FO Trøndelag v/ Nils Karlsholm, leder FO Trøndelag, Arnhild H. Skaanes og Runa Hjertø, hovedtillitsvalgte Trondheim kommune og Solveig E. Tømmeraas, plasstillitsvalgt barne- og familietjenesten, Trondheim kommune

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meiningar. Du kan sende inn kronikkar og debattinnlegg til Fontene her.

FOs medlemmer, tillitsvalgte og yrkesgrupper vil og skal løfte den yrkesetiske fanen høyt. Sammen ønsker vi at FO skal være en pådriver for gode yrkesetiske diskusjoner, på en måte som styrker både fagutøvelsen og møtet med mennesker i vår yrkesutøvelse. Arbeidet FOs medlemmer står i krever at man daglig ser på egen praksis og stadig finner fram til best mulig praksis i samarbeid med barn og familier. Det er alltid rom for forbedring og det skal alltid være mulighet til å si ifra om møtet med barnevernet ikke oppleves slik det burde være. God praksis skapes gjennom å sammen løfte dilemma, diskutere praksis og legge til rette for dialog og samarbeid. God praksis skapes ikke ved at Fontene lager en gapestokk.

FO Trøndelag og tillitsvalgte i Trondheim kommune reagerer kraftig på saken som Fontene har skrevet om moren som har klaget sju ganger til yrkesetisk råd på oppfølging av saksbehandlere i barnevernstjenesten i Trondheim kommune. Foreldres mulighet til å si ifra er selvfølgelig avgjørende, men her opplever vi at Fontene og tidligere leder av yrkesetisk råd setter saksbehandlere i gapestokk og at det skjer på et svært tvilsomt grunnlag.

FO Trøndelag vil først og fremst understreke at vi har svært dyktige ansatte og medlemmer ansatt ved nevnte barnevernstjeneste og i andre deler av tjenesten i kommunen. De står i en krevende og tøff arbeidshverdag hvor fagutøvelsen utøves på grunnlag av stor kunnskap og lang og bred kompetanse innenfor barnevernsfeltet. Både FO Trøndelag og de ansatte er opptatt av at yrkesutøvelsen skal baseres på en solid faglig forankring og høy yrkesetisk standard.

Med bakgrunn i dette skapte artikkelen i Fontene både sinne og fortvilelse hos oss. I stedet for å få et fokus på hvordan vi kan få til god etisk standard, velger Fontene å publisere en artikkel som, etter vår mening, setter saksbehandlere i gapestokk og ensidig kritiserer forhold i en konkret sak, uten at de har full oversikt over hva som har skjedd. Fontene vet at ansatte i barnevernet ikke kan kommentere enkeltsaker i media. Det holder ikke å vise til at en av de berørte parter har opphevet taushetsplikten, da andre parter i saken ikke har gitt en slik fullmakt. Dermed virker det som at Fontenes motiv er å henge ut konkrete barnevernsarbeidere, noe de gjør på et sviktende faktagrunnlag.

Vi vet at partene i konfliktfylte barnevernssaker ofte har ulik oppfatning av hva som har skjedd og skjer. Partene vil naturligvis fremstille sine opplevelser som fakta. Hovedansvaret til barnevernet vil da være å vurdere hva som er til barnets beste. Barnevernets ansatte har plikt til å vurdere alle sider og utføre sitt arbeid til barnets beste. Grunnlaget for barnevernets arbeid i enkeltsaker kan ikke og skal ikke debatteres i media. Barnevernstjenesten har ingen plikt, og ofte ingen rett til, å opplyse alle fakta til yrkesetisk råd. Derfor blir et oppslag som dette i Fontene destruktivt og basert på svært manglende kunnskap.

Fontene oppleves som FO-medlemmenes fagblad og vi har et ønske om å være stolt over fagbladet. Slike artikler vil derimot føre til at medlemmene mister tilliten til sitt forbund og i ytterste konsekvens vil det føre til utmeldinger fra FO. Medlemmer ser Fontene som FOs talerør. Da vil en slik artikkel slå beina vekk fra det å oppleve å ha fagforeningen sin i ryggen i en tøff og krevende arbeidshverdag. Vi er klar over at Fontene jobber etter redaktørplakaten, men i denne saken opplever vi en skjevhet i grunnlaget for beskrivelsene som igjen gir et uriktig bilde av aktørene i saken.

Dette forsterkes ytterligere gjennom at et tidligere medlem av yrkesetisk råd kommenterer denne konkrete saken og hva som er sagt og gjort. FO Trøndelag har i lang tid vært skeptisk til yrkesetisk råds praksis rundt behandling av klagesaker mot ansatte i for eksempel barnevernstjenestene. Vi tok opp senest på FOs Landsmøte november 2019 at den praksis som har etablert seg i yrkesetisk råd er svært tvilsom. Yrkesetisk råd har ingen hjemmel til å innhente detaljerte opplysninger i konkrete barnevernssaker, og kan ikke kreve at saksbehandlere i enkeltsaker informerer om svært sensitive opplysninger. Å utgi den type opplysninger vil kunne oppleves å være strid med god yrkesetikk. Det vil derfor ikke være grunnlag til å foreta konklusjoner om yrkesetisk praksis i slike saker. Vi finner det også svært betenkelig, ut fra et yrkesetisk synspunkt, at tidligere medlem av yrkesetisk råd uttaler seg om konkrete saker rådet har behandlet, til media. Hvordan skal våre medlemmer kunne ha tillit til yrkesetisk råd hvis de risikerer i å bli hengt ut i media? Vi antok at medlemmer i yrkesetisk råd hadde taushetsplikt om enkeltsaker som behandles både under perioden de er valgt og spesielt når de har trådt ut av vervet.

Når dette er sagt vil vi også nevne at vi er kjent med at dagens yrkesetiske råd ikke har behandlet denne konkrete saken som Fontene har skrevet om. I tillegg er vi kjent med at det arbeides med å utarbeide nye retningslinjer for behandling av klagesaker i yrkesetiskråd som en oppfølging av det blant andre FO Trøndelag tok opp på landsmøtet i 2019.

– Yrkesetikk kreves mer enn noen gang, fordi det strammer seg til i velferdstjenestene

Som oppfølging av den konkrete saken i Fontene har vi ikke konkludert fra vårt ståsted hva vi skal gjøre videre. Om vi skal klage Fontene inn for Pressens faglige utvalg for brudd på god presseskikk og om vi vil sende inn klage på tidligere medlem til Yrkesetisk råd for manglende yrkesetisk vurdering, med tanke på ivaretakelse av den svakeste parten i denne saken, nemlig barnet det handler om.

Vi vil avslutningsvis igjen gjenta at vi er for fokus og diskusjon på fagutøvelse og et kritisk yrkesetisk blikk, både i Fontene og i yrkesetisk råd og i dialog mellom ulike parter i feltet. Vi ønsker også at det skal være rom for å peke på uheldige sider ved yrkesutøvelsen vår. Dette er en styrke for oss, men det må skje på en slik måte at vi i fellesskap kan utvikle god praksis og veilede hverandre på en hensiktsmessig måte. Bare på den måten kan vi ble enda bedre og gi menneskene vi møter gjennom vår yrkesutøvelse gode tjenestetilbud. Vi ønsker å både ha Fontene og yrkesetisk råd med på laget i å få de beste barnevernsarbeiderne vi kan få. Men da må vi ha en helt annen dialog en det Fontenes artikkel representer.