Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Det samme skjer hver gang når de møtes til debrifing: De setter på musikkvideoen Sittin on the dock of the bay, hvor musikere fra ulike steder i verden spiller sin del av låten til Otis Redding.

– Sangen er signaturen, da kommer vi i riktig modus. Dette gir virkelig fellesskapsfølelse, sier jobbspesialist Tobias Gauslaa.

Ikke bare blålys

Det var han som tok ideen om debrifing til avdelingen. Da han tok master i organisasjonspsykologi ved NTNU, var han med på debrifing i Luftforsvaret, hvor soldatene bearbeidet inntrykk etter simulering av en krigssituasjon.

– Vi må bruke tid på å forstå hvordan arbeidet påvirker oss, sier Tobias Gauslaa.

Ole Martin Wold

– Debrifing forbindes med blålys-etaten og noe som gjøres etter voldsomme hendelser. Men vi må anerkjenne at vi på Nav-kontoret også står i belastninger over tid og at alle kan ha behov for å ventilere og restituere, sier Gauslaa.

Lederen var positiv

Han mener det er viktig at det er forankret hos ledelsen. Og avdelingsleder Kristin Pallesen har bestemt at de skal fortsette med systematisk debrifing. Dette har de holdt på med i tre år.

Det skjer sjelden vold og trusler i arbeids­hverdagen deres, men det å bearbeide jobben prioriteres likevel.

– Det handler om å vise omsorg og være til støtte for kollegene, sier Kristin Pallesen, avdelingsleder og sosionom.

Debrifingen er ikke for de store hendelsene, ifølge henne. Den handler om hverdagen, å kunne lufte smått og stort fra arbeidet og privatlivet.

Hver tredje uke

Hver tredje uke møtes kolleger i Nav Falkenborg i Trondheim til debrifing. Økta starter i et større møterom med alle i avdelingen til stede. De er jobbspesialister og skal støtte arbeidssøkende ut i jobb.

Tobias Gauslaa, Kristin Pallesen (midten) og Marit Kjøsnes Lorentzen.

Ole Martin Wold

De hører musikkvideoen før de fordeler seg i grupper på tre.

Når de går i gang med selve debrifingen i grupper er hensikten å legge ting fra seg i livet og hjelpe hverandre å bære opplevelser sammen. I debrifingen spør de hverandre: Hva gjør jobben med deg og meg?

Bedre yrkesutøvere

Etter å ha vært i grupper, møtes alle til oppsummering.

Totalt varer opplegget i halvannen time.

– Vi bruker også debrifingen til å se framover, ikke bare tilbake. Vi kan avklare forventninger, sortere ansvar, sier Gauslaa.

Han synes han lærer mye av å høre om hvordan andres verden er.

– Man kan bli usikker på egne vurderinger, det er viktig å høre at andre kan ha samme tanker. Vi blir bedre yrkesutøvere av dette, sier han.

Privatlivet spiller inn

Marit Kjøsnes Lorentzen, som er HR-rådgiver, forteller at også private forhold spiller inn i arbeidshverdagen og kan bli tema.

– Noen forteller om tidsklemme, rolleforviklinger, ansvarsfølelse, og etiske dilemmaer, sier Lorentzen.

Marit Kjøsnes Lorentzen på vei inn i møterommet hvor debrifingen starter.

Ole Martin Wold

Hun har tidligere vært jobbspesialist og vet at relasjonsarbeid over tid kan tappe krefter.

– Det er godt å bli lyttet ordentlig til, i noe annet enn overfladisk lunsjprat, sier hun.

Lorentzen mener det hjelper henne å rydde i hodet og i følelser.

– Man skjønner hvorfor man er sliten, provosert, eller glad. Hvis man er stresset, kan man få hjelp til å identifisere hva som ligger bak. Kanskje handler det om at man er fortvilet på vegne av en klient som ikke fikk jobben, sier hun.

Åpne spørsmål

Kollegene har trent seg i å stille åpne spørsmål, som «hvorfor tror du det er sånn du føler det?» og «hva har du behov for videre?»

De har blitt bedre kjent og opplever å løse oppgaver bedre sammen. Evaluering etter tre år viser at medarbeiderne er fornøyd og vil beholde ordningen.

Det har vært nedgang i sykefraværet ved Nav i Trøndelag, men avdelingsleder Pallesen understreker at de ikke har holdepunkter for å si at det skyldes debrifingen.

Kristin Pallesen

Ole Martin Wold

Samtidig forteller ansatte at det øker trivsel og trygghet.

– Det er nok for meg. Denne måten å snakke sammen på gir bedre forståelse for en selv og følelsesregisteret og man forstår lettere hvorfor andre reagerer som de gjør, sier hun.

Les også: – Sykefravær kan reduseres hvis man jobber systematisk med debrifing

Nedgang i fravær

Jan Arve Strand, avdelingsdirektør for Samfunn- og virksomhetsstyring i Nav Trøndelag sier at det er opp til lokale Nav-ledere å bestemme om det skal være debrifing og hvilke andre ordninger som bør prioriteres, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.

Likevel bekrefter han at de jobber med å etablere en mer systematisk praksis for debrifing og at arbeidslivssenteret til Nav har vært involvert.

– Målet er å gå fra debrif knyttet til enkeltstående alvorlige hendelser til mer systematisk og jevnlig kollegastøtte i hverdagen, sier han.

Særlig legges det vekt på støtte før og etter krevende brukermøter.

Sykefraværet har gått ned ved de 18 Nav-kontorene i Trøndelag de siste årene. Fraværet var over ti prosent, men er redusert til 7,3.

Strand mener det er flere faktorer som spiller inn enn debrifing.

– HR-miljøet vårt har gjort et godt arbeid sammen med ledere og medarbeidere for å styrke oppfølgingen av sykmeldte, samt forebygge sykefravær. Vi har også jobbet systematisk med beskyttende faktorer som innflytelse på eget arbeid, psykologisk trygghet og tillitsbasert ledelse. Vi må anerkjenne at vi på Nav-kontoret også står i belastninger over tid og at alle kan ha behov for å ventilere og restituere.

Det er andektig stemning når låta spilles i Navs lokaler.

Ole Martin Wold