Henriette K Sandven, overlege ved BUP Syd på Oslo universitetssykehus HF

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Kjære helseminister og barne- og familieminister. Gratulerer med nye jobber og velkommen til aktiv deltakelse i utviklingsarbeidet for barnevernsbarna. Deres omfattende behov setter systemene på hard prøve. Mange av sakene er svært sammensatte og tilsier ofte store, udekkede hjelpe- og omsorgsbehov. Barnevernsbarna trenger en skreddersydd oppfølging basert på en helhetlig forståelse av familiehistorikk, barnets ressurser og utfordringer. Systemet har gjennom mange år slitt med å skaffe seg denne grundige forståelsen, og å ikke minst sørge for at nødvendige og treffende tiltak for barnet og familiene settes ut i livet.

Som «nyansatte» kan dere to stille spørsmål og benytte muligheten til å tenke litt nytt, og det håper jeg dere gjør. Å investere i kloke tiltak for de aller mest sårbare barna i samfunnet vårt kan hindre mye lidelse og ikke minst gi oss som jobber i systemene en bedre sjanse til å lykkes.

Avdekke hjelpebehov

De siste årene har barnevernsbarnas situasjon kommet mer fram i lyset. Med barnevernsreformen får barn som barnevernet overtar omsorgen for, en lovfestet rett til å få en tverrfaglig kartlegging av sin helse. Disse kartleggingene vil med sikkerhet føre til at vi som jobber i helsevesenet får enda mer kunnskap, erfaring og kompetanse på området, men det vil også med sikkerhet føre til at det avdekkes ytterligere hjelpebehov rundt barna og deres familier. Kunnskapen vil forplikte.

Det er allerede budsjettert med kostnader for utredningene, men det er ikke budsjettert for økte behandlings- og hjelpebehov videre. Det er nesten så det blir et etisk spørsmål hvorvidt det er riktig å gjennomføre kartleggingene, dersom systemet ikke er rigget til å håndtere resultatene av dem.

Privat

Krevende for samarbeidet

Barnevernstjenestene er allerede svært presset, og barnevernsreformen medfører at kommunene skal ha et enda større ansvar for det enkelte barn og deres familier. Vi som jobber i systemet har allerede savnet at tiltak settes inn tidlig nok og i stor nok grad. Det er forståelig at pressede barnevernsledere avventer i det lengste med å godkjenne tiltak som koster mye til usikker nytte, når tjenesten er så hardt presset.

Vi kan potensielt ende opp i svært krevende situasjoner hvor psykisk helsevern anbefaler tiltak som barnevernet får ansvar for å stille opp med. Det vil være krevende for samarbeidsklimaet.

Sviktet dem

Jeg er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, og jobber som overlege i en travel poliklinikk. Mitt hovedengasjement har de siste årene dreid seg rundt barnevernsbarnas psykiske helse- og hvordan vi i psykisk helsevern bedre kan bistå dem og systemet de er en del av. Jeg har jobbet mye med barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner. Etter mange års arbeid med denne pasientgruppa, føler jeg stadig sterkere på at vi som system har sviktet dem- og at vi på mange måter kommer for sent til torgs. Det er synd først og fremst for det enkelte barnet, men det er neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt heller. Institusjonsplasseringer er svært kostbare tiltak og barna har en dårligere livsprognose sammenlignet med jevnaldrende. De fullfører i mindre grad utdanning, kommer sjeldnere ut i arbeid og de mottar oftere velferdsstønader som voksne.

Vanskelig å erstatte mamma og pappa

Jeg er opptatt av at vi som jobber i systemet må bli flinkere til å identifisere de barna som står i fare for å få lang fartstid i hjelpeapparatet. Vi må også jobbe intensivt samtidig som vi må jobbe med tunge nok tiltak mens disse barna fortsatt har et hjem, enten biologisk eller fosterhjem. Vi som system har sjelden mulighet til å tilby stabile og gode omsorgsrelasjoner som kan erstatte en mamma eller pappa. All forskning tilsier at barnas prognoser bedres betraktelig dersom de får vokse opp i et stabilt hjem. Dette betyr imidlertid at dugnadsarbeidet må fortsette og bevilgninger til utvikling av gode og tunge nok hjelpetiltak likeså.

Tidlig innsats

Oppfølging av barnevernsbarna er ikke bare barnevernets ansvar. Det er viktig at hele systemet aktiveres, fra helsestasjon/fastlege, skole/barnehage og psykisk helsevern. Det er tidvis for tette skott mellom tjenestene og en opplevelse av at barna tilhører den ene eller den andre tjenesten. En tidlig og intensiv innsats med samtidighet i tiltak fra flere tjenester, kan være det som sikrer barnet og familiene den nødvendige stabiliteten de trenger for å hindre ytterligere skjevutvikling. Stabile omsorgsgivere er selve nøkkelen i behandlingen, og vi som system må støtte omsorgsgiverne slik at de makter å stå i sine krevende omsorgsoppgaver over tid.