Rådsleder Jorunn Vindegg: – Noen ser på yrkesetisk råd som en byrde og reagerer voldsomt på faglig kritikk

Tekst: Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foto: Werner Juvik

– Meningen med yrkesetisk råd er selvjustis på vårt eget fagområde. Men jeg er usikker på om det fungerer. En del av de som blir innklaget gir uttrykk for at FO ikke bør behandle klager, sier Jorunn Vindegg (63).

Hun beklager det. Mens fylkesmannen, helsetilsynet og andre instanser vurderer om en klagesak gjelder lovbrudd, er FOs yrkesetiske råd opptatt av etikken.

– Nesten alle sakene handler om barnevern. Klagene vi får inn handler om måten folk har blitt behandlet på. Det er mellom mennesker det skjærer seg, sier hun.

Under FO-dagene sist høst, holdt hun innlegget «Hva gjør vi når noe går galt».

Ble overrent av klagesaker

Sosionomen har vært medlem av rådet i 17 år og har vært leder i denne landsmøteperioden. Hun tar ikke gjenvalg. Hun er studieleder på Institutt for sosialt arbeid ved Oslomet og synes det krever mye.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jorunn Vindegg er studieleder for sosialt arbeid ved Oslomet og leder i yrkesetisk råd i FO. Oppdraget er å behandle klagesaker og uttale seg om saker der det har gått galt.

Werner Juvik

– Jeg har for mye å gjøre og er ikke helt ung lenger, jeg kjenner på det, sier hun.

– Har det vært givende å være i rådet?

– Ja. Og jeg mener det er svært viktig for FO å ha et yrkesetisk råd. Å vurdere de etiske sidene ved jobben er en selvfølgelig del av all profesjonsutøvelse, sier hun.

Da hun overtok som leder i 2015 ble rådet overrent av klagesaker. Dette året meldte alle FO-medlemmene i en kommune seg ut, etter at rådet hadde uttalt seg kritisk til noe av det en ansatt skulle ha sagt i en barnevernsak.

– Da lurte vi jo på om de hadde skjønt hva rådets rolle er. Vi prøvde å få til dialog og ønsket å se på saken på nytt, men hun det gjaldt ville ikke snakke med oss. Når noen får en vurdering fra oss på at ting kunne vært gjort annerledes, er det som om de tar det som en dom over hele yrkeskarrieren sin.

Har avdekket løgn

Utmeldingene gjorde noe med henne.

– Jeg ble mer forsiktig med formuleringene etter det. Vi er avhengig av legitimitet blant medlemmene, ellers har vi ingen funksjon. Vi presiserer i uttalelsene våre at rådet tar forbehold og at vi vurderer sakene med den informasjonen vi har, understreker hun.

Hun har flere ganger reagert på at kommuner gir svært begrenset med informasjon i klagesaker. På henvendelser fra rådet svarer for eksempel barnevernsledere at de har «erfarne medarbeidere med høy grad av etisk bevissthet og at de ikke kan skjønne at det kan ha skjedd feil».

– Det er beklagelig når vi får så lite informasjon fra parten det blir klaget på, sier Vindegg.

En gang mottok rådet en innrømmelse om løgn i barnevernstjenesten. Det skjedde i en sak der en mor klaget til rådet syv ganger.

– Barnevernstjenesten påstod blant annet at moren hadde vært voldelig mot en av de ansatte, men det var ikke tilfelle. Hvorfor lyver de? Det spør jeg meg om!

Overfor denne moren gikk det også gang på gang galt med kommunikasjonen: De sendte brev til feil adresse, var unøyaktig med informasjon om møter.

– Da må man skjerpe seg veldig og legge seg i selen overfor personer som strever.

• Bare en av ti barnevernssaker i fylkesnemnda i Agder har sosialarbeider som fagkyndig

Møtte kritikk selv

Utenom klagesakene skulle hun ønske at rådet fikk flere problemstillinger til drøfting.

– Vernepleiere står i en del dilemmaer overfor personer med utviklingshemming og utfordrende atferd, men saker om dette får vi lite av. Det er et tankekors at vi heller ikke får klager eller dilemmaer fra brukere i NAV, sier hun.

Jorunn underviser ikke så mye i nåværende stilling, men har ansvar for videreutdanningen Vurdering av barnets beste, som inngår i kompetanseløftet til regjeringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jorunn Vindegg liker seg best i jobben som studieleder når hun er sammen med studenter og lykkes med at de blir opptatt av faget.

Werner Juvik

– Har erfaringen din fra rådet innvirkning på hva dere lærer studentene?

– Min kjepphest er at studentene må trene på å vurdere andres arbeid og gi konstruktive tilbakemeldinger. Det går jo ikke an å jobbe som sosialarbeider uten å få kritikk.

Da hun selv opplevde anklager etter en arbeidsmiljøundersøkelse, merket hun det fysisk. Hun lærte seg noen knep for hvordan man håndterer slikt uten å bukke under.

– Jeg måtte øve meg på ikke å la alt gå inn på meg. Mye handler om systemet man jobber i.

• Nav-ansatte får trusler om natta og skjelles ut på jobb

Mer spennende enn Frøken Detektiv

Jorunn har alltid jobbet i barnevernsfeltet. Hun har dessuten forsket på barnevern, vært leder av Norsk barnevernsamband og redaktør av tidsskriftet Norsk barnevern. Som barn "vokste hun opp" i Hallingdølen, lokalavisa i Ål. Faren var disponent, og Jorunn var ofte med på jobb. En av oppgavene var å legge innbetalingsblanketter i avisen. I dag er hun stolt aksjeeier i avisen og deltar på generalforsamlinger.

Hun tror det kan ha vært tanta som fikk henne til å velge yrket. Tanta var lærer og rådgiver på en ungdomsskole og fortalte historier om ungdommene når de var sammen i ferier.

– Vi pleide å si at hun var mer spennende enn Frøken detektiv. Hun har vært min inngang til sosialarbeideryrket, sier Vindegg.

Hotline til forbundslederen

Jorunn var i FOs ledelse fra 1995 til 2002. Etter at hun ga seg som tillitsvalgt, gikk hun inn i akademia. Hun tok hovedfag, og doktorgrad med avhandlingen Å forstå en familie (2011).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da Jorunn Vindegg ga seg som tillitsvalgt i FO på heltid i 2002, gikk hun inn i akademia. Hun har blant annet skrevet doktoravhandling om "Å forstå en familie".

Werner Juvik

– Budskapet i avhandlingen er at man må klare å fokusere på familien man står overfor. Man må ha vidsyn og reflektere over hva som er akseptable liv. Det rommet må ikke bli for trangt, sier hun.

– Hva betyr FO for deg i dag?

– Mitt ankerfeste i FO er faget. Derfor er det viktig for meg at FO legger til rette for fagutvikling.

Hun ruller en leppepomade med FO-logo over leppene og sier at hun jo kjenner forbundsledelsen godt. Da det var utfordringer med lønn på høgskolen, ringte hun rett til forbundsleder Mimmi Kvisvik.

– Da fikk jeg pent beskjed om å gå via min tillitsvalgte, sier Vindegg og humrer.

Skeptisk til språktesting

Jorunn er ivrig farmor til en toåring og engasjerer seg i språkstimulering og når barnet skal ha smokk. Hun sier hun er skeptisk til språktesting av alle treåringer i barnehager.

– Når vi blir opptatt av å observere alle barn, kan vi komme til å se avvik der det er alminnelige forskjeller, sier hun og forteller om en hallingdøl hun møtte i påsken.

– Han er bestefar til tvillinger på alder med mitt barnebarn. Vi kom i prat og han sa, «Dei prata ikkje så mykje dei, men det kjem nok». Det er en fin innstilling til hva som er normalt!

Også når hun leder rådet kan hun bringe opp assosiasjoner som tilfører diskusjonen perspektiv. På en sjarmerende måte kan hun hente seg inn med «Hvor var vi nå?»

– Hvordan er ståa i barnevernet, ut fra erfaringene du har?

– Overordnet kan vi ha tillit til at vi har et godt barnevern. Det er vanskelig å se til et annet land som har fått det til bedre. Men jeg er opptatt av at vi må klare å akseptere at det er flere måter å leve livet sitt på og at vi må bli bedre til å se de som virkelig trenger det. Det dukker stadig opp saker hvor man tenker «hvorfor har ikke noen sett dette før?»

– Støtter du #HeiErna-kampanjen?

– Det er vanskelig ikke å støtte den, men jeg tror at en norm for bemanning er vanskelig å sette. En barnevernssak er ikke en barnevernssak. Vi får heller aldri nok folk. Behovet er umettelig.

Yrkesetisk råd har mottatt innrømmelse om løgn i barnevernstjenesten. Jorunn Vindegg ber om skjerpings.

Werner Juvik

• Kaos ble orden da denne vernepleieren ble rektor