Universitetslektor: – Vi må ta bekymringene fra barnevernsansatte på alvor
Siv Merethe Kapstad jobber ved utdanning for barnevernspedagoger. Hun mener vi gjør klokt i å lytte til de som jobber i barnevernet.
Siv Merethe Kapstad mener vi må ta bekymringene til ansatte i barnevernet på alvor.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
– Ansattes bekymring må sees i sammenheng med deres ønske om å jobbe på en faglig forsvarlig måte. Når rammene legger press på dette, oppstår det vanskelige arbeidssituasjoner, sier Siv Merethe Kapstad, lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun sier det er godt dokumentert at det å jobbe så tett på barn, unge og familier i kriser, kan føre til en belastning over tid.
– Samtidig vet vi mye om hva som kan bidra til å redusere belastningen for ansatte, sier Kapstad.
Hun kommer med noen eksempler: God og tydelig faglig ledelse, ordninger for veiledning og kulturen på kontorene.
Krevende yrke
– I flere debattinnlegg skriver studenter at de er redde for å bli utbrente allerede før de er ferdig utdannet. Risikerer vi en selvoppfyllende profeti?
– Studenter som utdanner seg til barnevernspedagoger, velger et viktig, men også krevende yrke. Jeg tror det er viktig at studentene er bevisste på dette. Det er også viktig at utdanningene forbereder studentene på det arbeidet de skal gjøre på best mulig måte.
Tilpasninger må til
Kapstad anser studentenes bekymringer som et engasjement for det feltet de utdanner seg til.
– Det gir samtidig et signal om at den offentlige samtalen om barnevernet kanskje bør adresseres mer i utdanningene.
– Noen tjenester klarer seg bra selv om de ikke er så mange ansatte. Da handler det gjerne om organisering og arbeidsmiljø. Hvor stor betydning har dette sammenlignet med antall ansatte som vil frigjøre tid?
– Det er viktig at vi lærer av kommunene som lykkes godt med tjenestene de gir og ivaretakelsen av ansatte. I barnevernet stilles det stadig strengere krav til dokumentasjon. Det er viktig, men også tidkrevende. Det tar også tid å bygge relasjoner med barn og foreldre. Derfor kan man snu på spørsmålet og spørre: Hvor mange saker er det faglig forsvarlig at en saksbehandler har ansvar for? Selv med et tak på antall saker eller en bemanningsnorm vil det være nødvendig med tilpasninger etter sakskompleksitet og når det skjer uforutsette ting.
Flere saker
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud
Sosionom Ingrid og kollegene mister jobben
Brus og energidrikk har tatt over for kaffe blant særlig yngre arbeidstakere. Men skammer seg over at de drikker for mye i løpet av en arbeidsdag.
Hanna Skotheim
Hva heller du i deg for å holde ut på jobb?
Jeg tenkte at en mastergrad ville gi meg høyere lønn så jeg kanskje kunne kjøpe et sted å bo for meg og barna, sier Tonje Blomberg Møller. Nå frykter hun at det ikke vil skje.
Simen Aker Grimsrud

