Solfrid Rød, redaktør i Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Dette er et debattinnlegg, det gir uttrykk for redaksjonens mening. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Fontene og tidligere leder av yrkesetisk råd setter saksbehandlere i gapestokk, og det skjer på et svært tvilsomt grunnlag, skriver FO Trøndelag i et debattinnlegg.

Bakgrunnen er denne saken: Tone Maria har klaget sju ganger til yrkesetisk råd på det hun mener er dårlig oppførsel fra ansatte i barnevernet

Tone Maria Grüning fikk støtte fra rådet alle sju gangene, men kommunikasjonen med barnevernet ble ikke bedre, snarere tvert imot.

FO Trøndelag skriver at Fontene ikke kjenner alle sider av saken og at grunnlaget for en barnevernssak ikke skal diskuteres i mediene. Det er viktig å understreke at Fontenes oppslag ikke handler om selve barnevernssaken og grunnlaget for den, men om barnevernstjenestens kommunikasjon med mor i etterkant av omsorgsovertakelsen.

Sentralt i presseetikken er at den som utsettes for kritikk skal få komme til orde med sin versjon. Mor har opphevet taushetsplikten, slik at barnevernsleder kan uttale seg til Fontene, men hun velger å ikke stille til intervju. Barnevernet har selvsagt, slik FO Trøndelag skriver, en plikt til selvstendig å vurdere hva de kan si, også når taushetsplikten er opphevet. Men vi har altså ikke bedt om kommentarer knyttet til sensitive opplysninger. Journalistens spørsmål til barnevernsleder er gjengitt i saken og handler om hvordan tjenesten følger opp internt når ansatte klages inn for yrkesetisk råd. Et annet spørsmål er «Har dere tillit til behandlingen yrkesetisk råd i FO gjør i slike saker?» Et relevant spørsmål når klager har fått støtte sju ganger uten at det fører til endring. Det er fullt mulig å svare på slike spørsmål uten å oppgi sensitive opplysninger.

FO Trøndelag tillegger Fontene motiver vi absolutt ikke har; «å henge ut konkrete barnevernsarbeidere». Ingen saksbehandlere er navngitt i denne saken, kun ledere. Den etiske standarden er et lederansvar, og det er lederes jobb å svare på kritikk.

Redaksjonens motiv er snarere å løfte saker som er viktige og relevante for våre lesere. Saken om Tone Maria Grüning er interessant av flere grunner. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har felt Norge i flere barnevernssaker. Norsk barnevern er, ifølge EMD, for dårlig til å følge opp foreldre som mister omsorgen og til å tilrettelegge for kontakt mellom barn og biologiske foreldre. Ny barnevernslov understreker nettopp barnevernets plikt på dette området. I tillegg har FO et yrkesetisk råd, som skal håndheve Yrkesetisk grunnlagsdokument, et sett med etiske retningslinjer som alle medlemmer plikter å følge.

Saken om Grüning handler nettopp om hvordan barnevernstjenesten følger opp og kommuniserer med en mor som har mistet omsorgen. Hun opplever å bli dårlig behandlet, og FOs eget yrkesetiske råd gir henne altså støtte hele sju ganger. Da følger en del interessante spørsmål: Hva betyr det å få kritikk fra yrkesetisk råd? Hva gjør ledelsen med kritikken? Hvordan blir den diskutert i personalgruppa? Får klager en unnskyldning? Lages det nye rutiner?

FO Trøndelag kommer også med sterk kritikk av tidligere leder av yrkesetisk råd, Jorunn Vindegg, som uttaler seg i saken. Hun beskyldes for å bryte taushetsplikten, og FO Trøndelag synes å være bekymret for at rådet uten videre omtaler medlemmer i mediene. Det er feil. Vindegg forsikret seg grundig om at mor tillater at hun som tidligere rådsleder uttalte seg i saken. Vindegg går heller ikke inn i selve barnevernssaken og grunnlaget for den. Men hun påpeker at den profesjonelle parten, altså barnevernet, har et særlig ansvar for å få kommunikasjonen på skinner. Vindegg gjør nettopp det FO Trøndelag oppfordrer til; hun holder den yrkesetiske fanen høyt.

Vindegg utleverer verken mor eller navngitte saksbehandlere, men gjengir rådets konklusjoner. Hun peker for eksempel på at saksbehandlere har innrømmet å ha løyet i denne saken. Bekymrer ikke det de tillitsvalgte i FO Trøndelag? Det framkommer i saken at en av de ansatte meldte seg ut av FO etter kritikk fra yrkesetisk råd. FO Trøndelag skriver i sitt innlegg at andre kan komme til å melde seg ut på grunn av Fontenes omtale. Mener FO Trøndelag at medlemmer kan velge å se bort fra yrkesetikken når det blir ubehagelig?

Det er lett å si seg enig med FO Trøndelag i at den yrkesetiske fanen må løftes høyt. Slik jeg ser det, innebærer det også åpenhet om brudd på yrkesetikken. Mange yrkesgrupper holder seg med både yrkesetikk og klageordninger. Leger, psykologer og advokater er kanskje de gruppene det er mest relevant for FO-ere å sammenligne seg med. Vi som jobber i mediene er mest kjent med vår egen selvdømmeordning; Pressens Faglige Utvalg (PFU). En redaksjon som felles i PFU plikter å publisere på godt synlig plass at den har brutt presseetikken. Det er selvsagt ubehagelig, men ikke minst viktig. Å erkjenne feil er vel ansett som første skritt mot å gjøre bedre vurderinger neste gang. Samtidig er det i noen tilfeller en form for oppreisning for mennesker som har blitt offer for brudd på yrkesetiske retningslinjer.

De ulike yrkesgruppenes ordninger fungerer ulikt, men har samme doble formål: De skal bidra til å holde oppe yrkesetikken blant yrkesutøverne og være en slags sikkerhet for mennesker som opplever seg dårlig behandlet av dem. Det siste er viktig nettopp fordi disse yrkesgruppene har stor makt. I det ligger muligheten til å påvirke menneskers liv, på godt og vondt.

«God praksis skapes gjennom å sammen løfte dilemma, diskutere praksis og legge til rette for dialog og samarbeid», skriver FO Trøndelag. Det høres ut som et seminar om yrkesetikk. Det er vel og bra, men det mangler noe viktig: Hvordan håndtere kritikk og lære av egne feil?

Yrkesetikk er noe av det viktigste et profesjonsforbund driver med, men å holde den yrkesetiske fanen høyt innebærer også åpenhet om at noen ganger går det galt.

Et viktig punkt i pressens yrkesetikk er å avdekke kritikkverdige forhold. Det har Fontene gjort i denne saken.