiljøet.

Thomas Melby og Haakon Prytz Cederkvist vil gi ansatte hjelp til å forstå seg selv i møte med ungdom, og slik være med å redusere farlige situasjoner.

Adrian Nielsen

– Macho-kulturen som den svenske studien beskriver, kjenner vi ikke igjen i Norge. Vi er tvert imot opptatt av å gi våre ansatte ferdigheter og kompetanse til å forstå seg selv i møte med ungdom, og sånn sett være med å redusere farlige situasjoner, sier Haakon Prytz Cederkvist.

Kulturer lokalt

At det likevel kan oppleves tabu å snakke om vold ved norske institusjoner, kan de ikke utelukke. Bufetat har lært opp 2.500 ansatte.

– Det kan handle om hvor robust man er som person. Det er også kulturer lokalt på arbeidsplassene. Det kan hende at det i noen miljøer ikke oppleves greit å prate om at man er redd ungdommene. Men i opplæringen er vi tydelige på at det må være lov å si at man er redd. Det skal være helt naturlig å prate om, sier Thomas Melby.

Begge understreker at de håper miljøterapeut Jens Petter Christensen får bearbeidet sine opplevelser og blir frisk.

Erkjenner sin egen rolle i voldsepisoder

– Miljøterapeut Christensen sier i intervjuet med Fontene at han kan ha medvirket til at ungdommen tyr til vold, fordi han selv har vært engstelig og uregulert på jobb. Tror dere de fleste tør komme med en slik erkjennelse?

– Jeg håper og tror at refleksjon over praksis, som vi jobber med i sikkerhetsopplæringen, gjør at slike erkjennelser kan komme frem. Personalgruppa på enheter bør ha en åpenhet om dette. Slik at en ansatt kan si: «I dag er jeg sliten og bør ikke gå inn i vanskelige saker». Vi ønsker at dette kommer opp. Vi styrer i den retningen, men kulturendring tar som oftest noen år, sier Melby.

Thomas Melby leder spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet på institusjon.

Adrian Nielsen

Sikkerhetsopplæringen for ansatte i barnevernsinstitusjoner skjøt fart fra 2015. Bufetat-lederne viser til at det er blitt arbeidet systematisk med fagutvikling, trygghet og sikkerhet siden da.

Universitetslektor: – Vi må ta bekymringene fra barnevernsansatte på alvor

– Gode, trygge miljøterapeuter er viktig for ungdommene. Og når miljøterapeutene jobber faglig godt med ungdommene, bidrar vi til å redusere følelsen av avmakt og sinne. Det er viktig at ungdommene forstår hvorfor de bor på institusjon, sier Cederkvist.

Trener fire timer i måneden

Ansatte ved institusjoner skal trene fire timer i arbeidstiden hver måned på å være trygge voksne i arbeidet. Foruten å trene på situasjoner med fysisk vold og hvordan avverge det, handler mye av treningen om etisk refleksjon, rettighetsforståelse i forhold til ungdommene, og hva som er god oppfølging av ansatte. Vikarer får to timers trening i måneden.

– 70 prosent av opplegget i treningen handler om å forebygge psykisk og fysisk vold; hvordan man for eksempel kan kommunisere godt med en ungdom som er sint, sier Melby.

Avvik skal meldes

– Er dere trygge på at ansatte tør melde fra om vold?

– At ansatte rapporterer hendelser og avvik er veldig ønsket fra ledelse, verneombud og tillitsvalgte. De ansatte oppmuntres til det. Vi opplever at terskelen for å melde fra er blitt lavere, sier Cederkvist.

– Når miljøterapeutene jobber faglig godt med ungdommene, bidrar vi til å redusere farlige situasjoner, sier Haakon Prytz Cederkvist. .

Adrian Nielsen

Med avvik menes skademeldinger, sjikanering og brudd på HMS (helse, miljø, sikkerhet) som skjer i institusjonen.

– Midlertidig ansatte, som ønsker vakter, kan kvie seg for å melde fra, fordi de er usikre på om de kan ha skyld i at en situasjon kom ut av kontroll. Er dere kjent med problemstillingen?

– Ja, vi har plukket opp dette i forbindelse med kurs vi har hatt med ansatte. Når vi får prata om det, viser det seg at det er en myte som har fått bre seg, sier Melby.

– Debrif kan gjøres av flere enn psykolog

Miljøterapeut Christensen sier i intervjuet med Fontene at han ikke fikk debrif etter voldsepisodene han var utsatt for.

– Hvorfor er det ikke obligatorisk for ansatte å få samtale med psykolog etter alvorlige hendelser?

– Vi erfarer at den beste måten å ivareta medarbeidere på etter alvorlige hendelser er gjennom debrief med avdelingsleder og kollegaer som var til stede i situasjonen. Dette er også en del av opplæringen som gis gjennom vårt opplæringsprogram i trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i barnevernsinstitusjoner. Så er det også slik at bedriftshelsetjenesten har en akutt telefonvakt der det kan gis debriefing. Om den ansatte ikke selv kontakter psykolog så kan leder ta initiativ og henvise ansatte, sier Cederkvist.

- Det kan hende at det ved noen institusjoner ikke oppleves greit å prate om at man er redd ungdommene. Men vi er tydelige på at det må være lov å si at man er redd, sier Bufetat-lederne for trygghet og sikkerhet.

Adrian Nielsen

Han understreker at det er viktig at ansatte får virkningsfull debrifing så de ikke blir traumatisert av alvorlige hendelser.

– Hva som er effektiv behandling er individuelt, det er ikke bare psykologer som kan gjøre dette, sier Cederkvist.

– Hvor mye skal man tåle når man jobber i institusjon?

– Utagering og hendelser med vold er ikke noe man skal tåle, det er ikke noe vi synes er greit. Samtidig er det en realitet at det er til dels mye utagering ved institusjoner. Dette er noe vi jobber med og trener på for å takle på en god måte, sier Melby.

Gerd ville tilbake på jobb etter at datteren døde. I stedet ble hun oppfordret til å si opp

Ingen bemanningsnorm ved institusjoner

– Kan for lav bemanning ved institusjoner være en risikofaktor for vold?

– Det kan ha vært tilfellet tidligere. Bemanning har gått betydelig opp de siste årene, uten at det er blitt noen fast bemanningsnorm. Antallet som er på jobb ved den enkelte enhet bestemmes i dialog mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneombud, sier Cederkvist.

I Fontenes artikkel om miljøterapeut Christensen, som er blitt syk av å jobbe ved institusjon, sier Olav Borsheim, regiontillitsvalgt for FO i Bufetat region sør, at miljøterapeuter i norske barnevernsinstitusjoner setter helsa på spill.

– Er dere bekymret for helsa til ansatte ved institusjoner?

– Institusjonsdrift er blitt viet mye mer oppmerksomhet, særlig de siste fire årene. Det gjenspeiles i at det er ansatt ti personer på heltid i spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet. Målet er at både ungdom og ansatte skal være trygge på institusjon, sier Cederkvist.

De har 30 prosent høyere sykefravær enn andre kommunalt ansatte. – Jobben spiser deg opp med hud og hår, sier Linda (40)