Kronikk
Én yrkesgruppe mangler i nesten halvparten av norske skoler
Det på tide med et ordentlig løft for forebygging, mener FOs Marit Selfors Isaksen.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
Skoletrivselen har gått ned, og flere vegrer seg fra å gå på skolen. Samtidig mangler svært mange skoler viktig kompetanse.
Medlem i arbeidsutvalget i FO og leder av profesjonsrådet for vernepleiere
NRK forteller mandag om sønnen til Kristin, som låste seg inne på do heller enn å gå på skole. Mens mange barn møter de første dagene på barneskolen med både iver og glede, løp han og gjemte seg.
Gutten fikk en diagnose, men ikke undervisninga han hadde krav på. Han endte med å bytte skole. Denne historien er ikke unik, den er et symptom på et system som ikke er rigget godt nok rundt barna.
En fersk rapport fra Utdanningsdirektoratet viser at skoletrivselen de siste 10 årene har gått kraftig ned. En tredjedel av skolelederne opplever at de har mangelfull kompetanse på skolen. Det er alvorlig.
Fire av ti skoler
Vi i FO organiserer sosialarbeidere. Blant dem er miljøterapeuter i skolen. De er en del av det laget rundt eleven mange snakker om, men for få faktisk har.
Miljøterapeutene jobber med skolemiljø. De har kompetanse på omsorg for enkeltelever, konfliktløsning mellom elever, oppfølging av elever med spesielle behov og oppfølging av enkeltelever opp mot samarbeidende tjenester i kommunen. De gir elevene psykososial oppfølging utenfor klasserommet, sånn at elevene kan konsentrere seg om fag når det er skoletime.
Mange skoler bruker miljøterapeuter, og ser hvordan de kan bidra til både skolemiljøet som helhet, og enkeltelevers situasjon. Likevel er det langt fra alle.
Tall som fagbladet Fontene har innhentet viser at bare seks av ti skoler har ansatte miljøterapeuter eller sosialarbeidere i dag. Det betyr at flertallet av norske skoler mangler denne sosialfaglige kompetansen i hverdagen. Dette bekymrer oss i FO veldig. Og det bør bekymre alle som er opptatt av barna våre, og vil ha dem godt gjennom skoleløpet.
Rapporten fra Utdanningsdirektoratet slår fast at trivsel på skolen er viktig for barn og unges læring og generelle livskvalitet. De skriver også at det kan synes som om sosial mistrivsel påvirker faglig trivsel mer enn omvendt, ettersom utrygghet gjør det vanskelig å lære.
Har du det vanskelig, går det utover læringen. Og er du flink på skolen hjelper ikke det nødvendigvis på hvordan du har det ellers i livet.
Trenger kompetanse
I norsk skole har det vært mye fokus på betydninga av lærerens kompetanse for elevenes læringsutbytte. Det er bra at vi har faglige gode lærere – det fortjener alle elever – men FO mener at det er mer enn fagfornying og gode lærere som skal til for at elever skal lære.
Lærere trenger tid og ressurser til å være nettopp lærere. Og for at skolen skal bli et trygt sted for alle barn så trenger skolen også ansatte med en bredere kompetanse, både knytta til diagnoser og ulike funksjonshindringer.
Skolen er ikke bare en læringsarena. Den er også en oppvekstarena. Vi trenger derfor miljøterapeuter, og de må få tid og rom til å identifisere og sette inn tiltak overfor barn som av ulike grunner sliter. Dette er god forebygging i praksis, som kan løse problemer før de får vokse seg større og dyrere å reparere.
Å bedre et læringsmiljø
Det er mange grunner til at barn ikke lærer – det kan være kognitive utfordringer, krevende hjemmeforhold som tar all fokuset bort fra det faglige, utrygghet, mobbing og utestenging. For å møte de ulike utfordringene trengs ulik kompetanse og det det må bygges lag rundt elevene som ivaretar dette.
Miljøterapeuter har mye av den kompetansen som trengs for å jobbe godt med skole og læringsmiljø.
Det handler om å se barn i sammenheng med miljøet de lever i og gi de noe mer enn ei dør å banke på.
Miljøterapeuter kan gjennom sin kompetanse forebygge og løse psykososiale utfordringer på et tidlig stadium. De har også kompetansen som trengs for å koble elever på andre tjenester der det er nødvendig.
Fontene skrev tidligere i år at bare fire av ti skoler har miljøterapeuter eller sosialarbeidere ansatt.
«Mange ser at det er billigere å ansette ufaglærte assistenter», sa skoleforsker Elin Borg til Fontene.
Vi veit ikke sikkert om situasjonen til Kristins familie ville vært bedre med flere miljøterapeuter.
Men vi veit at miljøterapeuter gjør det mulig for flere å gå på skolen. Fire av ti skoler er altfor lite. Derfor er det på tide med et ordentlig løft for forebygging.
I en tidligere versjon av denne teksten var det en feil, hvor det sto at over halvparten av skolene manglet miljøterapeut. Det riktige er altså nesten halvparten.
Flere saker
Foruten å være sosionom, er Jannicke Larsen kjent for å være en strikkenerd.
Simen Aker Grimsrud
Jannicke hadde drømmejobben på søppelbil, men endte opp som sosionom
Børge Erdal er seksjonssjef i Uteseksjonen i Velferdsetaten i Oslo kommune.
Hanna Skotheim
– Når utekontaktene mangler tillit, må vi jobbe med rollen vår
Joannahuset ser ut som et helt vanlig villahus til man ser gjerdet rundt. For å komme inn til administrasjonen må man gjennom to porter.
Hanna Skotheim
Til Joannahuset rømmer voldsutsatte barn alene
Ti år tilbake i tid var det flere norske barnevernssaker som involverte norsk-rumenske familier i Norge. Cristian Mungiu dukket ned i dem.
Eye Eye Pictures
Gullpalmeregissøren: – Jeg tar ikke side i barnevernssaken
Ansatte i Nav, barnevern og kriminalomsorg må få hjelp til å bearbeide belastninger, mener kursholder Synnøve Hammer.
Ole Martin Wold
– Sykefravær kan reduseres hvis man jobber systematisk med debrifing
De ser musikkvideoen «Sittin on the dock of the bay» hver gang de skal ha debrifing.
Ole Martin Wold


