Fordi opplæringa i reglane som regulerer meldeplikt er alt for dårleg, er det stor fare for at lærarar som er usikre, blir påverka av personar som sprer feil informasjon, skriv innsendaren.
Neonbrand/Unsplash
Ingen vil ta tak i problemet med grunnlause meldingar til barnevernet
DEBATT: Det er eit stort problem at lærarar og andre ikkje varslar barneverntenesta om alvorlege tilfelle, men det forsvarer ikkje at meldingar blir sende sjølv om vilkåra for meldeplikt ikkje er oppfylte.
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Eg har lese saka Offentlig ansatte har for lav terskel for å melde til barnevernet, mener professor i rettsvitenskap, publisert på fontene.no den 20. januar. Her kjem det fram at professor Bente Ohnstad og Bufdir-direktør Mari Trommald er samde om at terskelen for å bryte teieplikta ved meldingar til barnevernet er høg; meldar må ha mistanke om alvorleg omsorgssvikt.
Trommald støttar imidlertid ikkje Ohnstad i synet på at grunnlause meldingar til barnevernet er eit problem. Bufdir-direktøren er rask med å flytte fokus over på sakene som barnevernet aldri fekk vite om; saker det meldar burde hatt «grunn til å tru», men likevel ikkje melde frå.
Det er eit stort problem at lærarar og andre ikkje varslar barneverntenesta om alvorlege tilfelle, men det forsvarer ikkje at meldingar der vilkåra for meldeplikt ikkje er oppfylte (grunnlause meldingar) likevel blir sende. Det hjelper ikkje barn som blir utsette for omsorgssvikt, at andre, uskyldige foreldre blir melde til barnevernet.
Trommald verkar forresten å vere av den oppfatning at ei melding som er lagt bort utan tiltak, ikkje er grunnlaus (fordi mange takkar nei til tiltak). Ho er forhåpentlegvis klar over at det er låg terskel for å tilby hjelpetiltak. At barnevernet avrundar ei undersøking med å tilby hjelpetiltak, stadfestar på ingen måte at meldinga var lovleg!
Saka er delt på Fontene si Facebook-side. Diskusjonen går varm, med over 200 kommentarar så langt. Om Trommald eller andre er i tvil om meldeplikta blir tolka rett, burde dei verkeleg ta ein titt i kommentarfeltet. Ein lærar sprer ivrig si subjektive tolking rundt temaet. Denne går ut på at sjølv om meldeplikta kun inntrer i dei alvorlege tilfella, står lærarar fritt til å dele også mindre bekymringar med barneverntenesta, så lenge dei melder som privatpersonar. Teieplikta gjeld jo ikkje i kontakt med ein annan etat som har teieplikt, må vite!
Eg har sjølv opplevd å bli grunnlaust meldt til barnevernet av ein person som ikkje hadde kjennskap til kva meldeplikta går ut på. Eg ønsker å vere anonym av omsyn til barnet mitt og deltar såleis ikkje i debatten på Facebook. Eg er ikkje sjokkert over utspela frå enkelte lærarar. Det eg er overraska over, er at ingen ser ut til å ha vilje til å ta tak i problemet, tross i at Ohnstad og fleire andre med juridisk kompetanse har løfta fram problemstillinga i media gjentatte gonger. Takk til Fontene for at de er med på kaste lys over saka!
Fordi opplæringa i reglane som regulerer meldeplikt er alt for dårleg, er det stor fare for at lærarar som er usikre, blir påverka av personar som sprer feil informasjon, blant anna på Facebook. Eg foreslår difor at Fontene freistar å komme i kontakt med dei som grovt har misforstått det å melde til barnevernet som offentleg tilsett. Ikkje for å «henge ut» nokon, men for å vise kva for nokre misforståingar som finst, og som truleg blir praktiserte.
Siste nytt
De ansatte ved Nav Årstad er fortsatt preget etter drapet på en kollega for snart to år siden, forteller både leder og tilltisvalgt. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet i Bergen: 25 ansatte har sluttet hittil i år
Hanna Skotheim
Steile fronter i kjønnsdebatten skremmer fagfolk: – Vi er redde for å krenke
Mye lest
John Kjetil Støle mener politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir.
Erling Slyngstad-Hægeland
John Kjetil har ofte vært frustrert på barnevernet. Nå blir han sosionom for å forstå dem bedre
Vi må forstå at det er skadelig å flytte barn så ofte som fem ganger, skriver Roar Lillebostad.
Colourbox/Privat