Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Uten selvjustis er vi ikke lenger et profesjonsforbund, sier Jorunn Vindegg, avtroppende leder i yrkesetisk råd.

Hun har sittet i FOs yrkesetiske råd siden 2002, de sistte fire årene som leder. På landsmøtet ble hun takket av for solid innsats.

Vindegg kom med en klar oppfordring til landsmøtet:

– Som profesjonsforbund har vi en forpliktelse til å holde orden i eget hus. Vi trenger et organ som følger med og påpeker når noe går galt, sa Vindegg.

Forslag om å fjerne klagebehandling

Hun er ikke delegat, og får ikke deltatt på landsmøtets diskusjon om rådets framtid. Den debatten kommer opp som følge av et forslag om å fjerne rådets klagefunksjon.

Som tidligere omtalt i Fontene, foreslo landsstyrerepresentant Mona Berger i høst å fjerne denne oppgaven. Hun mener det er feil at en fagforening skal behandle klager mot medlemmenes yrkesutøvelse.

Yrkesetisk råds oppgaver er regulert i FOs vedtekter, og det er bare landsmøtet som kan endre disse. Landsstyret har ikke innstilt på å fjerne klagebehandling, men oppfordrer til debatt om dette i kommende periode. Landsmøtet har siste ord, også i denne saken.

– Hvis mange mener at klagebehandling skal fjernes, er det verdt å utrede dette nærmere i neste periode. Men hvis landsmøtet vedtar det her og nå, mener jeg det er veldig feil. Uten selvjustis er vi ikke lenger et profesjonsforbund, sier Vindegg til Fontene på vei ut døra.

– FO bør slutte å behandle klager på medlemmenes yrkesetikk, mener flere tillitsvalgte

– Det er i møtene med folk det går galt

Det har vært en kraftig økning i antall klagesaker til yrkesetisk råd i de årene Vindegg har sittet i rådet. Hun har jobbet mye med å klargjøre hvilke klager de behandler, nemlig klager på måten de profesjonelle gjør jobben sin på.

– Og det er nettopp i møtene mellom de profesjonelle og brukerne av tjenestene det går galt. Det er ikke avgjørelsene folk klager på, det er måten de blir møtt på. Ofte handler det om at de ikke har blitt hørt, andre ganger at folk føler seg krenket, forteller Vindegg.

– Hvorfor er yrkesetikk viktigere enn noen gang?

– Fordi det strammer seg til i velferdstjenestene, med større og større krav til effektivitet og det å følge politiske føringer. Desto viktigere er det å holde de yrkesetiske verdiene høyt.

– Kritikk er ikke en dom over yrkeslivet ditt

Oppfordrer ledere til å svare grundig

De aller fleste klagene til rådet kommer fra foreldre som har opplevd å bli dårlig behandlet i barnevernstjenesten. Når rådet får en klage, ber de lederen for tjenesten fortelle sin versjon. Noen svarer utfyllende, andre svarer så knapt at det er vanskelig for rådet å komme med en uttalelse.

– Noen er takknemlige for anledningen til å reflektere over sin egen yrkesutøvelse, andre ser det som en dom over hele yrkeslivet sitt, sier Vindegg.

Hun oppfordrer ledere til å svare grundig når ansatte klages på.

– Noen ser på yrkesetisk råd som en byrde og reagerer voldsomt på faglig kritikk

– Individuelt ansvar kan ikke oppheves

De som vil fjerne klagebehandling fra rådets oppgaver mener at det er arbeidsgivers ansvar å veilede ansatte og ta nødvendige grep dersom ansatte ikke er skikket til å gjøre jobben sin. Den avtroppende lederen i yrkesetisk råd er ikke enig i at arbeidsgiver aleine kan ta det ansvaret.

Evnen til å reflektere over egen yrkesutøvelse- og etikk er grunnleggende for enhver profesjon, mener hun.

– Rådet legger til grunn at tjenesten er kollektivt ansvarlig. Men det er også nedfelt i det yrkesetiske grunnlagsdokumentet at det individuelle, profesjonelle ansvaret kan aldri oppheves. Enhver utøver har et selvstendig ansvar for å opptre i samsvar med den yrkesetiske standarden, understreker Vindegg.

• I disse tre bøkene kan du lese «fotfolkets» historier om hvordan det er å jobbe i velferdstjenestene